Skip to main content

To av tre har sluttet å gå til bønn i moskeen på Skui

Trossamfunnet på Skui består i underkant av tusen mennesker. – Tidligere var det 270 aktive menn og 60 kvinner, nå er det kanskje 70–80 menn og 8 kvinner som kommer til bønn, forteller talsperson for moskeen, Waheed Ahmed.

Trossamfunnet på Skui består i underkant av tusen mennesker. – Tidligere var det 270 aktive menn og 60 kvinner, nå er det kanskje 70–80 menn og 8 kvinner som kommer til bønn, forteller talsperson for moskeen, Waheed Ahmed. 

Foto: Karl Braanaas

– Mange er fortsatt redde, og vi i styret jobber aktivt for å få dem tilbake, sier Waheed Ahmed, talsperson i Al-Noor Islamic Centre. 

Blodflekker, skudd i veggen og en knust glassdør er blant de fysiske merkene som preger Al-Noor Islamic Centre etter terrorangrepet 10. august. Imamens teppe er flyttet midt i rommet, foran de hvite pleddene som dekker over blodet. 

– Vi har ikke nullstilt oss, dessverre. Etter et slikt terrorangrep vil det ta noe tid før man er tilbake. Mange er fortsatt redde, og vi i styret jobber aktivt for å få dem tilbake. Det er ikke et alternativ for oss å la frykten vinne, forteller talsperson for moskeens trossamfunn Waheed Ahmed. 

Fortsatt er det daglig aktivitet og koranskole i moskeen, men de siste månedene har aktiviteten vært mer enn halvert. Imam Syed Mohammad Ashraf er sykemeldt på grunn av angrepet.

– Tidligere var det 270 aktive menn og 60 kvinner, nå er det kanskje 70–80 menn og 8 kvinner som kommer til bønn. Det kom vanligvis 40 barn på koranskole i snitt hver uke, mens nå er det nede i 10–12. De fleste har nok droppet å be i moské, for vi har ingen indikasjoner på at de drar andre steder, forteller Ahmed.

Flyttet ut etter angrepet 

Terrorangrepet har gått ut over moskeens driftsøkonomi. Ifølge moskeens bistandsadvokat, Farid Bouras, har moskeen mistet leieinntekter fra boenhetene i bygget. Det bodde fire personer der tidligere, men de flyttet ut etter angrepet. I tillegg blir det færre donasjoner til moskeens medlemmer, siden færre møter opp.

Etter terrorangrepet har det også kommet tre nye trusler mot moskeen på e-post, som nå er under etterforskning. 

– Det er vanskelig for medlemmene å ta inn over seg at noen har kommet for å ta akkurat dem, bare fordi de har en annen religion, sier bistandsadvokat for moskeen, Farid Bouras.

Dette er et av to skuddmerker som sitter igjen i veggen på bønnerommet etter angrepet. Moskeen beholder merkene for å minnes.

Dette er et av to skuddmerker som sitter igjen i veggen på bønnerommet etter angrepet. Moskeen beholder merkene for å minnes. 

Foto: Karl Braanaas

Basketak

Gjerningspersonen Philip Manshaus (22) ble overmannet av Mohammed Iqbal Javed (75) og Mohammed Rafiq (65). Blodet som sitter igjen i gulvet, skyldes at Manshaus hadde på seg sko med spiker i sålen. Rafiq ble tråkket på flere ganger. 

– Tre personer befant seg i bønnerommet da det skjedde. Da de hørte skuddet i bakdøren, gjemte de seg bak veggen, og så ham komme inn. De kastet seg over ham, men han kom seg løs og løsnet to skudd. Så fikk de tak i ham på nytt, og holdt ham nede, forklarer Ahmed mens han peker på hvor alt fant sted.

I etterkant ble Iqbal Javed og Rafiq hedret på politihuset i Sandvika. 

Bistandsadvokaten til Rafiq, Ali Abdul-Satar, forteller på vegne av klienten at det går bedre. 

– Han jobber med å legge det bak seg. Likevel ser han overraskende positivt på fremtiden. Det forferdelige som skjedde har vært en påminnelse på at vi står sammen i et storsamfunn, uavhengig av religion, etnisitet eller bakgrunn. Rafiq forstår ikke hvor hatet kommer fra, og er opptatt av hva vi kan gjøre for at det ikke skjer igjen, sier Abdul-Star. 

