Skip to main content

Slik var siste dag av rettssaken mot Philip Manshaus

Onsdag var det prosedyrer fra henholdsvis aktor, forsvarer og bistandsadvokater, og påstand om straff. Under kan du lese direktereferat fra retten.

AKTORS PROSEDYRE

** Klokken 09.00: Tingrettsdommer Annika Lindström setter retten.

** Klokken 09.05: Aktor Johan Øverberg skal nå holde sin prosedyre, og legge ned påstand om straff for draps- og terrortiltalte Philip Manshaus (22) fra Eiksmarka.

** Klokken 09.08: Retten tar en kort pause for å fikse pc-skjermen til aktor. Den deiset i gulvet da han skulle starte sin prosedyre.

** Klokken 09.15: Aktor er nå i gang med sin prosedyre etter noen tekniske problemer.

– Hendelsen 10. august vakte oppsikt, frykt, kanskje sinne. Saken har fått oppmerksomhet i mediene. En sak som mange har meninger om, som kan vekke følelser. Det er naturlig, da handlingene rammet uskyldige, og rokker ved tryggheten man skal ha i Norge uavhengig av etnisk bakgrunn og tro, sier Øverberg innledningsvis.

– Som retten er seg bevisst, skal tiltaltes skyld og riktig reaksjon avgjøres ut ifra bevisene som er lagt frem i retten. Uavhengig og objektivt av utenforliggende omstendigheter og følelser, minner han om.

Aktor sier saken er godt belyst under hovedforhandlingen. Både gjennom tiltaltes forklaring, vitneforklaringer og øvrige bevis.

** Klokken 09.20: Drapet på Johanne må bedømmes som «en planlagt henrettelse», mener aktor.

– Han har begrunnet drapet med en tanke om å unngå problemer for sin far og stemor i forbindelse med en senere rasekrig, hvor de ville blitt ansett som raseforrædere, sier aktor.

– Drapet på Johanne var starten på de handlinger han utførte den dagen. Men motivet fremstår mer rasistisk enn terrormotivert, sier aktor.

** Klokken 09.24: Aktor gir så en kort beskrivelse av selve drapshandlingen.

– Uten å nøle går han inn på hennes rom, sier «nå er det nok», før han avfyrer tre skudd i hodet og et i brystet. I alt fire skudd. Han viser ingen nåde.

– Han kunne antagelig gjennomført moskéangrepet uten å drepe henne, men det kunne kanskje økt risikoen for at han ble oppdaget og hindret i å angripe moskeen. Det er en ren henrettelse av hans stesøster fra barnsben av, sier aktor.

** Klokken 09.27: Aktor Johan Øverberg påpeker at Philip Manshaus ikke egentlig ønsker å snakke så mye om sine tanker rundt drapet.

– I beste fall kan det tyde på et hint av skam bak fasaden, men samtidig sier han at han ikke angrer, han forsvarer handlingen og sier han kunne gjort det igjen. Han var bevisst på at det ville påføre hennes mor og stefar stor sorg, men gjør det likevel. Han mener hensynet til den hvite rase betyr mer. Det er hans kyniske avveininger om hva som betyr noe, sier Øverberg.

** Klokken 09.29: Aktor viser til Manshaus’ forklaring om at Johanne fremsto «lamslått der hun lå i sengen».

– Forsvarsløs ser hun at tiltalte trekker et gevær mot henne. Han trekker først én gang. Det klikker. Han tar et nytt ladegrep og skyter. Jeg kan se for meg at hun i et kort øyeblikk opplevde angst. Det var et meningsløst drap, sier Øverberg.

Han sier Manshaus har vist at han er en ytterst farlig person.

– Det er han som bestemmer hvem som får lov til å leve og dø, dersom det tjener hans sak. Det var en jente med planer og fremtid. Man kan si at hans gjentatte, innlærte betraktninger rundt politiske motiver og hederlige hensikter ikke skjuler kynismen og hensynsløsheten rundt dette drapet, sier Øverberg. ​

** Klokken 09.30: Philip Manshaus nekter straffskyld, og påberoper seg nødrett.

– Nødrett sier at en handling som ellers ville være straffbar er lovlig når den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på rimelig måte, påpeker aktor og går i rette med Manshaus’ oppfatning.

– Drapet er begått med overlegg, i det jeg mener er til dels skjerpede omstendigheter, legger han til.

– Det skjedde i hennes eget hjem, på hennes eget rom, hvor hun har en forventning om å være trygg. Hun var hjelpeløs. Drapet var rasistisk motivert, sier Øverberg.

** Klokken 09.35: Aktor tar nå for seg angrepet på Al-Noor Islamic Centre på Skui. Han redegjør kort for at angrepet må betraktes som en terrorhandling, som kan straffes med fengsel inntil 21 år.

Øverberg sier angrepet ble utført for å skape alvorlig frykt i en befolkning.

​ – Begrepet befolkning omfatter utvilsomt en del av en befolkning, som den muslimske. Det kan skape frykt på tvers av land og landegrenser. Han ønsket å livestreame angrepet og drapene på internett, som ville skapt frykt i det muslimske miljø.

Han påpeker at Manshaus har lyktes i nettopp dette.

