De seneste årene har det kommer flere norske studier om ufrivillig skolefravær/skolevegring.

De knytter utviklingen av ufrivillig skolefravær til skolerelaterte faktorer som mobbing og mangel på mestringsopplevelse.

I den seneste studien rapporterer foreldre at 83 prosent av barna har lav mestringstillit, og 76 prosent engster seg for spesielle fag.

Tidligere forskning har vist at 59 prosent av barna som har utviklet ufrivillig skolefravær, er eller har vært mobbet, 85 prosent er utrygge i skolen, og 40 prosent har en nevrodiagnose.

Budstikkas artikkel (02.11.22) om et barn som heller vil dø enn å gå på skolen, er et godt eksempel på hvordan skolerelaterte faktorer kan forårsake psykisk uhelse og ufrivillig skolefravær.

Både tilrettelegging for faglig mestring og et trygt og godt skolemiljø er i henhold til opplæringsloven skolens ansvar.

Perspektivet på ufrivillig skolefravær er ofte et individ- og familieperspektiv. Man leter årsaken til det ufrivillige skolefraværet hos barnet (diagnose, dårlig oppdratt) eller i familien (familieveiledning og råd som å presse barnet eller fremsnakke skolen).

Et godt barnevern i Bærum

Manglende kunnskap om barns reaksjoner på utrygge læringsmiljøer og nevrodiagnoser samt manglende kunnskap om lovverk har gjort at ikke alle barn i Bærumsskolen har fått eller får sine lovpålagte rettigheter.

I stedet for å tidlig tilrettelegge for mestringsopplevelser eller raskt reagere når barn opplever skolemiljøet som utrygt, så har man i Bærumsskolen i tilfeller truet med barnevernet eller meldt foreldre grunnløst til barnevernet.

Til tross for at Statsforvalteren tydeliggjorde for Bærum kommune allerede 2019 at kommunen ikke hadde rett forståelse av lovverket, så har praksisen med grunnløse meldinger fortsatt.

Det kommer frem blant annet i artikkelen «To års kamp for å få hjelp til sønnen» (08.07.22).

Nylig (7.11.22) sendte Statsforvalteren i Oslo og Viken ut et nytt brev til alle kommuner, også Bærum:

«Statsforvalteren understreker at en melding til barnevernstjenesten er et stort inngrep i familienes selvbestemmelse og rett til privatliv. I tillegg kommer den følelsesmessige belastningen ved å bli meldt og undersøkt. Når det meldes bekymring uten at det foreligger tilstrekkelig grunnlag i de kravene som stilles for at meldeplikten er oppfylt, og som dermed ikke har hjemmel i lov, utgjør dette et rettssikkerhetsproblem for familier.»

Brevet er undertegnet av avdelingsdirektør Grethe Hovde Parr og avdelingsdirektør Mari Hagve, sistnevnte tidligere barnevernsleder i Bærum kommune.

Det er urovekkende at barn i Bærumsskolen utvikler ufrivillig skolefravær grunnet skolerelaterte faktorer.

Barn har rett på et trygt og godt læringsmiljø. At skoler i disse sakene i tillegg har sendt ulovlige bekymringsmeldinger, er både brudd på taushetsplikten og en alvorlig rettssikkerhetsproblematikk.

Nå må vi få en forandring.