Skip to main content

Manshaus opprørt etter utspørring om stesøsteren

Draps- og terrorsiktede Philip Manshaus fortsetter fredag sin forklaring i Asker og Bærum tingrett.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Philip Manshaus (22) fra Eiksmarka står tiltalt for drapet på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17), og angrepet på Al-Noor Islamic Centre på Skui 10. august i fjor. 

Her oppdaterer vi fortløpende fra Asker og Bærum tingrett:

Av smittevernshensyn følger Budstikka rettsaken via en stream fra Asker og Bærum tingrett.

15.45: Rettsdagen er slutt.

15.35: Bistandsadvokaten spør om han går mindre i moskeen nå enn tidligere, hvilket Rafiq bekrefter.

– Tidligere kunne jeg gå dit uten å føle frykt. Når jeg så andre folk ble jeg glad for det. Nå kjenner jeg på en slags tvil. Jeg har også hatt problemer med nattesøvnen. Da jeg kom hit i dag ble alt friskt i minnet, sier han.

15.30: Rafiq forteller at psyken hans har vært påvirket etter angrepet.

– Spesielt da jeg avga forklaring til politiet, og hørte skrikene i øretelefoner. Politiet gjorde en veldig god jobb, og advarte meg på forhånd om at dette ville bli tøft, sier Rafiq.

Han forteller også at han ble mer mistenksom overfor fremmede i perioden etter angrepet.

15.25: Rafiq forklarer at han ved tre anledninger mistet taket på Manshaus.

– Da tenkte jeg: «Nå dør jeg. Han kommer til å ta skytevåpenet og skyte meg». Jeg så døden i øynene, sier han.

15.20: Bistandsadvokat Abdul-Satar Ali viser frem bilder fra legevakten av skadene Rafiq fikk etter angrepet.

15.10: Mohammad Rafiq forklarer at han ble mest skadet på foten fordi Manshaus hadde store sko på seg.

– Han trampet på foten min som et esel, sier han.

På et tidspunkt var det bare Rafiq og Manshaus igjen i moskeen. Slåsskampen fortsatte til politiet ankom stedet, cirka 15 minutter etter at de ble varslet.

15.05: Rafiq forteller at Mohammad Iqbal - en annen av de tre fornærmede som var tilstede i moskeen - var på vei ut av moskeen da han så at Rafiq lå over den tiltalte på bakken.

– Han kom til, fikk tak i et av våpnene og slo han med det, sier Rafiq.

66-åringen forteller at Manshaus forsøkte å spytte på ham, mens han lå over ham. Han skal også ha fått en finger i øyet.

15.00: Rafiq forklarer videre at Manshaus avfyrte to skudd, før han fikk overmannet ham og kastet han i bakken. Manshaus skal ha forsøkt å sette seg til motverge og angripe tilbake.

14.58: Rafiq forteller at Manshaus rettet våpenet mot en av de andre som var tilstede i moskeen.

– Akkurat da tenkte jeg at dette er vår siste dag, sier han.

Muhammad Rafiq fra Al-Noor-moskeen forteller om dramaet han opplevde i august i fjor. Bildet viser skuddene som gikk tvers gjennom den ene veggen.

Foto: Knut Bjerke

14.55. – Etter en stund kommer gjerningspersonen seg inn, veivet med våpnene og skrek høyt, forklarer Rafiq.

14.52: Rafiq forklarer at det var tre personer til stede i moskeen. De ba og leste i Koranen da de plutselig hørte skudd utenfra.

– Da prøvde vi å komme oss bort.Vi tenkte at det var et angrep mot moskeen, forteller han via tolk.

14.45: Nå skal Muhammad Rafiq (66) forklare seg, han er en av mennene som var tilstede i Al-Noor Islamic Centre under angrepet.

Han forteller at han pleier å dra til moskeen fem ganger om dagen for å be.

14.25: Det er nå pause i retten. Etter pausen skal vitnet Muhammad Rafiq forklare seg.

14.15: Tingrettsdommer Annika Lindström spør Manshaus om han fikk noen tanker eller følelser da videoen av moskeangrepet ble avspilt i retten torsdag.