– Vi har hørt at flere ikke tør å dra til moskeen for bønn. Besøkstall i moskeen har blitt betydelig redusert, sier Øverberg.

** Klokken 09.39: Aktor sier hensikten var å skape frykt og polarisering mellom folkegrupper, og finner at moskeen er et passende mål.

– Men han sonderer også alternativer. For eksempel å kjøre ned muslimer på Grønland ved å bruke bil, sier Øverberg.

Aktor viser til at Manshaus i forkant satte opp ulike fordeler og ulemper ved forskjellige typer angrep. Manshaus skrev her at fordelen ved å bruke skytevåpen er at antall ofre kan øke betraktelig.

** Klokken 09.40: – La det være helt klart: Under andre omstendigheter kunne dette endt mye verre. Det har kanskje vært, og vil kanskje bli tegnet et bilde av et klumsete terrorangrep. Litt mislykket. En ung person som enkelt ble avvæpnet av en eldre mann, fortsetter Øverberg.

– Selv om han kanskje gjorde noen feil, og at det akkurat da var få personer til stede, var dette en person som var fast bestemt på å ta så mange liv han kunne. Han hadde allerede drept. Han hadde med seg nok våpen og ammunisjon til å ta livet av mange mennesker. Uten rask motreaksjon kunne tapet vært tre liv den dagen, minner han om.

** Klokken 09.41: Videre viser aktor til at Manshaus har vært klar på at han burde planlagt angrepet ytterligere.

– Men for ham var det viktig å handle raskt. Planen var opprinnelig dagen etter, for da var moskeen full av mennesker. Det visste han. Hvorfor ventet han ikke? Dagen etter var han ikke sikker på om han ville kunne gjennomføre i det hele tatt. Det var et bevisst valg, påpeker Øverberg.

** Klokken 09.45: Øverberg beskriver så angrepet på moskeen.

– Han kommer inn i moskeen, bevæpnet og med hensikt om å drepe. Han rettet våpen mot de tre. Hadde han tatt ladegrep etter skuddene mot døren, så ville han antagelig ha truffet, sier aktor.

Videre sier han at Manshaus avfyrer skuddene med haglen bevisst for å treffe en av de tilstedeværende.

** Klokken 09.46: Aktor beskriver hvordan et skudd passerer en av de fornærmede, før han blir overmannet av Muhammad Rafiq.

– Det var kun hans opptreden som hindret at tiltalte fikk skutt, sier Øverberg.

** Klokken 09.49: Aktor beskriver basketaket som oppsto på gulvet i bønnerommet.

– Han (Manshaus) hadde ikke på det tidspunktet gitt opp kampen. Han kjempet mot Rafiq. Det var en lang og seig kamp på gulvet. De holdt på å slippe taket. Hadde de ikke gjort motstand, ville de blitt skutt, sier han.

Aktor mener det ikke er noe grunnlag for å stille noe spørsmål ved alvorligheten ved angrepet.

– For de tre i moskeen var det en reell kamp for liv og død. Hadde de ikke gjort motstand, ville de blitt skutt, sier Øverberg.

** Klokken 09.52: – Etter påtalemyndighetens syn kan også forsøk på drap betraktes som en fullbyrdet terrorhandling, påpeker aktor Øverberg.

– Det var et kynisk angrep på fredelige mennesker i et gudshus. Han har ikke vist noen form for anger. Det eneste han angrer er at han ikke drepte flere, sier han.

** Klokken 09.53: Videre redegjør aktor kort for tilregnelighetsspørsmålet – altså om Philip Manshaus kan straffes for drapet og moskeangrepet. Påtalemyndigheten mener 22-åringen er tilregnelig.

– Holdningene er ekstreme. Ikke normale i folkelig oppfatning. Men det er ikke det vi snakker om, sier Øverberg og utdyper:

– Ja, han ønsker rasekrig. Han er en nasjonalsosialist. Han deler slike oppfatninger med mange i hele verden. Det i seg selv gjør han ikke psykotisk. Jeg mener den tiltalte som sitter her i retten, er den samme tiltalte som begikk handlingen.

– Forsvarer har naturlig nok forsøkt å ettergå om han var tilregnelig. Det mener jeg har blitt adekvat besvart av de sakkyndige, og at det ikke finnes støtte for å si at han ikke er tilregnelig, legger han til.

** Klokken 09.56: Aktor beskriver hvordan Manshaus gradvis ble radikalisert over en toårsperiode.

– Han utviklet det han selv kaller kulturkonservative oppfatninger om familie, kvinnerolle, etter hvert rase, raseblanding. Deretter at den europeiske hvite rase er truet og under angrep. Dette kommuniserte han til de som ville høre, sier Øverberg.

** Klokken 09.57: Aktor sier påtalemyndigheten kommer til å legge ned påstand om forvaringsstraff.

** Klokken 09.59: Aktor viser til at Manshaus har sagt at han ser for seg å bli løslatt fra fengsel etter at rasekrigen har funnet sted.

– Det er ikke psykose, det er en naturlig reaksjon på at du har bestemt deg for å drepe din søster og angripe en moske.

