Skip to main content

Fikk klar beskjed da han tegnet hakekors i fengselscellen

Manshaus satt i flere måneder fullstendig isolert ved Ila fengsel og forvaringsanstalt på Grini i Bærum. 

Foto: KARL BRAANAAS

Philip Manshaus har virket helt uberørt mens han har sittet fengslet, ifølge en ansatt ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. 

Manshaus har enerom på sikkerhetsavdelingen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Etter en sikkerhetsvurdering har det blitt besluttet at Manshaus ikke får pleie omgang med andre innsatte. I en lang periode satt den draps- og terrortiltalte 22-åringen fra Eiksmarka i fullstendig isolasjon. 

Likevel har han fremstått upåvirket av situasjonen, forklarte en fengselsførstebetjent og avdelingsleder ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i rettssaken torsdag. 

Philip Manshaus er tiltalt for drapet på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrepet på Al-Noor Islamic Centre 10. august i fjor. Han nekter straffskyld og påberoper seg nødrett på vegne av det europeiske folk. 

Sa hakekors bringer lykke

Den fengselsansatte fortalte at det kun er rapportert om én uønsket hendelse knyttet til 22-åringens opphold på Ila.

– Han hadde tegnet et hakekors med tusj på døren og forklarte at tegnet brakte lykke. Han fikk klar tilbakemelding om at det ikke var en akseptert oppførsel, forklarte fengselsførstebetjenten.

Ifølge avdelingslederen har ikke Manshaus på noe tidspunkt uttrykt fortvilelse over oppholdet på sikkerhetsavdelingen. 

– Han har hatt et godt og stabilt humør overfor oss som jobber i avdelingen. Han har blitt opplevd som vedvarende stabil og lite påvirket at situasjonen han befinner seg i. Vi har sett få tegn på nedstemthet eller destruktive tanker, forklarer avdelingslederen.

Emosjonelt familiemøte

Manshaus skal fra dag én ha gitt tydelig uttrykk for at han «har det bra» og ikke vil skade seg selv på noen måter, ifølge den Ila-ansatte. Kun ved én anledning skal han ha vist synlige reaksjoner på besøk av nær familie i fengselet.

– Ved første besøk ble det observert tårer. Tilbakemelding fra den innsatte (Manshaus) var at det var en emosjonell reaksjon på besøket, som ikke hadde med «saken» å gjøre, sier fengselsførstebetjenten.

– Uvanlig

Ifølge den fengselsansatte har ikke Manshaus på noe tidspunkt vist tegn til anger.

– Heller ikke når vi har tatt opp hvilken belastning dette har vært for hans nærmeste familie eller andre i samfunnet, sier han.

Forsvarer Unni Fries spurte om det er vanlig at innsatte i drapssaker fremstår såpass uberørte som Manshaus.

– Generelt vil man se en reaksjon eller endring i stemningsleie. En dag kan gå opp og ned. Uke til uke. Som regel vil man se en frustrasjon, oppgitt- eller nedstemthet. Dette er ikke observert hos Philip Manshaus, sa den Ila-ansatte.

– Uanstrengt

Et nært familiemedlem har besøkt Philip Manshaus i fengsel flere ganger. Hun vitnet i retten torsdag. 

– Det har vært fint å se og prate med han, men det har også vært ekstremt krevende. Han var seg selv igjen, og vi kunne snakke uanstrengt om løst og fast. Jeg har hatt et behov for å konfrontere han med det han har gjort. Jeg forstår ikke at det var han.

Hun forteller at Manshaus har sett bort når hun gikk inn på disse temaene. 

– Når jeg har sagt at jeg ikke forstår hva han snakker om eller hvordan han kunne gjøre dette mot Johanne, sa han «det forstår jeg». Jeg har prøvd å gi inntrykk av hvor utrolig tøft dette har vært for oss. Jeg har tenkt at det greier han ikke ta det innover seg når han sitter så isolert. 

Vitnet sier videre at hun fikk følelsen av at han ble berørt under møtene. 

– Jeg har vært forundret over at jeg kan være så glad i han når han har gjort det han har gjort.

Tegninger og notater

Et vitne fra PST har fått innsyn i dokumentasjon fra Ila, og hun fremviser et utdrag av notater og karikaturer. I notatene har Manshaus referert til «fourteen words». Det kommer fra en høyreekstrem ideologi, og ordene handler om å beskytte folket. Karikaturene han tegnet i fengsel, viser blant annet personer med våpen.

– Noen av tegningene referer til raseblanding. Andre bilder viser en tydelig dehumanisering av den sorte rase, sier representanten fra PST.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.