– Jeg har understreket gang på gang at jeg er delvis oppgitt over resultatet. Ordet som karakteriserer hva jeg føler vil være sterk misnøye, svarer Manshaus.

14.13: Psykologspesialist Anne Lill Ørbeck spør Manshaus hva han mener om konklusjonen i den rettspsykiatriske erklæringen.

– Hva jeg mener om at jeg er strafferettslig tilregnelig? Jeg er åpenbart fornøyd at jeg ble kjent tilregnelig, svarer Manshaus og fortsetter:

– Jeg var forut for prosessen redd for at jeg kunne bli puttet i en boks, særlig etter den begrensede informasjonen jeg hadde fra Breivik-saken. De meningene her kunne bli definert som en personlighetsforstyrrelse.

14.00: Helge Haugerud, en av de sakkyndige, spør hva Manshaus mener om den rettspsykiatriske rapporten.

– Jeg tenker ikke at selve samtalene nødvendigvis er dårlig resymert. Men det er enkelte deler hvor jeg snakker om mine ideologiske overbevisninger som blir skjevt fremstilt, sier Manshaus, før han kommer med en lang utlegning om indianere.

De sakkyndige hadde i alt 11 samtaler med Manshaus.

13.54: Rita Lyngved, en av de tre rettspsykiatrisk sakkyndige, og som følger rettssaken dag for dag, starter sin utspørring.

Manshaus sier han har blitt godt ivaretatt i fengselet, hvor han i en lengre periode har sittet fullstendig isolert.

– Jeg har blitt fortalt at jeg takler isolasjon godt, sammenlignet med andre innsatte. Kanskje jeg ikke representerer den generelle kriminelle, sier han.

– Jeg har spilt sjakk med ansatte. Lest nyheter og bøker. Holdt meg oppdatert. Trent og spist sunn mat. Jeg har ikke hatt psykologiske problemer og heller ikke tatt medisiner, sier Manshaus.

13.46: Manshaus sier videre det er «fullt mulig» at de som tilhører moskeen har blitt mer tilbakeholdne med å oppsøke moskeen etter angrepet, og at «det er en naturlig konsekvens» at de kan ha blitt redde.

– Var det et mål i seg selv å skremme dem? Spør bistandsadvokaten videre.

– Ikke nødvendigvis frykten selv. Men at det vil bidra til å skape grobrunn for endring, svarer han.

Al-Noor moskeen på Skui var stengt i en periode etter terrorangrepet.

Foto: Knut Bjerke

13.40: Bistandsadvokat Sven Olle Nohlin, som representerer Al Noor Islamic Centre, starter sin utspørring. Han bemerker at Manshaus ikke klarte å drepe noen i angrepet på moskeen, men spør om han likevel kan si noe positivt om angrepet?

– Angrepet har fått en påvirkning på politisk diskusjon i Norge. En ytterligere polarisering. Det tenker jeg er nødvendig, svarer Manshaus.

På spørsmål fra Nohlin sier Manshaus at han ikke har sympati med ikke-hvite.

13.35: Hagen spør gjentatte ganger om Manshaus har vurdert hvilke konsekvenser drapet på stesøsteren ville ha for familien.

– Uavhengig av hva som rammet dem, er det så viktig å vinne tilbake våre land. Uavhengig av de kortsiktige konsekvensene, sier Manshaus.

– Vurderte du noe om hvilken smerte fraværet av Johanne ville påføre NN (hennes mor, red.anm.)? spør Hagen.

– Ja, alle disse tankene var i hodet mitt.

– Hva tenkte du om det?

– Jeg tenker på mye smerten som kommer til å ramme vårt folk.

– Har Johanne begått noe overgrep mot deg? Har hun såret deg? Skadet deg? Spør bistandsadvokatem.

– Hun representerer en gruppe som sårer mitt folk. Ikke-hvite stemmer for mer innvandring, sier Manshaus.

– Hun har ikke valgt å komme til Norge? fortsetter Hagen, med henvisning til den drepte stesøsteren.