** Klokken 10.00: Øverberg sier alle de tre sakkyndige har utredet Manshaus grundig.

– De har møtt og hørt på ham. De har også blitt forklart hvordan venner, vitner og annen familie har oppfattet at han forandret seg. De har likevel enstemmig opprettholdt sin konklusjon i sin rapport. Tiltalte skal således bedømmes som tilregnelig, sier han.

** Klokken 10.03: Aktor sier forvaring har til hensikt å beskytte samfunnet mot ny, alvorlig kriminalitet.

– Det kan bare idømmes når normal og tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, sier Øverberg.

Han sier det ved vurderingen skal legges vekt på det begåtte lovbruddet, sammenholdt med lovbryterens adferd og sosiale funksjonsevne.

– Det må også være en nærliggende gjentagelsesfare, sier aktor.

** Klokken 10.05: Aktor mener det ikke er tvil om at det foreligger gjentagelsesfare.

– Han (Manshaus) håper han får gjort mer skade. Det er hans klare ord. Han sier dette selv om han vet han risikerer meget streng fengselsstraff og eventuelt forvaring. Det er sjelden man får så klare ord for pengene, sier Øverberg.

– Tiltalte er 22 år, men likevel en voksen mann. Han har vist at han kynisk kan ta liv for å oppnå sine mål, sier han videre.

** Klokken 10.07: Videre sier aktor at Manshaus selv har avvist at han vil endre sine oppfatninger under hovedforhandlingen.

– Han vil fremdeles bruke vold hvis han får muligheten til det. Hensynet til vern av samfunnet tilsier forvaring.

** Klokken 10.14: Aktor sammenligner drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) med drapet på Benjamin Hermansen.

– Det er snakk om et overlagt, rasistisk motivert drap, sier Øverberg.

Aktor viser til lagmannsrettens behandling av Benjamin Hermansen-saken, hvor det ble gjort klart at rasistisk motivasjon bak et drap ofte vil være et vektig argument for en meget streng straffereaksjon.

** Klokken 10.15: – Mens andre skjerpende momenter ofte er knyttet til selve drapshandlingen og de impliserte i denne – som f.eks. når et drap er uprovosert eller rettet mot et forsvarsløst offer – vil et rasistisk motivert drap i sterkere grad og mer direkte berøre folk flest, påpeker aktor.

– Rasisme bryter med grunnleggende verdier i vårt samfunn, og et rasistisk drap vekker derfor harme og avsky, fordi det blir et anslag mot samfunnet, sier Øverberg.

** Klokken 10.17: Aktor Johan Øverberg sier drapet på Johanne isolert sett tilsier fengsel i 19–20 år. I tillegg kommer terrorhandling i form av overlagt drapsforsøk på flere personer.

– I vår sak er det snakk om i alt tre fornærmede. Det er en terrorhandling. Det er utført i et ledd for planlagt terrorhandling, med et ønske om å drepe så mange som mulig, sier han.

** Klokken 10.20: Aktor viser til at terrorhandling har en strafferamme på 21 år.

– Det foreligger ingen formildende bestemmelser slik jeg ser. Ingen anger, tvert imot. Han har forklart seg om de faktiske forhold, men ingen straffeskyld.

** Klokken 10.23: Aktor sier påtalemyndighetens syn er at 21 års tidsramme for forvaring må anvendes.

** Klokken 10.26: Aktor Johan Øverberg har bedt om at Philip Manshaus (22) dømmes til 21 års forvaring for overlagt drap på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og terrorhandling etter angrepet på Al-Noor-moskeen.

** Klokken 10.28: Retten tar en pause på ti minutter. Eter pausen skal bistandsadvokat Elisabeth Hagen prosedere.

PROSEDYRE JOHANNES MORS BISTANDSADVOKAT

** Klokken 10.45: Bistandsadvokat Elisabeth Hagen, som representerer mor til drepte Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17), skal nå holde sin prosedyre hvor hun legger frem erstatningskravet fra moren.

Erstatningskravet fra Manshaus’ far er trukket, opplyser hun. Hagen har vært koordinerende bistandsadvokat for begge under hovedforhandlingen.

** Klokken 10.48: Hun vil legge ned krav om oppreisningserstatning, samt et krav om økonomisk tap i form av utgiftene drapet har medført for Johannes mor.

** Klokken 10.52: Hagen redegjør først for konkrete utgifter Johannes mor krever erstatning for. Disse er ikke omstridt fra forsvarers side, opplyser hun.

** Klokken 11.02: Deretter fremmer bistandsadvokaten krav om oppreisningserstatning. Hun sier det er ubestridt at Johannes mors reaksjoner er en direkte følge av Manshaus’ handlinger.

** Klokken 11.25: Bistandsadvokaten har redegjort for utmåling av oppreisningserstatning i en rekke drapssaker.

Hagen går videre til å redegjøre for hvilken særlig belastning drapet på datteren har vært for Johannes mor.

– Mors datter er drept av mors stesønn, en tiltalt som hun tidligere har vært stemor for i cirka 17 år. Som tiltalte i sine skrifter benevner som sin mor. Dette bisarre og vanskelige er et særlig moment i denne saken, fordi det forvansker mors mulighet til å kunne komme seg videre, sier hun.