Tre hvite tepper dekker blodflekkene etter slåsskampen i Al-Noor moskeen. Bønnerommet er nesten halvert, og imamens teppe er flyttet ti meter bak.

Tre hvite tepper dekker blodflekkene etter slåsskampen i Al-Noor moskeen. Bønnerommet er nesten halvert, og imamens teppe er flyttet ti meter bak. 

Foto: Karl Braanaas

Tar vare på alt

Spesielt for barna har det vært vanskelig å forstå hvorfor de var et terrormål. 

– Det har vært mye medieoppmerksomhet. De lurer på hvordan det kunne skje, om han kan komme tilbake eller om han har noen venner, forteller Ahmed.

Barna lurer på hvordan det kunne skje, om han kan komme tilbake eller om han har noen venner.
Waheed Ahmed

Moskeledelsen har ingen planer om å selge lokalene. De har også bestemt seg for å ta vare på skuddmerkene på veggen, og de kommer til bevare gulvteppet. 

– Vi ønsker å ta vare på teppet som det er, som et minne. Det meste av blodet er tørket bort, og det er noen små flekker igjen.

Gjerningspersonen kom seg ikke inn hoveddøren på grunn av kodelås, og skjøt seg derfor inn bakdøren av moskeen. Der utløste han flere skudd, før han ble overmannet.

Gjerningspersonen kom seg ikke inn hoveddøren på grunn av kodelås, og skjøt seg derfor inn bakdøren av moskeen. Der utløste han flere skudd, før han ble overmannet. 

Foto: Karl Braanaas

Minneutstilling

For tiden samarbeider moskeen med 22. juli-senteret om hvordan de skal utforme en minneutstilling. I tillegg har styret i moskeen hatt flere skoler og forskningsinstitusjoner på besøk.

– Det er viktig å ikke glemme, og vi vil gjenfortelle hendelsen med bilder og tekst. Det er viktig å ta tak i islamofobi og konspirasjonsteorier som ødelegger demokratiet, sier Ahmed.

Talsperson for Al-Noor moskeen, Waheed Ahmed, er takknemlig for all hjelp de har fått fra lokalsamfunnet og samarbeidet de har hatt med politiet.

Talsperson for Al-Noor moskeen, Waheed Ahmed, er takknemlig for all hjelp de har fått fra lokalsamfunnet og samarbeidet de har hatt med politiet. 

Foto: Karl Braanaas

– En fordel på lang sikt

Psykolog Atle Dyregrov har grunnlagt Senter for Krisepsykologi i Bergen. Han mener at dersom man har opplevd en traume, som terror, er det en klar fordel å oppsøke stedet det skjedde.

– Vi ser at de som er berørt ofte finner mening av å ta vare på gjenstander. Da kan man komme tilbake under rolige omstendigheter, og få en forståelse for tidslinjen. Det er en måte å skape mening av noe meningsløst, og kan markere samhold. Det at man konfronterer stedet og møter frykten, gjør at man kan oppleve mestring på sikt.

Likevel har psykologen forståelse for at noen ønsker å holde seg unna.

– Flere synes det er ubehagelig og en stor barriere. Da er det helt greit å holde seg unna, i hvert fall i startfasen. Det å unngå å oppsøke stedet har en kortsiktig god effekt, men om man bruker mye energi på å holde tankene på avstand, så blir det krevende. Det kan oppleves som tyngende, for da må man unngå andre ting, som samtaler og de andre medlemmene.

Takker for støtten

Waheed Ahmed påpeker hvor viktig støtten fra lokalsamfunnet, kommunen, Skui Vel og politiet har vært.

– Det er en liten ytterkant som er problemet, ikke storsamfunnet. Kommunen stilte opp med kriseteam. Lokalbefolkningen har sendt meldinger og blomster. Vi er heldige for at det gikk så bra, sier han.

Draps- og terrorsiktede Philip Manshaus (22) erkjenner at han drepte sin 17 år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, og at han står bak angrepet mot Al-Noor moskeen. Han nekter straffeskyld for handlingene, og har påberopt seg nødrett. 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.