Skip to main content

Her finner du fjordens mest forurensede sjøbunner

Sandvika har den nest mest forurensede sjøbunnen i Indre Oslofjord. Sedimentene, eller bunnen i området, er farget svart og lukter råttent egg.

Sandvika har den nest mest forurensede sjøbunnen i Indre Oslofjord. Sedimentene, eller bunnen i området, er farget svart og lukter råttent egg.

Foto: KIM VAN DER LINDEN

Sjøbunnene utenfor Sandvika og Lysaker er av de mest forurensede i Indre Oslofjord. Veier, elver, båthavner og gammel industri er blant hovedårsakene. 

Dette kommer frem i hovedrapporten til Fagrådet i Indre Oslofjord, skrevet av Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Nederst i saken kan du lese mer om de åtte stedene i Asker og Bærum som er mest forurenset.

Forskerne har undersøkt de såkalte «sedimentene», eller bunnforholdene, i 16 områder i Indre Oslofjord. Åtte av dem er i Asker og Bærum. 

– Vi har sett på risiko for spredning av forurensning fra sedimentene, risiko for skade på organismesamfunnet, for eksempel fisk og skalldyr, i nærheten av sedimentene og vurdert hvilken risiko sedimentene utgjør for oss mennesker, forteller Gøril Aasen Slinde, førsteforfatter av rapporten. 

Marion Børresen og Gøril Aasen Slinde fra NGI undersøkte i høst fjorden i Sandvika.

Marion Børresen og Gøril Aasen Slinde fra NGI undersøkte i høst fjorden i Sandvika. 

Caroline Berge Hansen (NGI)

Lukter råttent egg

En miljøutfordring felles for både Sandvika og Lysaker, er at småbåter og trafikk fra E18 virvler opp metaller fra massene i fjorden. Flere elveutløp bringer med seg forurensning. 

– I Sandvika er sedimentene farget helt svart og lukter råttent egg. Lengst inne ved Lysaker finner vi visuelt stygge sedimenter, men de er grå, ikke svarte, forklarer Slinde. 

NGI-forskerne finner mye av den organiske forbindelsen kalt «TBT» i Sandvika og Lysaker. Før ble TBT brukt som bunnstoff for å hindre groing under båten. I 2003 ble stoffet forbudt. 

– Siden det tar lang tid å bryte ned dette stoffet, og en del båter har fått påført bunnstoff før forbudet ble gjeldende, så er dette fremdeles et problem rundt småbåthavner, forteller Slinde.

Ved utløpet av Sandvikselva er det svarte sedimenter. – Kjemisk analyse viste at dette var blant de minst forurensede sedimentene innenfor dette delområdet, sier forsker Slinde.

Ved utløpet av Sandvikselva er det svarte sedimenter. – Kjemisk analyse viste at dette var blant de minst forurensede sedimentene innenfor dette delområdet, sier forsker Slinde. 

FOTO: Gøril Aasen Slinde (NGI)

Såkalt «PAH», som naturlig finnes i olje, dominerer forurensningsbilde i alle de undersøkte områdene i Indre Oslofjord. De største kildene til spredning i miljøet, er industri, vedfyring og veitrafikk. 

– Sistnevnte er nok årsaken til at vi finner relativt høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser i Indre Oslofjord, sier Slinde. 

Mer enn 1.500 båter har plass ved havna på Lysaker, som har den tredje med forurensede sjøbunnen i Indre Oslofjord. Både småbåter og rutetrafikk bidrar til å hvirvle opp de forurensede massene på sjøbunnen. Bunnen ved Lysaker er også forurenset fordi det ligger nært E18 og har tre elveutløp.

Mer enn 1.500 båter har plass ved havna på Lysaker, som har den tredje med forurensede sjøbunnen i Indre Oslofjord. Både småbåter og rutetrafikk bidrar til å hvirvle opp de forurensede massene på sjøbunnen. Bunnen ved Lysaker er også forurenset fordi det ligger nært E18 og har tre elveutløp.

Foto: KIM VAN DER LINDEN

– Kan havne på vårt matbord

Oslofjordens Friluftsråd mener avrenning til fjorden er alvorlig, særlig fordi det fører til nedslamming og formørking av vannmassene, og miljøgifter i fjorden. 