** Klokken 11.28: Videre viser bistandsadvokaten til at Johanne sannsynligvis ble drept kun en halvtime etter at hennes mor forlot boligen på Eiksmarka.

– Det bisarre ved at det er planlagt, samtidig som mosékangrepet hadde skjedd selv om Johanne ikke hadde vært der. Alt dette skal mor klare å bearbeide, sier hun.

– Johanne var et elsket barn. Han (Manshaus) forsøker å dehumanisere henne, gjøre henne til gjørme og et undermenneske. Han unngår konsekvent å sette seg inn i følelser eller formidle følelser utover sinne, sier Hagen.

** Klokken 11.31: Hagen beskriver hvordan moren måtte vente før hun fikk vite hvordan Johanne ble drept, og hvor i huset drapet skjedde.

– Inntil dette tenkte hun på hvordan det skjedde, har det vært en jakt, har Johanne vært redd? Dette har vært en tilleggsbelastning, sier hun.

Hun påpeker at moren har vært sykemeldt, og ikke vært i stand til å tåle stresset jobben medfører.

– Hun er veldig sliten, men bevisst på at hun må bygge en ny fremtid. Det er gjennomgående veldig vondt. Boligen har blitt et åsted for henne. Ordene hun har brukt er at det er «beintøft» og at «familien er knust». Det er også en sorg over den Philip hun kjente, før han, som hun sier, «mistet seg selv», sier hun.

** Klokken 11.33: Hagen sier moren tenker på Johanne hver dag. At hun har sorg over Johanne, og over alt Johanne har mistet.

​ – Blir han (Manshaus) dømt til å betale, vil det kanskje bidra til at han på et eller annet tidspunkt, på et eller annet nivå, skal forstå den menneskelige smerte som han har påført, sier bistandsadvokaten.

– Han skal vite at han har tatt Johannes liv. At han har lagt henne i graven. Det er et håp om at han på et eller annet nivå, eller tidspunkt, innser det. Fordi Johanne var i utgangspunktet en person han var glad i. Han vet også at Johanne ønsket han alt godt, sier hun videre.

** Klokken 11.36: Bistandsadvokaten legger ned påstand om at oppreisningserstatningen blir fastsatt etter rettens skjønn, men sier den må ligge over 400.000 kroner ut ifra de spesielle forholdene i saken.

PROSEDYRE KOORDINERENDE BISTANDSADVOKAT FOR DE SOM VAR I MOSKEEN

** Klokken 11.41: Bistandsadvokat Olle Nohlin legger nå frem krav om erstatning for de tre fornærmede i Al-Noor-moskeen. Han sier oppreisningskravet skal dekke fysiske og psykiske skader, og nevner smerte over tid, angst, depresjon og sorg.

– Jeg kunne ha sagt en del om årsakssammenheng, men det gjør jeg ikke. Den antas åpenbar. Det de sliter med, gjør de i forbindelse med det som har skjedd, sier Nohlin.

Bistandsadvokaten minner om at Manshaus har påført skade på to eldre menn som allerede er svekket på grunn av sin alder.

** Klokken 11.50: Nohlin mener det er flere likheter mellom angrepet i moskeen og terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Han viser til Philip Manshaus' motivasjon og hva han har sagt han ønsket å oppnå: å drepe så mange som mulig.

– Det går en rød tråd fra Breivik til Tarrant (Christchurch-terroristen Manshaus har latt seg inspirere av, red.anm.) og tilbake til Norge. Det vet de fornærmede, sier han.

Bistandsadvokaten sier videre det er rene tilfeldigheter som gjør at de tre fornærmede ikke ble drept.

– Det er ikke mindre skummelt å kunne bli drept selv om det er amatørmessig utført, sier han.

** Klokken 12.00: Nohlinforklarer videre hvordan de tre fornærmede har vært preget av hendelsene i moskeen, både fysisk og psykisk.

** Klokken 12.07: – En del av oppreisningskravet fra en av de fornærmede gjelder også trusler, sier bistandsadvokat Nohlin.

Ved trusler menes at det ikke er gitt uttrykk for anger, kun anger for at ikke flere er drept.

Bistandsadvokaten sier videre at Manshaus har gitt uttrykk for at andre bør utføre tilsvarende angrep, og at han selv ville forberedt seg bedre om han fikk mulighet til å gjøre det på nytt.

– Dette er trusler om straffbare handlinger, mener bistandsadvokaten.

** Klokken 12.10: – Det er viktig å huske at det siste han (Manshaus) skrev før angrepet var at «hvis du leser dette er du utvalgt til å fortsette mitt arbeid». Det er en terrortrussel. Dette er skrevet til meningsfeller på internett, sier Nohlin.

** Klokken 12.18: Bistandsadvokat Olle Nohlin legger frem påstand om oppreisningserstatning og erstatning for de tre fornærmede fastsatt etter rettens skjønn. Det er nå pause i rettssaken frem til klokken 13.05.

FORSVARERS PROSEDYRE

** Klokken 13.10: Manshaus' forsvarer Unni Fries holder nå sin prosedyre. Hun gjennomgår vilkårene for å idømme noen straff.

** Klokken 13.13: I motsetning til påtalemyndigheten mener forsvarerne at angrepet på moskeen ikke er en fullbyrdet terrorhandling, men et terrorforsøk.

