Skip to main content

Mener Manshaus er tilregnelig – og at det er høy risiko for fremtidig vold

De tre sakkyndige, overlege og spesialist i psykiatri Rita Lyngved, psykologspesialist Anne Lill Ørbeck og spesialist i psykiatri Helge Haugerud, har fulgt hele hovedforhandlingen i tingretten.

Foto: Knut Bjerke

De sakkyndige mener det er høy risiko for at draps- og terrortiltalte Philip Manshaus (22) vil kunne begå voldshandlinger i fremtiden. 

De tre sakkyndige har enstemmig konkludert med at Manshaus ikke var psykotisk da han drepte søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrep Al-Noor Islamic Centre 10. august i fjor. Konklusjonen ble opprettholdt i Asker og Bærum tingrett tirsdag. 

De sakkyndige mener det er høy risiko for at 22-åringen fra Eiksmarka vil begå nye voldshandlinger i fremtiden. 

«Han har gitt uttrykk for sterke provoldelige holdninger forankret i et ekstremt politisk syn: etnonasjonalisme, der det gjelder å drepe flest mulig muslimer», heter det i den rettspsykiatriske erklæringen. 

Vurderingen bygger på elleve samtaler med den tiltalte 22-åringen, som fant sted i perioden mellom 7. september og 19. november. Den rettsmedisinske kommisjon hadde ingen vesentlige merknader til den drøyt 70 sider lange erklæringen.

Psykiater Rita Lyngved redegjorde for de sakkyndiges første møte med Manshaus. De vurderte at 22-åringen ikke fremsto psykotisk «på noe vis».

Beskrev drap som omsorg

De sakkyndige har ikke funnet at Manshaus tilfredsstiller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse. I stedet ser de risikoen for voldshandlinger «i lys av radikalisering og ekstremistiske holdninger».

Rettsmedisinernes vurdering av Philip Manshaus bygger på elleve samtaler med den tiltalte 22-åringen, som fant sted i perioden mellom 7. september og 19. november.

Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

I en av samtalene med de sakkyndige ble Manshaus spurt om hvordan han kunne gå så langt som å drepe sin egen søster.

«Han svarte at «det har noe med omsorg å gjøre, omsorg på kort og lang sikt». Det er «den langsiktige omsorgen» han tilkjennegir å være opptatt av, altså en slags omsorg for den hvite rase, som skulle kunne rettferdiggjøre attentater, terrorhandlinger og drap», står det i erklæringen.

Psykiater Helge Haugerud viste til at oppfatninger de fleste mener er sprø, likevel er utbredt i enkelte miljøer, og at man i rettspsykiatrien er meget varsomme med å betrakte det som ledd i en sykdom.

Virker iscenesatt

De sakkyndige har opplevd hans måte å fremstille seg på som «styrt og kontrollert ut fra et ideal som skal oppfylles».

I erklæringen heter det at hans oppførsel og fremtoning virker «iscenesatt ut fra en ideologi».

De viser til at han bruker et «oppstyltet» språk som er noe uvanlig blant unge menn på hans alder. Dette skaper inntrykk av at hans synspunkter ikke kommer «fra hjertet men fra hjernen», skriver de sakkyndige i erklæringen.

«Vinglepetter»

Rettspsykiaterne har snakket med flere personer som kjenner den draps- og terrortiltale 22-åringen godt – både familie og venner. De beskriver ham som «en person i stadig endring». Et av vitnene skal ha beskrevet Manshaus som en «vinglepetter med sterke meninger». 

Han blir videre beskrevet som «søkende og svært påvirkelig». Venner som har forklart seg i rettssaken har uttalt seg likelydende. 

– Philip virket klar til å engasjere seg i nesten hva som helst, fortalte en ungdomsskolevenn til Budstikka i en lengre reportasje om 22-åringens oppvekst.

Manshaus selv skal ha sagt seg uenig i denne beskrivelsen av ham. I stedet skal han ha sagt at han har lagt om sin livsførsel «etter hvert som han har fått ny innsikt».

Manshaus' forsvarere, Unni Fries og Audun Beckstrøm, hadde en lang rekke spørsmål til rettspsykiaterne i Asker og Bærum tingrett.

Foto: TRINE JØDAL

– Fikk ingen «åpenbaring»

Forsvarer Unni Fries stilte de sakkyndige en lang rekke spørsmål om deres vurderinger, blant annet om Manshaus kunne ha vrangforestillinger. Dette er et sentralt symptom på en psykoselidelse.

Helge Haugerud viste til at Manshaus gradvis ble radikalisert over en toårsperiode, hvor han utviklet religiøse og ekstreme politiske synspunkter. Videre sa han at Manshaus’ holdninger i stor grad var inspirert av subkulturelle miljøer på nettet, og at handlingene ikke fremsto som en «åpenbaring» eller noe «helt privat».

Videre sa han at Manshaus heller ikke hadde vist tegn på funksjonssvikt – et annet sentralt sykdomstrekk ved psykoselidelser.

Risikerer forvaring

Philip Manshaus erkjenner drapet på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og skytingen i moskeen på Skui, men nekter straffskyld. Han risikerer å bli dømt til 21 års fengsel og forvaringsstraff.

Til syvende og sist er det Asker og Bærum tingrett som skal ta stilling til om Manshaus kan straffes for handlingene han står tiltalt for.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.