– Det spiller ingen rolle hvordan disse menneskene har kommet hit. Det som er viktig for meg er at de fjernes. Jeg setter mitt folk foran andre folk, sier en tydelig sint Manshaus, mens han slår i bordet.

13.31: Bistandsadvokaten spør Manshaus hva han skulle ha forberedt bedre i forbindelse med det mislykkede terrorangrepet.

– Alt mulig, kort sagt. Selve aksjonen. Selve dagen. Jeg ville brukt mer trening. Alternativt legge til andre mål, for å gjøre operasjonen mer omfattende, men gjennomførbar.

– Var Johanne alltid en del av planen din? spør Hagen videre.

– Nei, jeg har forklart at hvis jeg var alene i huset, hadde jeg gjennomført angrepet likevel.

Elisabeth Hagen er oppnevnt som bistandsadvokat for fornærmede i drapssaken. 

Foto: Knut Bjerke

13.29: Bistandsadvokat Elisabeth Hagen, som representerer drapsofferets mor, tar over utspørringen av Manshaus.

– Johanne kom ikke hit frivillig. Hun ble adoptert. Gir det deg noen refleksjoner i forhold til at hun er i landet? Spør hun.

– Alle som representerer en invasjon av mitt land må fjernes, uansett hvordan de kom hit, svarer Manshaus.

13.23: Forsvareren avslutter utspørringen med å spørre Manshaus om hva han nå tenker om sin egen fremtid.

– Jeg vil enten dø, eller bli frikjent en dag revolusjonen er gjennomført.

– Holder du det for åpent at du kan havne på Ila fengsel i 20, 30 eller 40 år?

– Ja, det var en risiko som jeg var villig til å ta, svarer Manshaus.

– Tror du det kommer til å skje?

– Det er mulig. Fullt mulig. Jeg har ikke noe bestemt syn på hva som konkret vil hende med meg i fremtiden. Vi er i en ganske kaotisk situasjon. Det er vi.

Manshaus sier et mulig utfall er at det skjer en revolusjon og at han blir befridd fra fengsel.

13.19: Forsvareren stiller flere spørsmål for å belyse hvor dårlig planlagt det mislykkede terrorangrepet var.

– Tenkte du at du hadde mulighet til å lyktes? At dette kom til å gå bra sett med dine øyne? spør hun.

– Bra eller dårlig, det måtte gjøres. Jeg trodde absolutt jeg hadde mulighet til å drepe mange mennesker, svarer Manshaus.

13.13: Forsvarer Unni Fries spør hvorfor Manshaus sa «Nå er det nok» like før han skjøt og drepte stesøsteren med fire skudd.

– Jeg er usikker. Det var spontant sagt. Kanskje for min egen del mest, svarer Manshaus.

– Var det en følelse overfor henne?

– Det var en følelse jeg hadde for hele verdensordningen, svarer Manshaus.

13.08:  Hvordan tror du de (faren og Johannes mor, red.anm.) ville reagere på at du drepte Johanne? spør forsvarer Unni Fries.

– Jeg trodde de ville reagere med avsky. Det gjør de fremdeles. Det gjør de jo. Selvfølgelig.

På spørsmål om de føler mer enn avsky, svarer Manshaus at de også «føler en form for sorg, fordi de har knyttet emosjonelle bånd til vedkommende».

– Tenker du den sorgen vil fortsette å være der? Spør forsvareren.

– Det er fullt mulig.

13.03: Tiltalte sier videre at grunnen til at han drepte Johanne Zhangija Ihle-Hansen (17) var fordi hun ikke var hvit.

– Jeg anser det som viktig at alle ikke-hvite forlater de historisk europeiske landene. Enten ved bruk av vold, eller ved at de flykter selv på fredelig måte, sier Manshaus.

13.00: Manshaus har flere ganger sagt at han drepte stesøsteren for å beskytte faren og stesøsterens mor, fordi han tror det vil bryte ut en «rasekrig» i Norge.

– Hva så du for deg kunne skje med NN (stemor, red.anm.) og faren din? spør forsvarer Fries.

