Skip to main content

Skal lede senter etter moské-terror

– Når noen sier at hijab ikke er fritt, så fratar de andre en mulighet til å velge, sier Hawa Muuse, daglig leder av Stiftelsen 10. august.

– Når noen sier at hijab ikke er fritt, så fratar de andre en mulighet til å velge, sier Hawa Muuse, daglig leder av Stiftelsen 10. august. 

Foto: KARL BRAANAAS

– Jeg er servert alle utfordringene – som kvinne med hijab, mørk hudfarge og muslimsk, sier ny daglig leder av «Stiftelsen 10. august». 

Etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen 10. august 2019, ble det opprettet en stiftelse som skal sørge for å for å minnes det som har skjedd – som også vil jobbe for å bekjempe muslimhat, rasisme og hatytringer.

Tidligere denne uken ble det kjent at stiftelsen får 1 million kroner når forslag til statsbudsjettet 2021 legges frem 8. oktober.

– Vi vil bevare spor, slik at fremtidige generasjoner ser alvoret, forteller Hawa Muuse.

I fjor ble 32-åringen forespurt å være daglig leder av «Stiftelsen 10. august». En mulighet hun ikke kunne takke nei til. Målet deres er å bygge et minnesenter som skal ligge vegg-i-vegg med bønnerommet i moskeen.

– Dette blir noe helt nytt. Aldri før har en moské vært så tett på en læringsarena. 

Selv flyktet Hawa Muuse fra Somalia til Gjettum i Bærum. Fem år gammel, høsten 1993. Ofte var hun eneste i klasserommet med mørk hud.

– Jeg kom til Norge på familiegjenforening etter mamma. Min mor flyktet fra borgerkrigen sammen med et titalls andre kvinner. Fortsatt husker jeg alle førsteinntrykkene. Bærum kommune tok imot oss, og ga oss hjem i en hvit villa. Kontrasten til Somalia var ganske stor. 

Kontrasten til Somalia var ganske stor.
Hawa Muuse

Først gikk hun i en integreringsklasse med flere barn fra Somalia, på Eikeli skole.

På fritiden var det somaliske miljøet var på samlinger og feiret høytider på Dønski klubbhus. Lørdag og søndag var det koranskole i lokalet til en barnehage på Kolsås. 

– Vi tok med oss en del av kulturen i den norske hverdagen, det som hadde å gjøre med mat, religion og språk, sier Muuse. 

I 2003 holdt IBM powerpoint-kurs for jentene i 9. klasse på Bekkestua skole. Her er Hawa Muuse med Elisabeth Løyland Omholt, Charlotte Midtskogen Ruslad og Kine Gjestrud Høye (Arkivfoto).

I 2003 holdt IBM powerpoint-kurs for jentene i 9. klasse på Bekkestua skole. Her er Hawa Muuse med Elisabeth Løyland Omholt, Charlotte Midtskogen Ruslad og Kine Gjestrud Høye (Arkivfoto). 

Foto: THERESE MANUS

Som ungdomsskoleelev på Bekkestua skole, var Muuse den eneste med hijab. Den har hun brukt siden femte klasse. 

– Siden jeg uansett var annerledes enn alle de etnisk norske, så var det helt greit at jeg gikk med hijab. Heldigvis har jeg aldri, eller sjelden, opplevd mobbing rundt hvem jeg er eller hvordan jeg ser ut. 

Flere hun kjenner har ikke alltid hatt det så lett. 

– Selv i dag er det elever som opplever mobbing på grunn av sin tro, opprinnelsesland eller farge på huden. Ord som «neger» gjentar seg, sier hun. 

Jeg tenker det må være forferdelig å gå rundt med et narrativ om at folk som meg skal ta over verden.
Hawa Muuse

– I Norge finnes det organisert hat mot muslimer. Jeg tenker det må være forferdelig å gå rundt med et narrativ om at folk som meg skal ta over verden. Jeg tror folk dyrker den typen negative tanker, fordi de ikke er eksponert for mangfold.

– Har du selv opplevd rasisme? 

– Ikke rasisme, men fordommer. En gang stoppet en kvinne meg på bussen, og sa: «jeg overhørte deg, og jeg må si du snakker godt norsk». Hun mente nok ikke noe vondt med det, men det er rart å bryte inn i en samtale for å bemerke det. 

Hawa Muuse sammen med Waheed Ahmed, talsperson for Al-Noor moskeen, i anledning av at Abid Raja var på besøk (Arkivfoto).

Hawa Muuse sammen med Waheed Ahmed, talsperson for Al-Noor moskeen, i anledning av at Abid Raja var på besøk (Arkivfoto). 

Foto: KARL BRAANAAS

Med Black Lives Matter-bevegelsen, mener Muuse det endelig er lov å snakke om hudfarge.

– Det finnes hvite privilegier og strukturelle forskjeller. Mange opplever å bli diskriminert på grunn av hudfarge. Det er lettere for Kari enn Ali å få seg jobb. Ingenting tyder på at det er rettferdig. 

– Min hovedutfordring er at jeg er servert alle kampene – som kvinne med hijab, mørkhudet og muslimsk.

Til daglig kler Muuse seg godt tildekket med skjørt og hijab. Sistnevnte er et plagg hun gjentatte ganger må forsvare bruken av. Men for hennes egen del er hijaben en naturlig del av hverdagen, og hun kan ikke se for seg å gå uten. 

– For noen er hijaben en barriere, mens for andre er det en styrke som viser det at man er trygg på seg selv. Samtidig som motstanderne vil frigjøre noen kvinner, så kan de ikke frata andre deres frihet. 

Da Muuse gikk i 8. mars-toget, ble hun stoppet av en kvinne som ikke skjønte hvorfor hun gikk i kvinnetog med hijab.

– For meg er det vanskelig å forstå hvorfor noen skal bli provosert.

Du er religiøs. Hva tenker du om de kvinnefiendtlige avsnittene i koranen? 

– Jeg tar helt avstand fra det som er urettferdig og kan skade et menneske, men ingen kan frata meg min forståelse av Koranen og Islam. I Koranen står det mye positivt, som at vi skal ta vare på de fattige, miljøet og vår egen helse. Steining av kvinner har skjedd, ja, men det representerer ikke min tro. Mennesker vil alltid misbruke religion som et verktøy for å nå et mål.

Men hun innrømmer at det ikke alltid er like lett å be fem ganger om dagen. 

– Noen ganger får jeg dårlig samvittighet. Å be er som yoga eller trening. Man må sette av tid til det og prioritere. Slik sett er jeg nok en «light» muslim, men jeg føler meg hundre prosent som en god en.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.