Utvalg om politiet innsats under terrorangrepet på Skui: – Gikk for lang tid
Utvalget som har gransket PST og politiets innsats mener det tok for lang tid før politiet var fremme da meldingen om angrepet på Al-Noor-moskéen kom.
Rapporten, som ble lagt frem torsdag, blir levert til politidirektør Benedicte Bjørnland, PST-sjef Hans Sverre Sjøvold, og politimester Beate Gangås i Politidirektoratets lokaler i Oslo.
Det er den danske terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen (47) som har ledet evalueringen av politiets og PSTs håndtering av terrorhendelsen 10. august i fjor. Hun oppsummerte tre hovedspørsmål under pressekonferansen torsdag:
- Utvalget mener PST og politiet burde delt sin skjerpede trusselvurdering med norske moskeer og andre trusselutsatte grupper.
- Utvalget tror ikke terrorangrepet kunne vært avverget hvis PST hadde vurdert tipset mot Philip Manshaus annerledes.
- Utvalget mener politiet kunne vært raskere fremme til Al-Noor Islamic Centre.
Utvalget mener politiet kunne vært raskere fremme til åstedet.
Operasjonssentralen ble varslet klokken 16.07. Ikke før klokken 16.29 ble Philip Manshaus pågrepet i bønnerommet.
– Aksjonsviljen var stor, men likevel gikk det for lang tid før politiet var fremme, sier Dalgaard-Nielsen.
Utvalget er kritiske til forståelsen av situasjonen som hersket på operasjonssentralen. De mener politiet skulle lest ut en samhandlingsmelding til nødetatene om at det var fare for livstruende vold.
Ikke lokalkjent
Utvalget peker på fem årsaker til at det tok om lag 20 minutter før den første politipatruljen kom frem til moskeen:
- Alle patruljebilene som var på vakt, med unntak av én, tjenesteoppstart på Majorstua politistasjon og dermed lang reisevei til langt vest i politidistriktet.
- Det ble ikke gjort en foreløpig utlesning av oppdraget. Dermed gikk det over fire minutter før operasjonssentralen leste ut oppdraget til patruljene, noe som var nesten to minutter lengre enn gjennomsnittet for hasteoppdrag i perioden juli-september 2019.
- Den nærmeste patruljen ble bedt om å avvente.
- Det ble ikke lest ut PLIVO-melding (nødmelding om livsfare, journ.anm.) over sambandet. Dersom det hadde skjedd ville det trolig medført at den nærmeste patruljen umiddelbart hadde dratt til moskeen.
- Den første patruljen som kom til moskeen valgte ikke det raskeste rutealternativet da de startet sin utrykning. Basert på politiets egne undersøkelser, anslår utvalget at rutevalget alene forsinket patruljen med 4-5 minutter.
«Utvalget mener det ikke er grunn til å kritisere patruljen for valg av rute da de ikke var lokalkjent og derfor støttet seg på google maps.», heter det i rapporten.
Erkjenner lang responstid
Evalueringsutvalget har blant annet sett på hvordan PST har håndtert tips og trusselvurderinger, samt hvordan den operative politiinnsatsen fungerte i forbindelse med moskeangrepet.
Politimester i Oslo politidistrikt, Beate Gangås, erkjenner at politiet burde kommet raskere frem.
– Det er ingen tvil om at responstiden skulle vært kortere. Flere uheldige omstendigheter førte til at det tok for lang tid, sier Gangås på torsdagens pressekonferanse.
Under rettssaken mot Philip Manshaus forklarte Mohammad Iqbal (77) seg i detalj om hvordan han overmannet terroristen, og basketaket som pågikk mens de ventet på politiet.
– Jeg har stor forståelse for at det oppfattes som uendelig lenge for noen som har overmannet en bevæpnet gjerningsperson. Terskelen for å trykke på den røde knappen må være lavere, sier politimesteren.
Kritisk til PST-vurdering
PST-sjef Hans Sverre Sjøvold uttalte at rapporten har mange og relevante læringselementer, blant annet når det kommer til hvordan sikkerhetstjenesten skal kommunisere trusselvurderinger.
Utvalget er kritisk til tidspunktet PST hadde planlagt å offentliggjøre den nye trusselvurderingen.