** Klokken 13.15: – Manshaus har anført at han ikke kan straffes fordi han har handlet i nødverge. Jeg kommer ikke til å si noe mer nå. Han mener det har foregått et angrep mot ham eller hans folk, som er det ordet han bruker, som han har sett det nødvendig å beskytte seg mot, sier Fries.

** Klokken 13.17: Forsvareren sier hun nå vil ta for seg spørsmålet om tilregnelighet.

– Som de fleste vil forstå, er det relativt uvanlig for en forsvarer å skulle prosedere på noe annet enn det klienten har gitt uttrykk for at han mener. I tillegg å prosedere mot tre sakkyndige, som har sagt at de er sikre på sin konklusjon, sier Fries.

– Likevel er det mitt syn at det foreligger en tvil i denne saken, som jeg som forsvarer ikke finner det etisk forsvarlig å la ligge. Derfor kommer store deler av min prosedyre til å handle om spørsmål om tilregnelighet, sier hun videre.

** Klokken 13.20: – Hvis retten skulle komme til at Philip Manshaus må frifinnes, fordi det ikke er tilstrekkelig sikkert at han er strafferettslig tilregnelig, er det ikke slik at han slipper ut om fire uker, bemerker forsvareren.

– Da er det å dømme han til tvunget psykisk helsevern, sier hun.

** Klokken 13.23: Fries minner videre om at enhver tvil skal komme tiltalte til gode.

– En feilaktig fellende dom har større konsekvenser enn motsatt. Det har dyp forankring i vår rettstenkning. Det strenge beviskravet er begrunnet i at en uriktig domfellelse vil svekke borgernes tillit. Det må vi unngå, sier hun.

** Klokken 13.25: Fries sier retten gis noe mer rom for tvil når det kommer til tilregnelighetsspørsmålet enn skyldspørsmålet.

–Man tillater litt mer tvil, men ikke mye, sier hun.

– Det betyr at hvis denne retten tenker at det er mest sannsynlig at Philip Manshaus er tilregnelig, men dere er ikke sikre, da kan det godt hende dere må frifinne Manshaus. Dere må vite at han er tilregnelig for å kunne domfelle ham. Det skal ikke så veldig mye tvil til før han må frifinnes, legger forsvareren til.

– Hva som er hensiktsmessig eller ønskelig fra samfunnets side er ikke relevant når dere skal avgjøre spørsmål om tilregnelighet, minner forsvareren om.

** Klokken 13.28: Forsvareren tilføyer at holdningene Manshaus har gitt uttrykk for, og handlingene han har begått, utløser motvilje hos de fleste.

– Det er viktig at det ikke får oss til å vike en tomme på de prinsippene vi har i rettsstaten. De viktigste prinsippene trenger vi mest når vi har minst lyst til å bruke dem, sier hun.

** Klokken 13.30: Om Manshaus eget syn på tilregnelighetsspørsmålet, sier forsvareren:

Han er klar på at han opplever seg selv som tilregnelig. Men jeg vil anføre at hans syn ikke bør tillegges vekt. Den tiltalte kan ta feil i begge retninger.

** Klokken 13.32: Det er retten, på helt selvstendig grunnlag skal avgjøre spørsmål om tilregnelighet.

– Det retten skal vurdere i denne saken er om Philip Manshaus var tilregnelig da han begikk handlingene han er tiltalt for. Retten skal ikke vurdere om han er tilregnelig nå, men om han var det da, minner forsvarer Unni Fries om.

** Klokken 13.36: Forsvarer Unni Fries tar nå for seg hva som ligger i begrepet psykotisk i en rettslig forstand.

– Det sentrale kjennetegnet for om en psykose foreligger i rettslig forstand, en utilregnelighet, er om lovbryteren mangler evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen. Dette innebærer å mangle evnen til å reagere adekvat, påpeker hun.

** Klokken 13.37: Friessier den psykotiske ofte mister ofte kontroll over tanker, følelser og handlinger, men at de intellektuelle funksjoner kan derimot være i behold.

** Klokken 13.39: – Det er viktig for meg å innprente at retten skal vurdere om tiltalte, det vil si Philip Manshaus, manglet evne til en realistisk vurdering av sitt forhold til verden, sier forsvareren.

– Da kan dere se om han mistet kontroll over tanker, følelser og handlinger. Dere samtidig kan åpne for at det intellektuelle kan være i behold, sier hun.

** Klokken 13.42: Fries sier tilregnelighetsvurderingen skal legge vekt på grad av svikt i virkelighetsforståelsen.

– Dette for å skille mellom diagnosen de sakkyndige mener de ikke har holdepunkter for å gi Manshaus og strafferettslig utilregnelighet, som er et verdibegrep for når er det rettferdig å straffe noen, sier hun.

** Klokken 13.45: Fries gjennomgår flere symptomer som kjennetegner psykoselidelser. Hun nevner bl.a. vrangforestillinger, grandiositet (at man oppfatter seg selv som en storhet), aggresjon, urimelig opptatthet av hendelser og sosial tilbaketrekning.

** Klokken 13.48: Forsvareren sier hun nå skal gå over til den konkrete vurdering i spørsmålet om Philip Manshaus var tilregnelig 10. august 2019.

