Skip to main content
Foto: Privat

Hundrevis av klager om ville dyr på privat eiendom

Grevling og rådyr finner seg til rette i Bærums hager. Kommunen får stadig henvendelser fra fortvilte innbyggere som vil ha eiendommen sin i fred.

Budstikka har tidligere skrevet om både tiur, grevling, havørn og elg i Bærums mange nabolag.

Noen dyr viser seg å være mer plagsomme å ha på besøk enn andre, ifølge henvendelser fra innbyggerne til kommunen. 

Skogbrukssjef Nils-Erik Hirsch anslår at Bærum kommune mottar nærmere hundre saker i året, der henvendelsene gjelder ville dyr. 

Han kaller det et årlig fenomen.

– Det dreier seg mest om grevling, svaner og en del rådyr. I tillegg er det enkelte henvendelser om duer, mink, isfugl og andre spesielle arter. Eller hakkespetter, skjærer og måker som forstyrrer folks nattesøvn. Det er mange forventninger om at Bærum kommune skal ordne opp i utfordringer med vilt i byggesonen, sier Hirsch.

Det er mange forventninger om at Bærum kommune skal ordne opp i utfordringer med vilt i byggesonen
Skogbrukssjef Nils-Erik Hirsch

Rådyr spiser opp hagen

Hos Jorunn og Ludvik Sandnes på Blommenholm har rådyr bosatt seg i hagen.

– De bor her. Det er en bukk og en simle, herr og fru. Av og til er også nummer tre med. De er veldig tamme og nærgående, sier Ludvik Sandnes.

Han har henvendt seg til Bærum kommune i håp om å få hjelp med å fjerne dyrene fra eiendommen på Blommenholm.

Rådyrene har blitt et vanlig syn i hagen på Blommenholm.

Rådyrene har blitt et vanlig syn i hagen på Blommenholm.

FOTO: PRIVAT

– Vi fikk svar fra kommunen om at de kun kan hjelpe til dersom dyret er skadet. De kan ikke bistå med levende dyr, så vi må fortsette å plages av dem. De er jo veldig vakre, og naboen synes de er fantastiske å se på, men det nytter ikke hvis du ønsker å beholde hagen og plantene, sier Sandnes.

Han forteller at de allerede har prøvd flere triks for å hanskes med de uønskede rådyrene.

– Vi har måttet tildekke planter og trær, og har satt opp et gjerde for 30.000 kroner. Det hopper de galant over. Vi får dem ikke vekk. Nå har vi fått råd om å henge opp CD-plater, som blinker i solen. Vi får se om det hjelper, sier han.

Vi har satt opp et gjerde for 30.000 kroner. Det hopper de galant over
Ludvik Sandnes om rådyr i hagen

Grevling under plattingen

I Regattaveien på Fornebu er det en grevling som har funnet seg til rette. Dette er dens andre vår i nabolaget, der den har laget seg hi under plattingen til Kjersti Skåtøy.

– I fjor vår oppdaget vi at den hadde hi under vår platting, sier Skåtøy.

– Den gjør ikke så mye skade hos oss, men mest hos naboen, legger hun til. 

I løpet av påsken har nemlig grevlingen gravd opp store deler av gresset til nabo Nicolay Knudtzon.

Slik ser plenen ut etter at grevlingen var på besøk.

Slik ser plenen ut etter at grevlingen var på besøk.

Foto: Privat

– Plenen vår er ikke stor, og ungene liker å bruke den om sommeren. Nå ser det ikke ut som den kommer til å kunne brukes i år. Vi ber innstendig om at kommunen kan revurdere sitt standpunkt og likevel hjelpe oss å få den fjernet, skriver naboen til kommunen.

Til Budstikka bekrefter han at grevlingen fremdeles er «aktiv».

– Den gjør nytte for seg også, i den forstand at den tar mus og skadedyr. Men jeg synes det er veldig plagsomt å ha den under plattingen. Selv om den er sky er det jo et stort dyr, sier Skåtøy som også helst vil ha grevlingen vekk.

Ikke kommunens ansvar

– Bærum kommune har i utgangspunkt ikke ansvar for noe av dette. Vårt ansvar er begrenset til fallvilt av hjortevilt. Fallvilt er syke, skadde eller døde dyr. Vi har ikke ansvar for vilt i byggesonen eller fallvilt av småvilt. Så lenge hjorteviltet er friskt, som et rådyr som tusler rundt og spiser tulipaner, har ikke kommunen noe ansvar, sier skogbrukssjefen.

Her, under plattingen til Kjersti, har grevlingen laget seg hi.

Her, under plattingen til Kjersti, har grevlingen laget seg hi.

Foto: Privat

Han sier kommunen har mulighet til å bidra til skadefelling av individer av ulike arter, dersom to viktige kriterier er oppfylt: Det skal ha vært forsøkt å sette i verk tiltak for å unngå skaden, og det skal være skader som er, eller kan bli, av vesentlig økonomisk karakter.

– At rådyr spiser roser og tulipaner er ikke vesentlig skade. Grevling kan påføre vesentlig skade, men det er først når de begynner å grave og skade bygninger, ikke når de graver i blomsterbed og plen, eller lager dagleie under verandaen, sier Hirsch.

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.