Skip to main content

Bærums blomsterenger ble gresselig dyre

Blomsterengprosjektet til Bærum kommune var ambisiøst. Nå er det redusert og endret. Her slår Joran Bjerke en eng på riktig måte på Storøyodden, ett av fire steder som videreføres som ordentlig blomstereng.

Blomsterengprosjektet til Bærum kommune var ambisiøst. Nå er det redusert og endret. Her slår Joran Bjerke en eng på riktig måte på Storøyodden, ett av fire steder som videreføres som ordentlig blomstereng.

Foto: TRINE JØDAL

26 kommunale blomsterenger skulle spare miljøet og kutte utgifter. Nå er prosjektet kraftig nedskalert, etter at kommunen har betalt hundretusener for å kaste gress på Isi. 

På 26 kommunale plener skulle gresset få gro og humla suse fra 2018

Nå er det bare fire enger som fortsatt stelles som blomsterenger: Kolsåsparken, Bjerkelunden park, Kalvøya og her på Storøya. 

– Vi hadde altfor store arealer, og de arealene vi hadde var ikke egnet alle sammen. I etterkant har vi vært nødt til å revurdere både omgang og innsats, forteller konstituert avdelingsleder for park, landbruk natur og kulturvern i Bærum kommune, Henriette Seyffarth. 

Blant problemene avdelingen har støtt på, er feil jord og feil utstyr. 

Jord med for mye næring gir mye kraftigvoksende ugress som utkonkurrerer de sarte engblomstene. Blomstereng krever dessuten at gresset slås og bæres vekk. Slike slå- og samlemaskiner har Bærum kommune ikke eid, men leid, og det ble kostbart, forklarer Seyffarth.

Bærum kommunes blomsterengprosjekt fra 2018 ble for stort og for dyrt, og måtte nedskaleres. – Vi ser at engprosjektet har skapt stort engasjement for insektene i Bærum, og det er positivt. Sånn sett har vi jo lykkes, sier konstituert avdelingsleder Henriette Seyffarth

Bærum kommunes blomsterengprosjekt fra 2018 ble for stort og for dyrt, og måtte nedskaleres. – Vi ser at engprosjektet har skapt stort engasjement for insektene i Bærum, og det er positivt. Sånn sett har vi jo lykkes, sier konstituert avdelingsleder Henriette Seyffarth

Foto: Trine Jødal

– Oppsamlingen var veldig tidkrevende, og når fremmedarter frødde seg inn, måtte vi ha personell med kompetanse til å luke riktig. 

På toppen av det hele var gresset på tampen av sesongen for lite næringsrikt til å brukes til fôr. Det måtte kjøres på Isi og kastes – mot betaling. Kasting av hageavfall er gratis kun for privatpersoner. 

– Bare for Storøya betalte vi en formue for å bli kvitt det. Det dreide seg om mer enn 100.000 kroner per år for Storøyodden alene, opplyser Seyffarth. 

– Vi hadde nok en intensjon om at dette skulle være driftsbesparende i forhold til en plen som man slår hver uke. Men det er komplisert å få til en vellykket blomstereng. Vi har nedskalert for å få til bedre drift der vi satser, sier Seyffarth. 

Det er komplisert å få til en vellykket blomstereng.
Henriette Seyffarth

Redusert på Storøya

Storøyodden er en av plassene som fortsatt får full kommunal forpleining – luking, slått og oppsamling – bare at arealet også her er betydelig redusert fra 2018.

På Storøya var konsulent Joran Bjerke ute med slåmaskinen denne uka. 

I tillegg til engslagere som ryllik, engkvein, kløver og fuglevikke, observerte Bjerke den åkermånen, en liten gul en som kan havne på norsk rødliste. Dette er en oversikt over arter eller naturtyper som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge

Bjerke nevner også hjorterot og ormehode. 

– Det er jo arter som er karakteristiske i kystvegetasjonen. Hjorterot er veldig fin fordi det er mange insekter som liker den, forklarer Bjerke. 

Joran Bjerke har observert mange viktige blomsterarter før slåtten på Storøyodden.

Joran Bjerke har observert mange viktige blomsterarter før slåtten på Storøyodden. 

Foto: TRINE JØDAL

Resten er gressenger

Mange av de øvrige arealene som fikk prøve seg som blomsterenger, kalles nå gressenger. 

– Vi har fortsatt mange arealer som vi lar vokse hele sommeren og som slås på høsten, men vi definerer dem ikke som blomsterenger. Det er vakre gressenger som gir årstidsvariasjon, naturopplevelse, liv til fugler og insekter, men kanskje ikke like vakker blomstring med urter slik man gjerne ønsker seg. Disse engområdene er likevel viktige tilskudd til natur og opplevelser i friområdene, men for fuktige og næringsrike til å bli blomsterenger. I disse områdene samler vi ikke opp avklippet.

Ellers kan Seyffarth melde at publikum stort sett har sluttet å klage på at disse gressengene ikke lenger plenklippes, slik de gjorde sommeren 2018

– Nå får vi heller klager på at de blir slått, fordi folk er redde for at insektene ikke skal få mat. Men vi må slå dem, sier Seyffarth. 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.