Hun understreker at hennes vurdering av tilregnelighetsspørsmålet ikke på noen måte er et forsøk på å underkjenne sakens alvor.

– Johannes etterlatte er blitt påført et tap som aldri kan gjøres om. Angrepet mot moskeen har skapt en frykt i befolkningen. Begge de to forholdene er svært alvorlige, sier Fries.

Klokken 13.51: Fries viser til at de sakkyndige har brukt mange timer på å snakke med og utrede Philip Manshaus.

– Vi må se nøyere på hvilke premisser de legger til grunn for sine vurderinger, sier hun.

Tirsdag ga en av de sakkyndige, psykiater Helge Haugerud, uttrykk for at Manshaus’ handlinger og motivasjon bak disse var inspirert av subkulturelle miljøer på nett, og at handlingen ikke fremsto som en åpenbaring. Dette sa han etter spørsmål fra forsvareren om hvorfor det ikke er en vrangforestilling at Philip Manshaus handlet som han gjorde for å forsvare «sitt folk» og beskytte sin familie.

** Klokken 13.55: Fries viser til at de tre sakkyndige har uttalt at det både er påfallende utsagn og handlinger i saken, og parafraserer en uttalelse fra en av de sakkyndige: «Det er derfor vi har hatt så inngående samtaler, men vi har vurdert det som at det ikke er tegn på psykose».

– De sakkyndige har sagt at det er elementer som gir grunn til undring, men deres vurdering er at det ikke er en psykose. Jeg er enig i at det er en del påfallende handlinger som gir grunn til en nærmere undersøkelse, sier forsvareren.

** Klokken 13.58: Fries sier retten er blitt gjort kjent med at Manshaus er arvelig belastet for psykiske lidelser.

– Vi må se tilbake i historien, på Philips barndom og familierelasjoner. Som retten er kjent med, døde hans mor i 2001. Da var Manshaus fire år og to måneder. Retten er kjent med omstendighetene rundt det, sier Fries.

Forsvareren påpeker videre at retten har fått en redegjørelse for ulike traumatiske hendelser i familien, i oppveksten og barndommen.

** Klokken 14.02: Forsvareren går kort gjennom Philip Manshaus' skolegang og oppvekst. Hun viser til at han hadde gode venner og blir omtalt som en «hyggelig, ordentlig gutt, som var litt forsiktig». ​

** Klokken 14.05: Fries viser til vitneforklaringen til en av Manshaus' tidligere venner, som 22-åringen i 2017 dro på musikkfestival med til Amsterdam. Han har forklart at det ikke virket som kameraten hadde det bra. Vennegjengen skal ha tenkt at «noe var galt».

** Klokken 14.08: Forsvareren viser til et annet vitne – en nær venninne av Manshaus – som i retten har forklart seg om to møter med ham i 2018: et i april og et i romjulen. Hun sa at hun fikk en følelse av dommedag av det Manshaus skal ha sagt til henne, og at hun synes han beskrev «en dyster fremtid».

** Klokken 14.13: Samme år begynte Manshaus på Fosen folkehøgskole i Trøndelag. Der skal han ha skrevet en slags dagbok, som forsvarer Unni Fries viser til i prosedyren.

– En dag skriver han om en verden som er et «sjelelig kaotisk å leve i», sier hun.

Hun leser videre opp et notat fra 21. januar 2019, hvor han skal ha skrevet:

«Jeg vet ikke hvordan det har seg at denne forvandlingen har funnet sted i meg. Jeg vet kun at jeg ble annerledes mens julen fant sted. Jeg har innsett hvor alvorlig den psykologiske krigføringen mot mitt folk er».

** Klokken 14.14: Senere samme måned skriver han om hva slags menneske han vil bli. Han har planer om småbruk, familie, hund, og skriver at han ønsker å lære seg tradisjonelt håndverk.

** Klokken 14.16: I mars 2019 begikk Brenton Tarrant et terrorangrep i Christchurch i New Zealand.

– Han drepte en rekke mennesker i en moské. Vi vet at Philip lastet ned en video av angrepet 24. mars. Så blir det påske. Philip Manshaus reiser hjem på besøk. Vi har hørt familien forklare at under denne påskeferien var det intense diskusjoner om verdispørsmål og religion. Såpass intense at stemor reagerte negativt på det, sier forsvareren.

** Klokken 14.19: Forsvareren viser til en fest med gamle kompiser, som fant sted ​15. juni 2019. På festen skal Manshaus ha kommet med en uttalelse som var «uakseptabel», ifølge en venn som har forklart seg under rettssaken.

– Der ser vi et eksempel på at Philip ofret vennskapene for sine synspunkter, eller at han ikke maktet å ta inn over seg hvordan andre reagerer på det, sier Fries.

** Klokken 14.24: Forsvareren viser til at en av Manshaus’ brødre skal ha sagt at 22-åringen i en samtale skal ha sagt han var «Guds sendebud».

– Broren hadde først ledd av det, og kommet med en flåsete bemerkning, men for Philip var dette dønn alvorlig, sier Fries.

** Klokken 14.25: Manshaus har selv forklart at han ikke hadde planer om å begå terror før 2. august, da han lastet ned manifestet til Christchurch-terroristen Brenton Tarrant.

