Skip to main content
Foto: Knut Bjerke

Først russetid, så rettssak for Mustafa Hasan

Mustafa Hasan (18) prøver å balansere skole og russetid før rettssaken mot Utlendingsnemnda som starter 14. juni.

Om nettene ruller den rosa Nesbru-russen «Hubba Bubba» med Mustafa Hasan og kameratene om bord. Det er kjempegøy, «helt kaos» – og slitsomt.

– Jeg har nesten ikke sovet, flirer Hasan.

I disse dager balanserer han russetiden med skole – og forberedelser til rettssaken mot Utlendingsnemnda (UNE) som starter i juni. Å være i en rettssak, er ikke som å bli intervjuet av mediene, påpeker han. 

– Det er skummelt. Jeg er 18 år, jeg vil feste, ikke sitte og bekymre meg for hva tre dommere tenker om meg. Jeg har ikke gjort noe galt.

Flere ganger har utsendelsesdatoen hans blitt flyttet. Foreløpig kan han bli til dommen har falt. 

Tilbake i oktober 2008 går seks år gamle Mustafa Hasan ned flytrappen sammen med sine fire storebrødre og høygravide mor. Luften er kald, snøen lyser opp vintermørket. Han bøyer seg ned og smaker. Det kalde smelter på tungen. Livet, slik han kjenner det, er over.

Mustafa Hasan er glad han har fått gjøre ferdig skolen og har søkt på studier i psykologi og musikk. Stipend får han ikke, uten oppholdstillatelse.

Mustafa Hasan er glad han har fått gjøre ferdig skolen og har søkt på studier i psykologi og musikk. Stipend får han ikke, uten oppholdstillatelse.

Foto: Knut Bjerke

– I starten følte jeg meg «lost». Jeg var yngst i søskenflokken, alle elsket meg mest. Plutselig var jeg en som så annerledes ut, jeg forsto ikke språket. Jeg hadde krøller og var overvektig. Jeg hadde ikke sosiale antenner og klarte ikke å få venner. Jeg husker hvor dum jeg følte meg, sier Mustafa Hasan, snart 13 år etter han kom til Norge.

Som tiåring begynte ting å løsne. 

– Jeg begynte å snakke mer, spørre mer. Jeg begynte på fotball og jeg fikk venner. 

Samtidig blir familiens midlertidige oppholdstillatelse i Norge trukket tilbake. Etter det har Mustafa Hasans liv handlet mye om opphold – eller ikke. 

Mustafa Hasan har alltid elsket å være på fjorden med venner.

Mustafa Hasan har alltid elsket å være på fjorden med venner. 

FOTO: PRIVAT

– Jeg vil ikke være en som klager når andre dør av bomber. Men det skulle ikke vært sånn at noen kan leve hele barndommen uten rettigheter, uten ID, uten foreldre og et vanlig liv. Jeg har løyet til mange og sagt det går bra. Men inni meg er jeg både natt og dag. 

Bakgrunnen for utkastelsen var at moren sa hun var fra Palestina, men unngikk å nevne sitt jordanske statsborgerskap ved ankomst til Norge. Moren hevder hun ble tvangsgiftet til Jordan i 1985 – og at det var først da hun flyttet dit. UNE hevder hun har gitt uriktige opplysninger om bakgrunn, opprinnelse og identitet. Dette mener forsvareren kan motbevises. 

Da Mustafa Hasans mor ble gravid for åttende gang, skal hun ha flyktet fra ektemannen til Norge med sine fem mindreårige barn. To eldre sønner ble igjen i Jordan. Forsvareren Nicolai Skjerdal sitter nå på dokumentasjon, som ifølge ham viser at moren har vokst opp i Palestina og at hun ikke har levert inn falske dokumenter. 

Dessuten er advokaten tydelig på at Hasans sak må behandles uavhengig av morens, selv om hennes historie er grunnlaget for utkastelsen. 

I mellomtiden feirer Mustafa Hasan russetid. Selv om han ikke har mulighet til å bidra økonomisk, ville kameratene ha ham med på bussen. 

– Han har vært med i gjengen fra ungdomsskolen – og er det fortsatt. Vi vil at han skal få en pause fra saken og ha det gøy. Det er jo det russetiden handler om. Men det henger over oss alle sammen, selvfølgelig, sier kameraten Karl Trydal. 

Jeg er 18 år, jeg vil feste, ikke sitte og bekymre meg for hva tre dommere tenker om meg.
Mustafa Hasan (18), elev på Nesbru videregående skole.
Emil Lunde, og Mustafa Hasan er fornøyd med russebussen Hubba Bubba. Men tanken på rettssaken preger dem.