– De som representerer en invasjon vil bli straffet så snart en revolusjon har nådd sitt klimaks. Det er fullt mulig å anta, sier Manshaus.

​Han mener det er fullt mulig å se for seg at faren og avdødes mor kunne blitt drept som følge av dette.

12.54: Forsvareren bemerker at Manshaus utførte moskeangrepet dagen før Eid-feiringen (muslimsk høytidsdag, søndag 11. august 2019). Hadde han utført angrepet dagen etter ville trolig konsekvensene blitt langt verre.

– Jeg hadde planlagt å angripe ved en slik anledning, men jeg anså risikoen for å bli stanset som altfor høy, sier Manshaus.

Tiltalte har tidligere forklart at han måtte benytte anledningen til å gjennomføre angrepet da faren og stemoren ikke var hjemme.

– Men han skulle jo ikke komme hjem før utpå dagen på søndag? spør forsvareren, og sikter til Manshaus far.

– Likevel var risikoen mye større for å bli stoppet da, svarer Manshaus.

12.51: Forsvareren stiller en rekke spørsmål som får frem at Manshaus ikke hadde planlagt angrepet særlig godt. Dette beklaget han også på rettssakens første dag.

12.49: Klokken 13.28, dagen før drapet og moskeangrepet, lastet Manshaus opp 45 bilder av seg selv på bildedelingssiden Imgur. Deriblant mange bilder fra oppveksten i Bærum.

Forsvareren spør hvorfor han gjorde det.

– På dette tidspunktet hadde jeg akseptert at min egen død var et sannsynlig utfall av aksjonen. Hvis jeg skulle dø, ønsket jeg å bli husket som en martyr for den saken jeg står for, svarer Manshaus.

12.42: Manshaus kjøpte en skuddsikker vest for 2.795 kroner. Den ble levert på døren i Snaret på Eiksmarka. Pakken ble tatt imot av stesøsteren og hennes mor, og det sto på pakken hva den inneholdt.

– Jeg ble litt stressa, da jeg skjønte at det hadde skjedd. Jeg følte meg mistenkeliggjort, men ikke avslørt, sier han.

12.38: 3. august og 4. august gjorde Manshaus oppslag på Al Noor-moskeen på Googles kartløsning. Han skal ikke ha rekognosert på stedet for å forberede angrepet.

– Jeg hadde tenkt til å gjøre det, men det ble ikke til det, sier han.

12.35: 2.august var det terrorangrep i El Paso i Texas, hvor gjerningsmannen drepte 22 personer og skadet ytterligere 24 personer. Philip sier det var «oppmuntrende å se at folk aksjonerte».

– Det forsterket bildet av Tarrant som en katalysator for mennesker som ønsker å aksjonere, sier Manshaus.

I etterkant skal han ha hengt opp avisutklipp om terrorangrepet på veggen på rommet sitt på Eiksmarka. Familien skal ha blitt rystet.

11.46: Retten tar nå pause frem til klokken 12.30.

11.45: Manshaus sier han ble direkte inspirert til å handle av New Zealand-terroristen Brenton Tarrant.

– Ja, jeg opplevde det som meningsfylt. Jeg sitter i en posisjon hvor jeg har innsett hva som skjer i verden. Andre nekter å se det. Mitt bidrag kan være å gjøre det mer tydelig, slik at flere mennesker kommer til den samme forståelsen. Det anser jeg som den mest rasjonelle og effektfulle måten jeg kunne bidra på, sier han.

11.39: Forsvareren spør hvorfor Manshaus aksjonerte allerede åtte dager etter at du leste dette manifestet.

– Impulsivitet og ignoranse. Jeg anså det som prekært, svarer han.

– Hadde det hatt noe å si om du ventet tre måneder? Spør Fries.

– Antageligvis ikke.

11.38: Forsvareren viser til ubehaget Manshaus beskriver. Hun sier han har beskrevet dette i flere håndskrevne notater. Manshaus skal ha skrevet at han «svettet i hjel om natten», at han ikke klarte å spise og at hjertet galopperte.

Manshaus sier det beskriver en fremmed stressfølelse knyttet til planene om å begå et terrorangrep.