– Philip Manshaus har forklart at han følte at det talte til han. Det var nærmest en slags utpeking, en appell til å handle. Det kjente han veldig på, har han forklart. Han kjente et ansvar som hvilte på skuldrene hans, sier Fries.

** Klokken 14.28: Fries refererer til et notat Manshaus skrev like etter han lastet ned Tarrants manifest.

– Her har han skrevet: «Tiden er inne for å handle. Hvis ikke jeg, hvem? Du skal våkne om nettene, gjennomsvett som hester i full galopp. (..) Så stresset skal du være. Du skal vite at det handler om det kjæreste i ditt liv. Folket ditt», sier forsvareren.

** Klokken 14.31: Hun viser til at han samme dag bestiller en skuddsikker vest på nett, som leveres på døren.

– Det jeg vil inn på, er om han er i stand til å vurdere. Det er påfallende at den (vesten) leveres rett hjem hvis han er redd for å bli avslørt. Som vi vet, blir den mottatt av familien, sier hun.

** Klokken 14.33: – Det er en grotesk detalj i denne saken, sier Fries og utdyper:

– Alle vitnene i denne saken har gitt uttrykk for at drapet og terrorhandlingen kom som en bombe på dem. Selv om Philip Manshaus har gitt uttrykk for ganske ekstreme holdninger, kommer det som lyn fra klar himmel, fordi det er så sterk kontrast til hvordan han alltid har vært.

– Noen bruker uttrykket «det er som to forskjellige personer, en annen personlighet, det er som om han har mistet seg selv», sier forsvareren.

** Klokken 14.39: Forsvareren viser til et familiemedlem som var på besøk på Eiksmarka dagen før drapet og moskéangrepet.

Hun husker spesielt godt at de hadde en gruppeklem, hvor hun reagerte på at Philip hadde et stivt kroppsspråk. Han var annerledes enn normalt.

Samme dag laster Manshaus opp 45 bilder av seg selv på nettet, som han senere lenker til da han annonserer angrepet på nettforumet Endchan. Bildealbumet hadde tittel «le me 0-22».

Rett før angrepet sendte Manshaus en melding til en kamerat hvor han skal ha spurt: «Hvor gamle er vi nå igjen».

– Vennen tenkte «nå tar det av, nå vet han ikke hvor gammel han er». Han knyttet dette i ettertid til fotoalbumet, sier hun.

** Klokken 14.39: Videre kommer forsvareren inn på handlingene 10. august.

– Han har gitt klart uttrykk for at han følte at det hastet ekstremt med å utføre de handlingene han begynte å planlegge 2. august. Vi prater om åtte dager. Han opplever det som fysisk og psykisk ubehagelig å vente, sier Fries.

– Han spiser frokost med sin far, og blir kjent med at stemoren skal ut den dagen. Han tenker at «det må skje i dag». De to (far og stemor) må være ute av huset, for han har ikke hjerte til å gjøre noe som skal ramme dem, sier hun videre.

** Klokken 14.39: Hun gjennomgår resten av hendelsesforløpet som fant sted frem til Manshaus ble pågrepet klokken 16.27.

** Klokken 14.40: Retten tar en kort pause.

** Klokken 15.00: Forsvarer Unni Fries går gjennom hvilke forestillinger Manshaus har om seg selv og verden rundt seg. Hun mener han har beskrevet «et temmelig paranoid verdensbilde».

– Slik han ser det, er han og den etnisk europeiske befolkning truet fra mange hold: Muslimer, jøder, likestillingen, homofile, mediene og generelt myndighetene. Han opplever seg truet. Det er ikke uvanlig at vrangforestillinger er av paranoid karakter, sier hun.

** Klokken 15.03: Fries sier hun mener Manshaus helt klart har oppfattet seg som «utvalgt» og «utpekt».

– Jeg er uenig med de sakkyndige i at han ikke har opplevd seg som det. Jeg mener det er tindrende klart at han har oppfattet seg sånn.

Hun refererer til at han skal ha sagt dette i to avhør, at han postet det på nett like før han angrep moskeen og har gjentatt det i retten.

** Klokken 15.04: Forsvareren sier alle beviser i saken underbygger at Manshaus mente det hastet med å gjennomføre terrorangrepet.

– Det var helt presserende, han hadde ikke mulighet til å vente. Det var en pressituasjon for ham, sier hun.

Videre sier forsvareren at Manshaus mener han måtte drepe Johanne fordi hun ikke var etnisk norsk, samt fordi hans foreldre – far og stemor – ville risikere represalier fordi de hadde huset henne.

** Klokken 15.05: – Det fremstår som lite orientert opp mot hva som er det virkelige bildet av verden. Det viser en alvorlig mangel på dømmekraft, sier Fries.

Forsvareren sier videre at Manshaus hadde blitt uskadeliggjort veldig raskt dersom det hadde vært flere til stede i moskeen.

– Han har ingen erfaring med nærkamp eller våpen. Ingen i moskeen ville stått og sett på at han ladet om våpenet. Han hadde ett skudd igjen da han kom inn i moskeen, sier hun.

