Skip to main content

Snart kommer dommen: – Jeg lengter etter ro

– Jeg lengter etter å kunne ta ansvar for meg selv og ta egne valg. Ikke være avhengig av andre, sier Mustafa Hasan som fyller 19 år i august.

– Jeg lengter etter å kunne ta ansvar for meg selv og ta egne valg. Ikke være avhengig av andre, sier Mustafa Hasan som fyller 19 år i august.

Foto: MAGNUS A. ROSS

Mustafa Hasan (18) fra Asker gikk i juni til sak mot Utlendingsnemnda (UNE). Ferien går med til å vente på dommen, trene og lage musikk. 

Solen skinner og Mustafa har hatt en kompis på overnatting. Sommerferien går til å vente på dommen etter rettssaken mot UNE, som vil ha ham ut av landet etter 13 år i Norge. 

– Jeg har ventet lenge og er lei av det – og veldig sliten. Etter rettssaken har jeg prøvd å være kreativ. Jeg jogger, trener intervall og spiser sunt, musikken betyr også mye. Jeg trenger å bruke tid på meg selv nå, ikke bare saken. 

Det ble fem lange dager i retten i juni. Første dag beskriver han som «grusom». Det var vondt å høre på motparten. Så gikk det bedre. 

– Advokaten min var flink og selv om jeg fikk bare 1 1/2 time, fikk jeg frem alt det jeg ville. Etterpå følte jeg meg tom. Da jeg kom ut, var det masse folk og kameraer. Jeg var litt ute av fokus og holdt på å bli påkjørt av trikken.

Ikke over

Videregående er fullført, 17. august fyller Mustafa 19 år. Skolekameratene tar førerkort, ferierer og reiser til ulike studiesteder. Selv om Mustafa vinner, får han ikke umiddelbart de rettigheter andre har. Da må saken opp i UNE på nytt. Taper han, er det heller ikke endelig.

– Om domstolen, på bakgrunn av fakta opp mot det juridiske konkluderer med at UNEs vedtak er riktig, respekterer jeg det. Men, vi sees i lagmannsretten, sier 18-åringen.

Innerst inne tror han at han får bli. Det samme gjør vennene, mener han.

– Saken handler om meg, men den er også en vekt på skuldrene til alle som er del av den. Jeg lengter etter fred, ro og kjærlighet. Vi fortjener det nå.

– Ikke lov å jobbe

Askers ordfører Lene Conradi (H) har gitt mye støtte til Mustafa, både i Budstikka og ved markeringer. 

– Jeg håper så inderlig at hans sak vinner frem, at han får sin sak vurdert på selvstendig grunnlag og får mulighet til å bli. Det er selvfølgelig knyttet uutholdelig spenning til dommen både for ham og familien. Det har vært et kontinuerlig press i mange år, særlig det siste året med stort medietrykk, sier Conradi som selv er jurist. 

– Jeg har flere ganger uttrykt at det eneste rette er at han får bli. Skulle han etter lovverket ikke få opphold, må man se på lovverket. Da er det noe som er galt. Jeg håper han kan få starte livet med blanke ark og senkede skuldre i forhold til det han har opplevd hittil i sitt 18-årige liv, sier hun og legger til:

– Det er mange enkeltskjebner hva gjelder lengeværende barn som faller mellom alle stoler i et system som virker rigid.

– Broren Abdel får bli, Mustafa må ut. Har Asker kommune gjort nok for Mustafa gjennom årene? 

– Jeg håper vi har gjort det vi skal ut ifra de rettigheter de har, etter at de ble alene i landet som mindreårige. Det er barnevernet som skal ivareta enslige mindreårige. Jeg har ikke grunnlag for å tro annet enn at de har blitt ivaretatt på en så god måte som mulig. Men jeg har ikke fra mitt ståsted kunnet gå inn i broren og Mustafas sak.

– Det som er et mareritt for meg, er kanskje som en drøm for andre. Mens jeg snakker med dere og blir tatt bilder av, lever andre i en krigssone. Mange har det mye verre enn meg, sier Mustafa Hasan.

– Det som er et mareritt for meg, er kanskje som en drøm for andre. Mens jeg snakker med dere og blir tatt bilder av, lever andre i en krigssone. Mange har det mye verre enn meg, sier Mustafa Hasan.

Foto: MAGNUS A. ROSS

– Vil dette bli gått gjennom for å se om det har vært en forsvarlig ivaretagelse?

– Nå håper jeg først og fremst Mustafa får samme muligheter som broren. Han har blant annet ikke lov til å jobbe, selv om han har ressurser til det.

Conradi er glad Mustafa har fått fullført grunnskolen og at det kan åpne for å studier i Norge. 

– Dommen vil kunne gi en avklaring på dette. Det kan gi ham mulighet til å fortsette å leve her med det språket og de menneskene han kjenner. Det er her han har sin identitet.

Har drømmer

Mustafa ser frem til et hyggelig avbrekk i helgen. Han skal besøke en kamerat som studerer i Stavanger. Når han er tilbake, er det kun dager til dommen offentliggjøres. Utsendelsesfristen er satt til 1. september. Det er fjerde gang på ett år han har «fått en dato». 

Mange spør også hvilke planer 18-åringen har.

Mustafa Hasan har fått mye støtte fra blant andre Julia Lysgaard. Selv om mange voksne har koblet seg på, mener han det var de unges stemme som startet bevegelsen mot utvisningen av mindreårige.

Mustafa Hasan har fått mye støtte fra blant andre Julia Lysgaard. Selv om mange voksne har koblet seg på, mener han det var de unges stemme som startet bevegelsen mot utvisningen av mindreårige.

Foto: Magnus A. Ross

– For å være ærlig, vet jeg ikke. Men jeg har drømmer. Den jeg tenker mest på, er søsteren min, Sara, som jeg ikke har sett på fire år. Denne er til henne, sier han og spiller av på mobilen: «Jeg skjønner du er trist, lovte deg at de ikke skulle ta oss fra hverandre. Se hvordan det er blitt, flytta til et sted hvor du ikke kjenner andre.»


Støtter uansett

Gruppene «Stopp utkastelsen av Mustafa» og «Kampen for Hasan-barna» har nå 50.000 medlemmer. 

– Nå er vi alle spente på dommen. Vi i støttegruppen håper Mustafa vinner frem i tingretten og at UNE omgjør vedtaket slik at han får opphold. Han fortjener rettferdighet etter en hel oppvekst med livet på vent. Vi vil fortsette å stå sammen med Mustafa, uansett hva som skjer fremover, sier støttespiller Julia Lysgaard. 

– Folk har støttet meg lenge før saken ble kjent. Ytringsfriheten i Norge er fantastisk. Det er ikke nok bokstaver i alfabetet til å uttrykke hva støtten betyr. Men de det gjelder vet det. 

– Hvordan opplever du medietrykket? 

– Alle vet hvem jeg er. Det kjennes rart når ukjente mennesker kommer bort og spør meg om moren min. Jeg vil svare alle, men det kan bli litt mye noen ganger.

Rundt 30 enslige barn har vært i landet i mer enn fem år og venter på utkastelse. 

– Jeg kjenner på et stort ansvar for andre i min situasjon. Taper jeg, vil jeg føle at jeg har gjort noe feil, selv om jeg ikke har gjort det. Men jeg vet at vi vil vinne til slutt. 

Budstikka har ikke lyktes i å få en uttalelse fra prosessfullmektig eller dommer i saken.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.