11.34: 1. august, dagen før han lastet ned manifestet, hadde Manshaus opprettet en profil på sjekkeappen Tinder.

Forsvarer Fries sier dette stemmer godt med hva Manshaus har forklart tidligere i saken – at han ikke hadde planer om å begå vold før han leste manifestet til New Zealand-terroristen.

– Det (Tinder, red.anm.) er kanskje ikke plattformen som er mest ideell for å finne den type kone som jeg var på utkikk etter. Men det eneste alternativet til å begå voldelige handlinger var å stifte en familie og øke fødselsraten blant europeere, sier Manshaus.

11.32: Forsvareren spør hva som appellerte til Manshaus med Tarrants manifest.

– Jeg hadde en form for personlig ansvar for situasjonen som vi befinner oss i.

– Hvordan føltes det? spør Fries.

– Det føltes tungt. Ansvar innebærer et visst ubehag. Jeg følte et ubehag på en viss måte. Det hadde vært mer komfortabelt å sitte tilbake og ikke gjøre noe. Det gjør det ikke mer riktig. Tvert imot.

11.30: Manshaus lastet ned New Zealand-terroristen Brenton Tarrants manifest 2. august 2019.

– Jeg leste det på én dag maks. Det er på cirka 80 sider.

Forsvarer Fries ber Manshaus beskrive den følelsesmessige opplevelsen da han leste det.

– Det oppmaner til vold for å løse situasjonen vi er i. Det var en holdning jeg hadde inntatt før jeg hadde lest dette manifestet. Jeg hadde en formening om at det ville bli en voldelig og fysisk konfrontasjon mellom ulike raser og politiske grupper i fremtiden, sier Manshaus.

11.26: Har du hatt konkrete opplevelser – i ditt personlige liv – som har bidratt til ditt synspunkt på andre etnisiteter? Spør forsvarer Unni Fries.

– Ikke som kommer til minne. Min research har vært lesning på nettet. Statistikk. Hvordan forskjellige etniske grupper og talsmenn for disse gruppene oppfører seg i landene de kommer til, svarer Manshaus.

11.22: Forsvareren spør Manshaus hvorfor han tror vennene reagerte som de gjorde.

– Det er naturlige reaksjoner etter innstendig indoktrinering gjennom skoleløpet, samtidig som man har lest eller fått verdensbildet sitt fra massemediene, svarer Manshaus.

Han mener både skolesystemet og mediene representerer «kulturmarxistiske verdier».

– Har du sett de vennene etterpå? spør forsvareren.

– Nei, det kan godt ha vært siste gang jeg så dem.

11.18. Manshaus sier han i økende grad følte et behov for å «formidle sannheten» de siste månedene før drapet og moskeskytingen.

11.16: Manshaus blir spurt om en fest med gamle venner fra Bærum 15. juni 2019.

– Fest og fest. Det var et vorspiel. De skulle ut på byen. Jeg er generelt opptatt av å snakke om mindre overfladiske temaer, gjerne av politisk karakter. Det gjorde jeg også den dagen. Jeg var også opptatt av hva de hadde gjort siden jeg hadde sett dem sist, sier han.

– Hvordan reagerte de på synspunktene dine? Spør forsvarer Unni Fries.

– Jeg møtte ufattelig stor motstand, selv om jeg ikke hadde snakket om voldelige måter å agere på. Jeg formidlet en fredelig variant av mine politiske ståsteder. Flere av deltagerne hevet stemmen mot meg. Jeg tok utfordringen og forsøkte å forsvare meg så godt jeg kunne, sier han.

11.13: Manshaus sier han ofte chattet med den ene broren sin på nett om sin religiøse og ideologiske overbevisning. De diskuterte blant annet holocaust, som Manshaus fornekter at har skjedd.

– Vedkommende (broren, red.anm.) er genuint opptatt av å finne ut hva som er sant. Han gjorde mye research når vi diskuterte disse tingene. Det gir et større håp om at han vil finne veien til sannheten, sier Manshaus.