** Klokken 15.08: Forsvareren sier Manshaus har en fullstendig mangel på realitetsorientering og at hans uttalte ønske – å drepe flest mulig muslimer – var helt urealistisk.

** Klokken 15.11: Fries viser til en episode som skjedde under pågripelsen i moskeen. Til politimannen på stedet skal Manshaus ha sagt: «Vi må komme oss vekk. Hvis du vil leve, må vi komme oss vekk herfra».

Politimannen blir redd for at det er flere gjerningsmenn eller sprengstoff i moskeen.

–​ Etter mitt syn var ikke det motivet hans (Manshaus) for å si det. Da kunne han sagt «det er flere gjerningsmenn» eller «jeg har plassert en bombe», sier forsvareren.

– Man kan tenke seg at det ville utløst panikk hos politiet. Men han sier ikke det. Politimannen oppfatter at dette er noe Philip Manshaus faktisk mener. Det mener jeg retten må legge til grunn, sier hun.

** Klokken 15.12: Hun viser til nok et eksempel hun mener taler for at Manshaus har mistet grepet om virkeligheten.

– Han tror det han har gjort (terrorangrepet) skal utløse en akutt reaksjon – en akutt krig. Derfor tror han også det er hensiktsmessig å handle tørrmat til familien den dagen, sier forsvareren.

** Klokken 15.15: Forsvareren viser til Manshaus stemor, som har uttalt: «Jeg lurer på hvilken virkelighet han lever i».

– Det gjør jeg også. Det er etter min mening så absurd (kjøpet av tørrvarer), at det er en tung faktor på vektskålen, og gjør det veldig usikkert om han har vært tilregnelig, sier Fries.

** Klokken 15.19: Videre viser forsvareren til Manshaus' syn på egen fremtid.

– Han vet at han risikerer streng straff. Han sier at han ikke har noe spesielt syn på hva som skjer i fremtiden, vi er i en kaotisk situasjon. Jeg tolker det som at han tror det vil skje store omveltninger, og oppfatter at han ikke har et realistisk bilde av virkeligheten, sier Fries.

** Klokken 15.19: Hun går over til å snakke om endringen i Manshaus væremåte.

– Han viser aggresjon. En annen væremåte enn han har hatt før. Folk sier at de ikke kjenner han igjen. Det var en Philip før og etter. Når han blir møtt med motbør blir han sint. Han skriker «get out!» til broren i huset, skriker til stemoren, krangler med vennene som han tidligere har likt, sier Fries.

** Klokken 15.21: Forsvareren sier Manshaus ikke har adekvate følelser for det han har gjort. Hun viser til drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, som han delte rom med i barndommen.

– Han går inn og dreper henne på kloss hold. Ser henne i ansiktet når han gjør det. Han sier at han føler ingenting. Etter min mening er det et symptom på at det er noe galt med han, sier Fries.

– Han vil ikke snakke så mye om det her i retten. Da kan man gjette: Hvorfor ikke? Jeg kan bare gjette. Kan det være at han frykter at hvis han snakker om det så vil han avsløre symptomer? Ikke vet jeg, sier hun videre.

** Klokken 15.23: Forsvareren mener den dårlige planleggingen av moskéangrepet er et tegn på kognitiv svikt.

** Klokken 15.31: – Jeg mener det er mer enn ideologi som motiverer handlinger. Jeg er uenig med de sakkyndige, som mener at det ikke er en oppvåkning eller privat i hans reaksjon. Haugerud (en av de sakkyndige) sier det fremstår ikke som en åpenbaring. Jeg mener det er tvert imot det gjør, sier forsvareren og fortsetter:

– 2. august får han en åpenbaring. Han blir utpekt av Tarrant. Det er en helt privat følelse for å beskytte seg og sine. Jeg mener det er mer enn en subkulturell ideologi. Han mister kontrollen over sine tanker, følelser og handlinger.

** Klokken 15.32: Forsvareren sier Manshaus mister sin evne til en realistisk vurdering av sin omverden og «mister seg selv» denne dagen.

– Alle momentene jeg har pekt på nå, gjør meg urolig. Det gjør at jeg prosederer mot min klient og mot de sakkyndige. Det er for mange ting som vekker min uro om Philip Manshaus kan være utilregnelig. Den uroen er for stor til å la ligge, sier Fries, før hun kommer til sin konklusjon: ​

– Helt kort mener jeg at Philip Manshaus må frifinnes.

Forsvareren minner om at dersom retten mener han er utilregnelig, og ikke skal straffes, kan han dømmes til tvunget psykisk helsevern.

– Hvis så skjer, dømmes han til det for å beskytte samfunnet mot en ny voldshandling, sier Fries.

** Klokken 16.36: Dommer Annika Lindström hever retten.

Før dette la bistandsadvokatene Elisabeth Hagen og Sven Olle Nohlin frem kommentarer etter forsvarerteamets prosedyre.

Til slutt fikk tiltalte Philip Manshaus legge frem sine sluttbemerkninger. Han avsluttet med å takke forsvarerteamet.

– Jeg vil uttrykke takknemlighet overfor arbeidet mine forsvarere har gjort, om ikke selve innholdet, sa han.

Les flere Budstikka-nyheter fra rettssaken her:

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.