Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg leste med interesse Budstikkas «Utsikten koster Alison (84) dyrt» 17. februar.
Nye skatteregler rammer Alison (84): – Skattetrekket har økt med 12 prosent på 10 år
Vi bor i et aldersvennlig Bærum hvor det oppfordres til stadighet om at eldre må få bo hjemme lengst mulig. Bærum er en flott kommune å bo i hvor tilbudet og tjenestene til hjemmeboende stadig blir bedre.
Å bo hjemme som eldre betyr mye for de som kan greie seg selv. Det øker gleden og livskvaliteten for mange og bidrar til bedre helse og større trivsel.
Men hvordan går det når utsikten fra der en bor, spiser opp pensjonen som er så velfortjent etter mange års arbeid?
De eldre som sitter med egen eiendom, har opplevd at pensjonen skrumper, fordi skattene øker, strømutgiftene øker, matvarene øker og alle spiser av pensjonen.
Skal enslige pensjonister i Oslo, Bærum og Asker jages på dør?
Dette får selvsagt følger, og de eldre med kun pensjon å forholde seg til, må selge boligen og flytte.
Dette fører selvfølgelig til at trivselen faller, helsa forringes, og en blir fortere syk fordi en blir mer mottagelig for sykdommer.
Hva skjer da? Jo. En vil komme til å trenge den kommunale hjelpen mer. Dette blir enda dyrere for samfunnet enn å øke skattene fordi man bor i et hus med utsikt.
Det er en skam at de eldre som har jobbet og spart et helt liv for å kunne ha det trygt hjemme, må selge fordi prisgaloppen i eiendomsmarkedet tar overhånd.
Jeg er svært interessert i å høre hvordan Budstikkas lesere ser på dette, og om en av politikerne kan uttale seg på vegne av de eldre.
