Det er støttegruppen i lokalmiljøet som samler inn penger for å dekke Mustafa Hasan (15) og lillesøsteren Saras (9) advokatutgifter, når utsendelsessaken nå ankes til Høyesterett.

Det er kun 15-årige Mustafa og en eldre bror som befinner seg i Norge nå. Storebrødrene er sendt til Jordan, mens moren flyktet fra Norge med lillesøsteren før jul, da anken ble avslått av lagmannsretten.

Årsaken til avslaget er at mor skal ha oppgitt uriktige opplysninger da familien kom hit for ti år siden. Mor og lillesøster befinner seg på et asylmottak i Tyskland.

LES OGSÅ: Nå må Mustafa ut av Norge

Advokat: – Meningsløst og urimelig

– Situasjonen for familien er prekær. Vi har fått nye opplysninger om situasjonen for brødrene i Jordan og er svært bekymret for at de to yngste også skal sendes til det vi mener er uforsvarlige forhold for disse, som ikke kan arabisk og har en mor som trenger helsehjelp. Før jul ba jeg UNE om å avvente tvangsutsendelse inntil vi har fått avklaring fra Høyesterett. Det er et kort tidsperspektiv. Men UNE har sagt nei. Det er meningsløst urimelig, sier advokat Nicolai V. Skjerdal i advokatfirmaet Hjort.

Trenger omsorgshjelp

– Saken hittil, både i Utlendingsnemnda og to rettsinstanser, har handlet om hele familien. De to yngste barna har langt sterkere tilknytning til Norge enn resten av familien. 15-årige Mustafa kom hit som seksåring, mens lillesøsteren er født og oppvokst her. Vi vektlegger også at de vanskelige forhold de vil møte i Jordan ikke er tilstrekkelig vurdert i tidligere prosesser, sier advokaten.

– Slik vi ser det, kjører myndighetene over to mindreårige barn med dampveivals, på grunn av noe de voksne har gjort. Når det gjelder mor, har hun opp gjennom hatt en stor belastning og har behov for hjelp fra helsevesenet for å kunne gi omsorg. Det jeg konstaterer som en eiendommelighet er at man antar at hun vil fungere bedre i Jordan enn i Norge, til tross for at alle er enige om at hun trenger omfattende hjelp, noe hun ikke vil få der, tvert imot, konkluderer Skjerdal.

Mener barna straffes

– Vi står i en situasjon hvor UNE selv i sitt vedtak legger til grunn at det er til de to yngste barnas beste å få være i Norge. Men UNE mener at barna likevel må sendes til Jordan fordi det har kommet frem at moren ga uriktig informasjon for 10 år siden om hvor hun var fra. Da var Mustafa seks år og Sara var ikke født. Mustafa og Sara har ikke gitt uriktig informasjon, og dermed sanksjoneres de for morens opptreden. Dette er brutal politikk som helt ser bort fra tungtveiende individuelle hensyn for barna. Mustafa og Sara er norske og tilknyttet Norge, understreker Skjerdal.

Viser til domstolene

– UNE har ikke funnet det nødvendig å gi tillatelse til å oppholde seg i Norge midlertidig til rettskraftig dom foreligger i denne saken. Dette vurderte vi senest 8. februar 2018. Dette er en sak hvor både UDI og UNE kom til samme resultat, og deretter er dette godkjent først av tingretten og deretter av lagmannsretten. Det er dermed fire instanser som nå har kommet til at resultatet i saken er riktig etter regelverket, sier seksjonssjef Iselin Rygen-Lande i UNE og fortsetter:

– Denne saken er anket til Høyesterett. Domstolen vurderer nå om saken skal tas inn til behandling der. Så lenge saken er til behandling i rettssystemet, ønsker ikke UNE å uttale seg konkret om vurderingene i saken. Det er det nå domstolene som skal gjøre.

Fokus på barna

Øyvind Trydal fra Asker, er far til en i Mustafas vennekrets og aktiv del av støtteapparatet rundt Mustafa.

– Når «Mor Norge» kaster ut to barn etter ni år pga innvandringsregulerende tiltak, mener vi at politikken som føres har godt for langt. Disse barna har til tross for en veldig utfordrende oppvekst integrert seg veldig godt i vårt samfunn. De og vi som er nær disse barna, fortjener at livet kan fortsette som før, sier han.

Disse barna har i utgangspunktet ikke bedt om å komme til Norge, nå som de har blitt norske og har slått rot i vårt samfunn ønsker de å bli. Vi kan ikke jage dem ut nå. Denne saken handler om to barns rett til å beholde det livet som vi i Norge har gitt dem. Denne gangen skal vi ensidig fokusere på barnas rettigheter ikke hva voksne har sagt eller gjort.

Også politikere fra Ap, Venstre og Høyre har engasjert seg i saken.

– Dette er en trist sak. Vi har påpekt fra Asker at barn bør skjermes spesielt i regelverket. Jeg vil oppfordre stortingspolitikere til å se på denne saken, sammen med andre saker der barn har vokst opp i landet og på mange måter etablert seg her – med venner, utdanning og nærmiljø, har ordfører Lene Conradi (H) uttalt tidligere om saken.

LES OGSÅ: Ap-topp: – Hjerterått å sende Mustafa (15) ut av Norge

Dette er saken

Familien kom til Norge i 2008. Budstikka skrev om familien i april 2012 da den midlertidige oppholdstillatelsen var kalt tilbake, og familien skulle sendes ut.

Vedtaket ble påklaget til Utlendingsnemnda (UNE), tre og et halvt år senere ble anken avvist. Familien har senere tatt saken først til tingretten og deretter til lagmannsretten, som avgjorde  at hele familien skal ut – bortsett fra Mustafas storebror (16) som får gjøre ferdig videregående.

Årsaken til at familien ikke får bli, skal være at moren ikke fortalte at de er jordanske statsborgere, men statsløse palestinere, som vanligvis har krav på mer beskyttelse enn jordanere.

Moren er fra Palestina og skilt fra barnefaren som bor i Jordan.

Saken er nå anket til Høyesterett.

 

Venner gir støtte

Budstikka har tidligere omtalt en digital diktbok Mustafa har skrevet, som nå er ute i papirutgave. Flere av vennene har bidratt i den nye boken med tekster. To av dem har blant annet skrevet dette til kameraten:

– Jeg tror ikke noen kan tenke seg hvor sterk du er, som jobber så bra med følelsene dine og tankene dine og fortsatt har energi til å være på skolen hver dag. Jeg håper at du vet at vi alle sammen er her for deg og at vi aldri vil svikte deg om du trenger noen å prate med.

– Vi skal få deg til å bli. Vi skal stå sammen om dette. Jeg vil ikke gå på skolen uten deg. Jeg vil bare legge meg ned og gråte. Dette er ikke rettferdig. Norge skulle være et fritt land. Vi skal redde deg, skriver en annen. 

LES OGSÅ: Hvorfor 18-årsgrense?