– Du kaller broren din vedkommende. Det høres litt distansert ut? spør forsvarer Fries.

Manshaus følger opp med å navngi broren og si at de hadde et nært forhold.

Brødrene skal også ha hatt høylytte diskusjoner hjemme i Snaret på Eiksmarka, som drepte Johanne Zhangija Ihle-Hansen skal ha overhørt.

11.09: Manshaus sier at han følte han satt på «en stor sannhet» om en situasjon som ville medføre «ubehag og lidelse» for sin familie.

11.05: 1. juni kom Manshaus hjem til Eiksmarka fra folkehøyskolen på Fosen – om lag to måneder før drapet og moskeangrepet.

Overfor retten bekrefter han at han hadde flere til dels opphetede samtaler med brødrene sine om politikk og ideologi.

– Opphetet? Tja. Jeg skal innrømme at jeg er ivrig etter å formidle den sannheten jeg mener å ha. Når du møter en vegg, eller en bølge av motstand, kan det hende man blir oppgitt og lei. Da kan man ta i bruk andre retoriske virkemidler. Men jeg var aldri fysisk, sier Manshaus.

11.00: Forsvarer Unni Fries fortsetter utspørringen av tiltalte Philip Manshaus. Nå spør hun tiltalte hva slags forhold han har hatt til sine brødre. 

– Hadde du kontakt med dem da du kom hjem fra folkehøyskolen, ville Fries vite.

– Jeg har alltid hatt det. Også da jeg var på folkehøyskolen. Vi møttes og spiste sammen, slik en vanligvis gjør med sine brødre, håper jeg. Både hjemme i Snaret og hos dem, sier Manshaus.

Forsvarer Unni Fries på vei inn i rettssalen i Asker og Bærum tingrett på rettens første dag.

Foto: Knut Bjerke

10.45: Retten tar nå pause frem til 11.55

10.34: Forsvarer Unni Fries spør hvordan vennene hans reagerte på de politiske holdningene Manshaus ga uttrykk for. Han ler og svarer at han aldri fikk noen positive tilbakemeldinger.

– Men jeg tenkte at hvis de bare tar 1 prosent innover seg, så hadde det vært en seier.

Han sier at han følte seg fremmedgjort av å ikke nå frem hos noen.

– Du har fått en forklaring på hva som er galt med samfunnet, men uansett hva du sier til de rundt deg, hjelper det ikke.

10.30: 28. mars, fire dager etter at Manshaus lastet ned terrorvideoen fra Christchurch, poster han en artikkel om at Facebook vil slå hardt ned på «hvit nasjonalisme». Tarrant kringkastet terrorangrepet sitt direkte på Facebook. I gruppechatten hvor Manshaus poster artikkelen, skriver han at man nå «offisielt har gått inn i mørketiden».

Forsvarer Unni Fries spør om Manshaus følte at han personlig var inne i en mørketid. Han svarer nølende at han følte seg som en «politisk dissident».

10.24: Manshaus sier terrorangrepet i New Zealand var «en forventet reaksjon når etnisiteter blir nødt til å kjempe mot hverandre, for å bevare sine etniske gruppers interesser».

– Spesielt når ulike etnisiteter blir satt i samme områder. Hadde de blitt separert ved bruk av nasjonale grenser, så hadde det vært å anta at det hadde vært mindre hendelser som dette, sier han.

Forsvarer Unni Fries spør om det satte i gang noen følelser å se den svært brutale videoen.

– Ikke så meget. Jeg har sett andre videoer med voldelig innhold på nettet før, svarer Manshaus.

10.20: Undersøkelser av Manshaus’ MacBook viser at han 24. mars 2019 lastet ned videoen av terrorangrepet som ble utført i Christchurch, New Zealand.

Her ble 50 mennesker skutt og drept, og minst 50 ble såret. Terroristen, Brenton Tarrant, hadde i likhet med Manshaus festet et GoPro-kamera på hjelmen og kringkastet angrepet i sosiale medier.

10.13: Manshaus skriver videre at «det må finnes en løsning der alle parter blir tilfredsstilt. En fremtid hvor vi alle kan stå i solidaritet med hverandre, fordi vi verdsetter mangfold og alle fargene vi finner i naturens palett».