«Beslutningen om å offentliggjøre den endrede trusselvurderingen mandag 12. august var uheldig, med tanke på markeringen av den muslimske høytiden Eid al-Adha startet den 11. august, og at PST i samme trusselvurdering beskriver masseskadeangrep rettet mot samlingssteder for muslimer som ett av de to mest sannsynlige angrepsscenarioene», står det i rapporten.
Videre mener utvalget det hadde vært «naturlig og hensiktsmessig om PST hadde utarbeidet og videreformidlet en egen trusselvurdering knyttet til markeringen av Eid al-Adha som inneholdt tiltaksanbefalinger både til politiet og til muslimske trossamfunn».
Varslet i mai
Budstikka har tidligere fortalt at PST i mai 2019 informerte regjeringen og politiet om at terrorfaren fra høyreekstreme hadde økt. «Symbolmål som samlingssteder for muslimer» skal ha blitt nevnt i en oversikt over mulige terrormål.
I PSTs årlige nasjonale trusselvurdering, som ble fremlagt i februar samme år, mente PST at høyreekstrem terror var «lite sannsynlig».
Noe av bakgrunnen for at terrorfaren hadde økt skal ha vært masseskytingen i to moskeer i Christchurch, New Zealand – et angrep Philip Manshaus var tydelig inspirert av.
Tidligere styremedlem i Al Noor Islamic Centre, Irfan Mushtaq, har opplyst at moskeen aldri ble varslet om økt terrorfare – hverken fra politi eller PST.
Først to dager etter terrorangrepet i Bærum ble en ny trusselvurdering fra PST offentliggjort. Her heter det at det er «mulig» at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger det kommende året.
På spørsmål om hvorfor den skjerpede trusselvurderingen ikke ble delt med trusselutsatte grupper, svarer PST-sjef Hans Sverre Sjøvold:
– Trusselvurderingen ble kommunisert ut i politisystemet, og vi hadde planlagt at den skulle offentliggjøres mandagen etter dette (angrepet, journ.anm.) skjedde. Det er et åpenbart læringspunkt. Det kunne vært kommunisert med en gang.
Politidirektør Benedicte Bjørndal mener norsk politi bør bedre rutinene for oppfølging av trusselvurderinger fra PST, og bedre situasjonsforståelsen og responsen på store hendelser.
- Utvalgsleder: Anja Dalgaard-Nielsen – sjef for Institut for Strategi ved Forsvarsakademiet i København og professor II ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Forsker i emnene terrorisme, terrorbekjempelse, ledelse og strategi.
- Jacob Ravndal – Statsviter, ph.d., er nå postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, hvor han forsker på høyreekstremisme.
- Helge Renå – Statsviter med doktorgrad på politiets krisehåndtering med særlig fokus på 22. juli-angrepene. Er nå forsker ved Universitetet i Bergen.
- Jakob Ilum – Bred erfaring fra Politiets Efterretningstjeneste i Danmark, blant annet med tidlig forebygging av voldelig ekstremisme.
- Morten Løw Hansen – Politiutdannet, tidligere politileder med tung kompetanse på etterretning med mange års erfaring fra ulike nivåer i politiet.
- Jørn Rye Eriksen – Politiutdannet, tidligere politileder med særlig kompetanse på politioperativ virksomhet og krisehåndtering.
- Bushra Ishaq – Lege, forfatter og forsker ved MF vitenskapelig høyskole.
Tipset om Manshaus
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mottok også bekymringsmelding fra en privatperson om Philip Manshaus 19. juni 2018. Under rettssaken mot Manshaus i Asker og Bærum tingrett ble tipset lest opp. Tipseren beskriver 22-åringen som en «politisk nasjonalist» og opplyser at han nylig har meldt seg inn i en skyteklubb og er godkjent for bruk av skytevåpen.
– Det ble jobbet mye med tipset, og jeg registrerer at utvalget beskriver hvor vanskelige slike vurderinger er. Mange mennesker har høyreekstreme holdninger, men det er ikke dermed sagt at de er potensielle voldsutøvere eller terrorister, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.
– I denne saken kom vi i en situasjon hvor dette gikk forferdelig dårlig. Det har vi tatt sterkt innover oss.
Historisk streng dom
11. juni dømte Asker og Bærum tingrett Philip Manshaus til 21 års fengsel, med en minstetid på 14 år, for drapet på stesøsteren og angrepet på Al-Noor Islamic Centre på Skui 10. august 2019.
22-åringen fra Eiksmarka har ikke anket dommen.