Skip to main content

Bruker fem milliarder på nye rør – du betaler

Store deler av utskiftingen av rørnettet i Bærum går gjennom trange villastrøk hvor hager graves opp og dype grøfter sprenges ut tett inntil husvegger og kjellere. – Dyrt og krevende, sier tjenesteleder for vann og avløp i Bærum kommune, Knut Bjarne Sætre.

Store deler av utskiftingen av rørnettet i Bærum går gjennom trange villastrøk hvor hager graves opp og dype grøfter sprenges ut tett inntil husvegger og kjellere. – Dyrt og krevende, sier tjenesteleder for vann og avløp i Bærum kommune, Knut Bjarne Sætre.

Foto: TRINE JØDAL

En storstilt operasjon for å sikre drikkevann, utbedre kloakkrør og håndtere overvann er i gang i Bærum. Deler av ledningsnettet byttes ut.

Anleggsmaskinen løfter svarte rør ned i en stor grøft i villahagene i Ringkroken nær Bekkestua. Tjenesteleder for vann og avløp i Bærum kommune, Knut Bjarne Sætre, følger arbeidet.

– Jobben med å fornye og sikre rørene intensiveres i årene fremover. Det gjøres en rekke grep for å møte klimaendringene med mer ekstremvær, men det viktigste er å sørge for at innbyggerne får trygt og godt drikkevann, sier Sætre.

4.200 kilometer med kommunale og private vann- og avløpsrør ligger i bakken på kryss og tvers av veier, hager og tettsteder. Lengden av rør tilsvarer en kjøretur fra Sandvika til Monaco – og tilbake.

På slutten av 1800-tallet ble de første rørene lagt i bakken, men det underjordiske nettverket stammer hovedsakelig fra etter 1910. 

I snitt bruker folk i Bærum 140 liter i døgnet. Vannet som renner ut av springen hjemme hos deg eller på jobben har vært på en reise fra i Holsfjorden i Hole kommune eller Aurevann i Lommedalen.

Rundt 30 prosent av vannet sildrer ut av hull og sprekker i rør på veien.

I en rapport pekes det at det er særlig viktig å ha fokus på utskiftning av vannledninger av grått støpejern lagt i perioden 1920–1969 og ledninger med små dimensjoner av støpejern.

I en rapport pekes det at det er særlig viktig å ha fokus på utskiftning av vannledninger av grått støpejern lagt i perioden 1920–1969 og ledninger med små dimensjoner av støpejern.

Foto: EVA GROVEN

– Målet frem til 2030 er å redusere lekkasjene til under 20 prosent, dette skal skje blant annet ved å fornye 1,2 prosent av det 549 kilometer lange vannledningsnettet årlig, sier tjenesteleder Sætre.

I Ringkroken på Bekkestua følger beboer Marcel Michaelis arbeidene som pågår gjennom hagen hans.

– Da vi flyttet hit for fire år siden visse vi at det skulle legges nye rør her. Arbeidene er veldig inngripende og støyende, men det er noe vi må leve med, sier Michaelis som ser frem til at arbeidene blir helt ferdige i løpet av ett års tid. 

Det totale vannforbruket i Bærum har siden midten av 1990-tallet blitt vesentlig redusert. Vannforbruket i 2021 var 13,5 millioner kubikk, mot 20,4 millioner kubikk i 2003. I samme periode har befolkningen økt med 30.000 personer.

Det totale vannforbruket i Bærum har siden midten av 1990-tallet blitt vesentlig redusert. Vannforbruket i 2021 var 13,5 millioner kubikk, mot 20,4 millioner kubikk i 2003. I samme periode har befolkningen økt med 30.000 personer.

Foto: TRINE JØDAL

De neste 18 årene skal kommunen bruke nær fem milliarder kroner på å sikre vannforsyning, avløp og overvann. Regningen sendes innbyggerne med økte gebyrer.

Sender deg regningen

For å sikre penger til prosjektene øker avgiften på vann og kloakk med rundt 70 prosent frem til 2040.