– Det er en kjempebekymring. Når fjordbunnen dekkes av avrenninger fra land og jordbruk, får vi algeoppblomstringer og en oksygenfattig fjord. Utslipp av septik (kloakk) fra fritidsbåter er i denne sammenheng også alvorlig, sier Dag-Roal Wisløff, rådgiver for marint liv i Oslofjordens Friluftsråd. 

– Hovedsakelig skyldes giftstoffene gamle og pågående synder, sier Dag-Roal Wisløff i Oslofjordens friluftsråd.

– Hovedsakelig skyldes giftstoffene gamle og pågående synder, sier Dag-Roal Wisløff i Oslofjordens friluftsråd. 

Foto: TRINE JØDAL

Wisløff er ikke overrasket over at det er områder langs de store tettstedene, deriblant Sandvika, som er mest forurenset. 

– Tett befolkede steder har konsekvenser for fjordene, som går utover dyrelivet og bunnlevende organismer. Ekstra alvorlig er det at disse miljøgiftene oppkonsentreres videre i næringskjeden. Til slutt kan miljøgiftene havne på vårt matbord, sier han.

Tett befolkede områder har konsekvenser for fjordene, som går utover dyrelivet og bunnlevende organismer.
Dag-Roal Wisløff, Oslofjordens Friluftsråd

Usikre på konsekvensene

Forsker Slinde vil poengtere at det ikke er stor risiko forbundet med funnene, men at de anbefaler å utføre ytterligere undersøkelser for å bestemme hvilke tiltak som bør settes inn i de ulike områdene.

– Når vi snakker om skadevirkninger, så handler det om eksponeringen over tid. Det er ingen akutt fare forbundet med resultatene fra undersøkelsen vår. Det er dosen en får over en lengre tidsperiode, som vil være avgjørende for om det vil ha skadelige effekter hos organismer og mennesker, sier Slinde.

Oslofjordens Friluftsråd har store opprydningsaksjoner. På denne ene høstdagen i november fant de seks kubikkmeter søppel, en haug av joller og flytebrygger.

Oslofjordens Friluftsråd har store opprydningsaksjoner. På denne ene høstdagen i november fant de seks kubikkmeter søppel, en haug av joller og flytebrygger. 

Foto: EVA GROVEN

Sveinar Kildal, som har ledet flere opprydningsaksjoner med Oslofjordens friluftsråd, tror ikke vi vet hvordan forurensningen ved fjordene reelt sett påvirker oss.

– Jo mer vi graver, desto mer sjokkerte blir vi over hva vi finner. Listene over farlige stoffer vi brukte før, er lang. Spørsmålet er hva vi vet nå, og hva etterkommerne våre vil tenke om oss.

Jo mer vi graver, desto mer sjokkerte blir vi over hva vi finner.
Sveinar Kildal i Oslofjordens Friluftsråd

Venter på ny rapport

Bærums politikere har fått flere orienteringer om rapporten fra NGI. Leder av utvalget for miljø, idrett og kultur, Dag Egil Strømme (H), kan ikke love at kommunen gjør noen grep ennå.

– Det er for tidlig å ta stilling til dette. Vi er nødt til å komme tilbake når vi ser en tiltaksplan i fase 2 av undersøkelsen. Det må også foreligge et kostnadsoverslag på hva det vil koste å rydde opp dette, sier Strømme.

Han mener det trolig ikke vil være Bærum kommunes ansvar alene å rense de forurensede massene.

– Andre får vurdere hva som kan gjøres, sier Strømme.

Et stykke utenfor utfyllingsområdet på Kadettangen i Sandviksbukta er sedimentene svarte og lukter vondt. – Her er det ganske forurenset, sier forsker Gøril Aasen Slinde ved NGI.

Et stykke utenfor utfyllingsområdet på Kadettangen i Sandviksbukta er sedimentene svarte og lukter vondt. – Her er det ganske forurenset, sier forsker Gøril Aasen Slinde ved NGI.

Foto: Gøril Aasen Slinde (NGI)

Klikk på de åtte ulike punktene i kartet under for å lese mer om forurensingen på hvert enkelt sted:

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.