 Emil Lunde, og Mustafa Hasan er fornøyd med russebussen Hubba Bubba. Men tanken på rettssaken preger dem. 

Foto: KNUT BJERKE

Under oppveksten har Mustafa Hasan tidvis bodd hos venner og i regi av barnevernet.

 Å leve et liv med utkastelse hengende over seg, gir mange tanker.

– Når du blir behandlet annerledes, blir du annerledes. Du sier til deg selv at du ikke er like mye verdt og bygger opp en forsvarsmekanisme. Ikke at du er i konstant frykt, men du blir hele tiden minnet om det som ikke er bra. Det preger måten du forholder deg til andre på.

Hasan-familiens støttespiller, Julia Lysgaard Shirazi, ble kåret til «Årets bankende hjerte 2020» av Budstikkas lesere.

Hasan-familiens støttespiller, Julia Lysgaard Shirazi, ble kåret til «Årets bankende hjerte 2020» av Budstikkas lesere. 

Foto: KARL BRAANAAS

Hasan bruker musikken for å formidle følelser. Singelen «Hva er det som skjer» har snart én million nedlastinger og nylig ga han ut «Hele veien hit». Låten «Vente og se» slippes snart. 

– Den psykiske delen gjør det vanskelig for meg å leve i Jordan. Vinner jeg, får jeg rettferdighet og kan begynne på livet. Her kan jeg få hjelp til å bearbeide det jeg har opplevd. I Jordan er det ikke et velferdssamfunn på samme måte. Bare tanken på å måtte leve der, er traumatiserende.

Som liten drømte han om å bli politimann. Ellers husker han lite fra barndommen i Jordan. Familien bodde i en lavblokk, der husene sto tett. Derfra var det en lang bakke opp til skolen og en lekepark der barna løp barbent på den lysebrune grusen.

Mustafa Hasan har gitt ut diktsamling og er selvlært musiker.

Mustafa Hasan har gitt ut diktsamling og er selvlært musiker.

Foto: TRINE JØDAL

– Jeg husker det var lyder over alt. Trafikk, tuting, roping. Nå ligger det i underbevisstheten som en gammel drøm, en følelse bare. Innimellom får jeg en slags «déjà vu». Lukter kan gi meg minner, spesielt under Ramadan.

Da et flertall av Asker-politikerne ga Hasan sin støtte i 2020, eksploderte saken i riksmediene. «Det er hjerterått», sa Askers ordfører Lene Conradi (H). Hun skrev brev til UNE, justiskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen – og hun holdt appell utenfor Stortinget: «Mustafa er like mye askerbøring som meg». 

Stortingspolitiker Karin Andersen (SV) tok saken opp i Stortinget. Hasan opplevde støtte og varme fra hele landet, også fra en rekke kjendiser som Karpe, Martin Ødegård og NRKs Yousef Hadaoui.

En epoke er snart over for avgangselevene Mustafa Hasan og Tobias Januszczak på Nesbru videregående skole.

En epoke er snart over for avgangselevene Mustafa Hasan og Tobias Januszczak på Nesbru videregående skole. 

Foto: NINA ABRAHAMSEN

Hvor mange tv-sendinger, avisartikler og innlegg i sosiale medier det har blitt med Hasan som tema, har verken han eller støttegruppen oversikt over. 

– Det å bli anerkjent så sterkt har aldri vært forventet. Etter alt dette, føler jeg meg heldig. Selv om det har vært slitsomt, kan jeg ikke klage. Mange blir «cocky» når de får så mye oppmerksomhet. Det viktigste for meg er å ta imot kjærligheten og være takknemlig. Jeg håper dette også kan hjelpe andre enn meg.

Mustafa Hasan gjestet på NRKs fredags-talkshow Lindmo i januar.

Mustafa Hasan gjestet på NRKs fredags-talkshow Lindmo i januar. 

Foto: Naglestad/NRK

Hvordan fremtiden blir, er vanskelig å se for seg. 

– Min drøm er å oppnå fred, kjærlighet og frihet. Frihet på en sånn måte at jeg kan velge ting selv. Jeg vil gjerne jobbe med noe der jeg kan gi, som gjennom musikken. Jeg ønsker meg familie og barn – og til slutt å bygge meg et hus, kanskje på en øy. 

Støttespilleren Julia Lysgaard Shirazi frykter det har gått prestisje i saken.

– Jeg er redd for at UNE har låst seg fast i sitt standpunkt og gått i forsvarsposisjon. Jeg skulle ønske at de var åpne for å se Mustafas sak adskilt fra morens sak, og at de også innser at UNE selv har gjort feil i saken ved at mange av påstandene mot moren er uriktige, sier hun. 

