Energiministeren skal snart avgjøre det prinsipielt viktige spørsmål om strømnettets høyeste spenningsnivå kan føres som luftspenn midt gjennom boligområder og tettbygde strøk. 15. september holder Olje- og energidepartementet folkemøte i Sandvika.

Strømforsyningen til Stor-Oslo må styrkes, derfor skal Statnett bygge en 12 km lang 420 kV-forbindelse fra Hamang i Bærum til Smestad i Oslo.

Men skal strømlinjene gå i luften eller i bakken?

Statnett mener luftspenn og kabel i bakken er teknisk likeverdige og har søkt konsesjon for begge alternativer.

Kabel i bakken frigjør store arealer, men innebærer 900 millioner kroner høyere investeringskostnad. NVE ønsker lavest mulig investeringskostnad og har gitt konsesjon for luftspenn. Det betyr 38 meter høye «monstermaster» (tilsvarende 12 etasjers høyblokker) med ni 420 kV-høyspentlinjer, midt gjennom et av Norges tetteste boligstrøk!

Det foreslåtte luftspennet vil hindre utvikling av Bærum sykehus, Gjettum og Lysejordet skoler samt store bolig- og rekreasjonsområder frem til år 2100.

Vi anslår at 200 boliger ligger mindre enn 20 meter fra det foreslåtte luftspennet, mens over 2.100 boliger ligger nærmere enn to mastelengder (75 meter). Det betyr at 5.000-7.000 beboere, tilsvarende befolkningen i Vadsø (5.600), Hareid (5.100) eller Ål (4.600), kan få magnetfelt utover utredningskravet på 0,4µT.

Er det akseptabelt å bygge «monstermaster» så tett på befolkningen?

Enkle samfunnsøkonomiske analyser viser gevinst ved kabling på minst 1,5 milliarder kroner. Statnett erkjenner at det kan være samfunnsøkonomisk mer lønnsomt med kabel. NVEs beregninger viser at høyere investeringskostnad for kabel i bakken vil utgjøre en beskjeden økning i nettleien på 0,13 øre per kWh i 2025, fallende til mindre enn 0,02 øre per kWh i 2040.

Både Oslo og Bærum kommuner krever at strømforbindelsen må legges som kabel i bakken. De har klaget på NVEs konsesjonsvedtak, sammen med 500 andre klagere. Støttegruppen «Nei til monstermaster i tettbygde strøk» på Facebook har mer enn 6.100 medlemmer.

I februar 2022 fattet Stortinget vedtak om at det må gjennomføres en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse for det foreslåtte linjestrekket Hamang-Smestad og lignende saker i arealknappe områder.

NVE er i ferd med å etablere en praksis som kan fremstå som menneskefiendtlig.

Til tross for gjentatte oppfordringer har NVE likevel ikke gjennomført slik samfunnsøkonomisk alternativanalyse eller kartlagt antall beboere nærmere enn 75 meter fra luftspennet.

Energiminister Aasland må sørge for helhetlig samfunnsøkonomisk analyse og bedre utredning av antall berørte boliger før han fatter endelig konsesjonsvedtak. Han må unngå snever sektortilnærming og sørge for at kraftlinjen bygges for å tjene helhetlige samfunnshensyn, befolkning og lokalmiljø.

Det har vært en selvfølge at 420 kV-luftspenn ikke føres gjennom boligområder og tettbygde strøk. Slik bør det fortsatt være.

NVE er i ferd med å etablere en praksis som kan fremstå som menneskefiendtlig. Lavest mulig investeringskostnad kan være viktig, men ikke for enhver pris.