– Hva tenkte du med dette? Spør forsvarer Fries.

– Når vi hører om mangfold i dag, er det en fordreining av hva mangfold faktisk er. Vi blir fortalt at det er mangfoldig å inkludere mange mennesker samme sted. Det leder til en blanding av raser og kulturer. Til slutt vil det bli en monokultur.

Manshaus refererer så til «alle regnbuens farger».

– Hvis alle fargene blandes får du en sort- og brunaktig masse som er stygg og uhyggelig å se på, sier han.

10.08: Forsvarer Unni Fries leser opp en passasje fra et håndskrevet notat Philip Manshaus skrev 21. januar 2019.

Her skriver han at han har «innsett hvor omfattende den psykologiske krigføringen mot det europeiske folk er». Han skriver at verden styres av «hevngjerrige, avskyelige monstre». På spørsmål fra forsvareren svarer han at han med dette mener «det jødiske folk».

10.00: I den såkalte «dagloggen» skal Manshaus ha skrevet at verden var et «sjelelig kaos å leve i».

– Sjelelig kaos? Jeg tolker det som det som skjer inne i deg? Spør forsvareren.

– Når jeg bruker ord som sjelelig kaos dreier det seg om verden vi alle lever i. Det at vi har en så usynkronisert tilnærming til moral, og hva som er rett og galt i samfunnet generelt, sier Manshaus.

Den draps- og terrortiltalte 22-åringen sier det europeiske folket er «fratatt sin identitet».

– Hvis du identifiserer deg som europeisk eller hvit blir du møtt med forakt, håning og dehumanisering. Det er ikke lov. Når mennesker blir fratatt en så grunnleggende form for fellesskap fører det til en form for depresjon, sier han.

09.58: Forsvarer Unni Fries referer til en «daglogg» Manshaus skal ha skrevet i denne perioden. Om kristentroen skal han ha skrevet at han ikke skjønte hvor den plutselige forandringen kom fra.

– Jeg hadde alltid trodd gudstro var noe svake mennesker trengte som en krykke. Det var det jeg følte før jeg opplevde det selv, sier Manshaus.

09.54: Manshaus forteller at han feiret jul med familie og traff gamle venner julen 2018. Det var også på dette tidspunktet han utviklet sin religiøse overbevisning.

– Kristendommen føltes meningsfylt. Jeg hadde fra før hatt en moralsk sans, en sans for moral, en pliktfølelse. For å etablere familie, videreføre verdier, konservere. Å forsøke å kultivere gode verdier, sier Manshaus.

Budstikka har tidligere fortalt at Manshaus, under oppholdet på Fosen folkehøgskole, oppsøkte læstadianerne, en strengt konservativ kristenbevegelse.

09.50: Høstferien 2018 skal Manshaus ha tilbragt i eget selskap. Han sier han ønsket å være alene og lese bøker. På spørsmål fra forsvarer Unni Fries svarer han at han leste en bok av Dalai Lama, Tibets tidligere statsoverhode.

– Jeg synes den var grei på det tidspunktet. Det var interessant lesning. Kanskje litt for pasifistisk for min smak, sier Manshaus.

09.45: 20. august 2018 begynte Manshaus på selvbergingslinjen ved Fosen folkehøgskole – et knapt år før drapet og moskéskytingen.

Forsvarer Unni Fries, som nå har overtatt utspørringen av Manshaus, bemerker at dette rimer godt med Manshaus forklaring om at han hadde planer om å etablere et småbruk.

– Jeg var veldig besatt på å få meg et småbruk, få meg en kone og barn med sunne og friske verdier – i motsetning fra dagens.

Philip Manshaus var elev ved Fosen Folkehøgskole skoleåret 2018/19. Her studerte han blant annet selvberging.

Foto: Marie Lytomt Norum

Han svarer bekreftende på at han fikk venner på skolen.

– Jaktet du på kone? spør forsvarer Unni Fries. 

Manshaus ler og svarer:

– Jeg var åpen for det. Jeg var besatt for å jobbe målrettet for dette målet.