Mai 2021: Mustafa har akkurat kommet hjem fra skolen. I går satt han til langt på natt med norskoppgaver. I Jordan vil han verken kunne lese eller skrive språket.

Mustafa Hasan feirer med kameraten Karl Trydal. – Vi vil gi ham en pause fra saken, sier kameraten.

Mustafa Hasan feirer med kameraten Karl Trydal. – Vi vil gi ham en pause fra saken, sier kameraten. 

Foto: KNUT BJERKE

Om han blir sendt ut, må han melde seg til tjeneste i den hasjimittiske hæren umiddelbart etter ankomst, har han fått beskjed om.

Medelevene på Nesbru har samlet tusenvis av underskrifter. Rektorer og lærere har gitt sin støtte. Vennene har laget film for å vise hans mange sider. Støttespillerne i «Kampen for Hasan-barna» er registrert i Brønnøysundregistret. Nå planlegger de nye arrangementer. 

– Når jeg våkner hver dag, minner jeg meg på at det er mennesker som har meg og familien min i tankene. Jeg kan aldri få gitt tilbake det de gir. Dette viser hvem som egentlig er familien min. Hadde det ikke vært for støtten jeg har fått, hadde jeg ikke vært her nå. Aldri.

Begrunnelsen for hvorfor UNE fastholder at Mustafa Hasans vedtak er korrekt og gyldig, vil bli forklart detaljert i retten, skriver Terje Østraat, avdelingsleder i UNE, i en e-post til Budstikka.

– Vi forstår at han opplever situasjonen sin som vanskelig. Slik er det i veldig mange av sakene vi behandler. Likevel, oppdraget er å fatte de vedtakene våre beslutningstagere kommer til at er riktige ut fra regelverket og opplysningene i saken.

Østraat sier UNE hverken skal gi etter for press, eller la det gå prestisje i sakene.

– UNE-historien er full av saker med stor medieinteresse hvor UNE har opprettholdt tidligere avslag eller etter hvert gitt en tillatelse, alt ettersom hvordan beslutningstagerne våre vurderer sakenes innhold og utvikling.

– De fleste gangene UNE-vedtak blir kjent ugyldige i rettskraftige dommer, blir det deretter gitt tillatelser. Men ikke alltid. Det hender at retten for eksempel finner mangler i en begrunnelse uten å konkludere med at resultatet skulle vært annerledes. Hvis ikke retten har konkludert med hva resultatet skulle blitt, er det fortsatt opp til UNE å vurdere dette.

Saken om Hasans rett til å bli i Norge er uavhengig av morens sak, mener Mustafas advokat Nicolai Skjerdal.

– Det er min oppfatning at avslaget på hans søknad om oppholdstillatelse er ugyldig av flere grunner og alle våre angrepspunkter vil bli tema under rettssaken, skriver han i en e-post.

– Jeg konstaterer at UNE mener at Mustafa ikke under noen omstendighet har tilstrekkelig tilknytning til Norge, og at han heller ikke har hatt noen beskyttelsesverdig forventning om å få være i Norge. Det er en oppfatning jeg finner like oppsiktsvekkende som den er rettslig uholdbar.

Psykolog Jorunn Gran mener det er usunt for ungdom å leve med en uavklart fremtid. For alle, men enda mer for barn.

Gran er psykologspesialist ved RVTS Midt (De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) har hjulpet flere barn, unge og deres fagpersoner, som enten vet de blir kastet ut når de blir 18 år – eller som venter på svar fra utlendingsmyndighetene.

Selv om alle historier er forskjellige, ser psykologen flere fellestrekk:

– De er i en livsfase der de skal finne ut av identitet, vennskap, selvstendighet, samtidig som de har en usikkerhet trykkende over seg. Det er ødeleggende for den psykiske helsen å leve i limbo. Å være tenåring, er krevende nok i seg selv.

Hun sier bekymringene gjør det vanskelig å bare være barn som skal leke, lære og utvikle seg.

– Livene deres preges ofte av depresjon, håpløshet, lite konsentrasjon og søvnvansker. Mange har hodet sitt et annet sted. Å være årvåken på at et negativt vedtak kan komme, er veldig til hinder for å være til stede her og nå. Bare glimtvis er de i et vindu der de klarer å lære eller være sosial.

Hun påpeker at medfødte egenskaper, personlighetstrekk, og ikke minste hvilke tidligere opplevelser de har av tap og traumer, har stor innvirkning på hvordan de unge takler det.

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.