Hvor mange kroner dette vil utgjøre for hver enkelt husstand er usikkert da det ikke finnes tall på hvor mange abonnenter summene skal deles på i fremtiden.

Kommunen viser til et eksempel på mulig utvikling ved å fordele samlet gebyrgrunnlag for vann og avløp per innbygger og det legges til grunn en jevn befolkningsvekst il 165.700 innbyggere i 2040, vil samlet gebyr per innbygger øke fra 2.702 kroner i 2021 til 3.518 kr i 2040.

Det er ikke bare kommunens rør som må vedlikeholdes og fornyes. I Bærum er det rundt 1.450 kilometer med private stikkledninger som er koblet til det kommunale nettet. 

Dette er fordelt på cirka 9.000 tilknytninger. Alle feil og utbedringer her er huseiers ansvar.

– Mange er ikke klar over dette. Folk som flytter i hus er forberedt på vedlikeholdsarbeid, men få er klar over at også vann- og avløpsrør må vedlikeholdes og noen ganger byttes ut. Det er ikke uvanlig at kostnadene kan komme på flere hundre tusen kroner, sier Sætre.

Bærum kommune jobber systematisk med overvannshåndtering.

Bærum kommune jobber systematisk med overvannshåndtering. 

Foto: Siri Vister, Skiforeningen.

Åpning av bekker

En annen stor utfordring for rørnettet er møte med klimaendringene. Hyppigere perioder med ekstremnedbør krever endringer. 

– Over en tredel av rørene er felles for kloakk og overflatevann. Det gjøres grep for å fjerne overvannet fra kloakken ved at det legges nye rør som samler opp overflatevannet, forteller Sætre.

Kloakken sendes til det store felles renseanlegget for Oslo, Asker og Bærum, VEAS på Bjerkås i Asker.

– Det er dårlig utnyttelse av ressursene hvis store mengder av det som havner på VEAS er overvann som ikke trenger å bli renset. Det er dyrt og teknisk krevende å separere kloakk og overvann.

Bærum kommune oppgraderer vann- og avløpsnettet. Gjennom villabebyggelsen i Nadderudveien går arbeidene mot slutten.

Bærum kommune oppgraderer vann- og avløpsnettet. Gjennom villabebyggelsen i Nadderudveien går arbeidene mot slutten.

Foto: Christian Brevik

Krevende i Østre Bærum

Spesielt i Østre Bærum er dette et problem hvor det var mange store utbyggingsprosjekter etter krigen hvor overvann og kloakk ble sendt i samme rør.

– I Vestre Bærum, hvor det er nyere utbygging, er rørnettet mer separert, sier Sætre.

Frem til 70-tallet ble bekker og elver lagt i rør for å hindre flom og for å skjule forurensning. Flere av elvene og bekkene er de siste årene er blitt åpnet for å ha bedre kontroll på flomsituasjonen ved ekstremvær.

Bekkestua og Gamle Ringeriksvei har vært utsatt for flom ved flere anledninger de senere årene. Målet med oppgradering av vann- og avløpsnettet i kommunen er blant annet å hindre lignende flomsituasjoner i fremtiden.

Bekkestua og Gamle Ringeriksvei har vært utsatt for flom ved flere anledninger de senere årene. Målet med oppgradering av vann- og avløpsnettet i kommunen er blant annet å hindre lignende flomsituasjoner i fremtiden.

Foto: KARL BRAANAAS

– Vi har et ønske om å åpne opp flere plasser, men på grunn av utbygging er det lite plass fordi det er bygdtett. Målet er å skape vannveier ved ekstremvær som fører vannet til elver, bekker og ut i fjorden uten at det skaper oversvømmelser. 

De siste 10 til 20 årene har forutsetningene endret seg og bekker og vann blir oftere og oftere sett på som en ressurs i form av rekreasjonselementer, flomdempings-magasiner og som leveområde for planter, dyr, fugler 

– Det blir viktigere for kommunen å sørge bedre håndtering av overvann når nye utbygginger planlegges, sier Sætre.

Håndtering av overvann i Bærum.
Håndtering av overvann i Bærum.
Foto: Illustrasjon: Bærum kommune
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.