09.40: Tiltalte forteller nå om sin aktivitet på internett. Han sier humor og meme-kulturen på nett har vært viktig for å normalisere de politiske synspunktene han har i dag.

20. juli 2018 skal Manshaus ha spurt venner, i en felleschat på nett: «Hva gjør dere for å forberede dere til den kommende borgerkrigen? På tide å våkne karer.»

– Jeg tenkte at kameratene mine tok avstand fra mye av det jeg sa. Kanskje det kunne vekke en form for nysgjerrighet i det minste, sier Manshaus.

09.35: Manshaus forteller at han ofte gjorde tjenester for stesøsteren, blant annet kjørte henne til og fra steder, fordi han hadde førerkort.

09.33: Manshaus forteller at han flyttet fra Oslo og hjem til barndomshjemmet på Eiksmarka våren 2017.

– Jeg satte virkelig pris på å bruke mer tid med min far. Jeg hadde ikke gjort det så mye jeg hadde ønsket i mine tidligere år, sier han.

Beckstrøm spør videre om det var greit å flytte hjem til Johanne (Zhangjia Ihle-Hansen, stesøsteren Manshaus er tiltalt for å ha drept, red.anm.).

– Det kommer jeg ikke til å kommentere på, sier Manshaus.

09.29: Manshaus blir spurt om medlemskapet i en skyteklubb. 22-åringen sier han meldte seg inn vinteren mellom 2017/2018, og mener å ha vært der 13 ganger. Han sier at han fullførte et sikkerhetskurs 4. april 2018.

Manshaus sier videre at han utviklet en interesse for skytevåpen, og fulgte med på våpendebatten i USA.

– Jeg skjøt kun med pistoler. Håndvåpen, sier han.

Han skal også ha søkt våpentillatelse.

09.23: Manshaus forteller om en fest han arrangerte nyttårsaften 2017/2018. Medforsvarer Beckstrøm spør om han inviterte en navngitt person med et utenlandskklingende navn, og spør deretter om han er lys eller mørk i huden.

– Jeg inviterte ham ikke personlig, men sa det var greit. Han var definitivt ikke av europeisk opphav. På det tidspunktet hadde jeg ikke utviklet mine politiske oppfatninger ennå, sier Manshaus.

09.19: Manshaus forteller at han forsøkte å oppfordre vennene til å ikke utagere så mye, og han etterhvert tok mer og mer avstand fra stoffmisbruk og bruk av alkohol. Torsdag forklarte Manshaus at han i en periode eksperimenterte med ulike rusmidler.

– Det ble diskusjoner i gruppen, uten at jeg generelt fordømte noen. Når jeg diskuterer er jeg ganske ydmyk. Forsøker å få frem mine argumenter på en respektfull måte, sier Manshaus.

– Jeg var mer interessert i en mer konservativ livsstil. Hvordan mennesker levde før. Tenkte å etablere et småbruk blant annet, sier han videre.

09.14: Manshaus forteller at han sommeren 2017 også reiste til Amsterdam med noen venner, for å delta på den elektroniske dansemusikkfestivalen Mysteryland.

– Det var veldig fint å dra til Amsterdam. Det var en fin by. Det er mye turisme i den byen som kanskje ødelegger den litt, sier Manshaus. 

09.09: Manshaus opplyser at han i en periode jobbet midlertidig som stallgutt i Bærum og som telefonselger. 

09.06: Manshaus forteller at han flyttet hjem til Eiksmarka, for å jobbe for farens firma.

09.05: Forsvarer Audun Beckstrøm fortsetter der han slapp i går. Han spør om sommeren 2017, da Philip Manshaus var ferdig med psykologistudiet.

09.03: Draps- og terrortiltalte Philip Manshaus, samt forsvarere, bistandsadvokater, aktor Johan Øverberget og dommer Annika Lindström er på plass i Asker og Bærum tingrett sal 11. Retten er satt. Philip Manshaus har tatt plass i vitneboksen. Tiltalte er iført svart dress, hvit skjorte og blått slips.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.