Skip to main content

Slik var Phillip Manshaus digitale liv

Philip Manshaus la ut dette innlegget på nettforumet Endchan klokken 15.57, lørdag 10. august. 

Foto: SKJERMDUMP

Philip Manshaus søkte på «Al-Noor Islamic Centre» og «moske Bærum» på nett en uke før moskeangrepet.

Det kom frem da politioverbetjent Mads Astrup ved Oslo politidistrikt viste en presentasjon av den draps- og terrortiltaltes aktivitet på nett i Asker og Bærum tingrett torsdag. 

– Det er ikke grunn til å tro at han samarbeidet med noen om angrepet basert på de elektroniske sporene i saken, sa politioverbetjenten.

Presentasjonen omfattet 22-åringens digitale liv i perioden oktober 2017 til mars 2019, samt datoen 10. august 2019 spesielt.

Kalte seg «jødejeger»

Politiet har gjennomgått innholdet i fire e-post-konti, en smarttelefon og en Macbook Manshaus skal ha disponert en e-postadresse med brukernavn «jodejegeren» (jødejegeren, red.anm.) og en annen med brukernavn «Wake up Whitey».

Da han søkte om å bli tatt opp som medlem i den nynazistiske organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen, skal Manshaus ha benyttet seg av førstnevnte e-postadresse. 

Søkte etter Breivik og holocaust

Astrup forklarer at Manshaus’ nettaktivitet økte betraktelig i perioden fra april frem til drapet og angrepet i moskeen 10. august 2019. Stemoren har forklart at hun i denne perioden ble mer og mer bekymret for 22-åringens høyreekstreme synspunkter

Etterforskningen har avdekket at 22-åringen fra Bærum hadde 60 brukerkontoer på ulike nettsider.

Politioverbetjenten viste en ordsky over søkeord som knyttes til Manshaus. «BREIVIK», «Christchurch», «Holocaust», «Alt-right», «TARRANT», «8Chan» og «Incel», var blant ordene 22-åringen skal ha søkt etter på nett.

Draps- og terrortiltalte Philip Manshaus skal ha installert flere krypterte kommunikasjonskanaler på datamaskinen sin. Dette gjøres ifølge politiet for å skjule sin aktivitet på nett. 

Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Ifølge politiet skal Manshaus allerede i perioden mellom januar og mars 2018 besøkte, eller søkte etter nettsider angående 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik, holocaust og Den Nordiske Motstandsbevegelsen.

Søkte på Al Noor-moskeen

3. august 2019, samme dag som det ble utført et terrorangrep på et kjøpesenter i den amerikanske byen El Paso, er det for første gang registrert at Manshaus søkte etter informasjon om Al-Noor Islamic Centre i Bærum. 

Dagen etter bestilte han en skuddsikker vest på nettet. 

Ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson har tidligere uttalt til Budstikka at Manshaus var direkte inspirert av de høyreekstreme terroristene bak angrepene i Christchurch, Poway og El-Paso

I likhet med Philip Manshaus forhåndsannonserte de nevnte terroristene angrepet på høyreekstreme fora.

Varslet angrepet 

Klokken 15.57 la Manshaus ut et innlegg på det nå nedlagte nettforumet Endchan. Her skriver 22-åringen at han er utvalgt av «Saint Tarrant» (Christchurch-terroristen Brenton Tarrant, red.anm.) og oppfordrer andre til å gå til rasekrig.

I innlegget lenket han til nettstedet Imgur, hvor han klokken 13.28 dagen i forveien hadde lastet opp 45 bilder av seg selv. 

Han legger også ved en lenke til Facebook-siden sin, hvor han etter planen skulle kringkaste moskeangrepet direkte - akkurat slik New Zealand-terroristen gjorde under terrorangrepet i Christchurch. 

Da han gikk til angrep på moskeen, hadde han festet et GoPro-kamera til hjelemen han hadde på seg.  Ifølge politiet søkte Manshaus etter instruksjoner for direktesending med mobil og GoPro-kamera dagen før angrepet. Han fikk det imidlertid ikke til å fungere. 

«Stupid shit wont work», skrev han i innlegget på Endchan.

Funn på datamaskinen

Manshaus hadde en mappe på datamaskinen med navnet «Deus Vult». Astrup forteller at uttrykket er et kamprop som i sin tid ble brukt av korsfarerne.

Mappen inneholdt bilder med nazistisk opphav, samt flere brukerveiledninger om hvordan man lager en molotovcocktail, overlevelsesguider, samt familieliv og barneoppdragelse.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.