Artikkelen om planene for utbygging på Gjettum i Budstikka 20. januar («Vil bygge rekkehus på dyrkbar mark») gir et misvisende bilde av saken. Som eiere av Gjettum gård vil vi gi vår fremstilling av de faktiske forhold.

Over 98 prosent av arealene på Gjettum gård ligger innenfor Kolsås-Dælivann landskapsvernområde. Gårdens dyrkede mark i Dælidalen drives med kornproduksjon.

Arealet som planlegges bygget ut, er det eneste som ikke er vernet. Det ligger i umiddelbar nærhet til Gjettum stasjon og ble i kommuneplanen vedtatt i 2015 lagt inn som utbyggingsområde for boliger som ledd i knutepunktutvikling ved Kolsåsbanen.

Debatten om utbyggingen dreier seg om jordvern og vern av kulturlandskap. Det er viktige temaer, men de ble vurdert og konkludert i 2015 da arealet ble vedtatt som fremtidig boligområde i gjeldende kommuneplan.

Planen er bindende og skal følges når saker behandles. Forslaget som fremmes, er helt i samsvar med kommuneplanen.

Velger man ved politisk behandling å tilsidesette gjeldende planer som følge av for eksempel endret partiprogram, skapes det usikkerhet om hva som skal danne grunnlag for behandling av alle planer og saker som fremmes.

Ingen er tjent med uforutsigbarheten dette skaper. Det er også i strid med plan- og bygningsloven. Behandling av prinsipper for arealdisponering og endring av kommuneplan må skje i forbindelse med revisjon av planen og følge lovens saksbehandlingsregler. Departementet har slått fast at «myndighetene så langt som mulig skal følge planen når det skal treffes vedtak».

Kommuneplanen skal skape forutberegnelighet for offentlige organer og private borgere. Settes vedtatte planer til side, vil det kunne føre til alvorlige konsekvenser for alle som lojalt innretter seg etter planene.

Det er både forstemmende og skremmende at planutvalgets leder har gått hardt ut mot utbyggingsplanene i kommentarfeltet til Budstikka på sviktende rettslig og faktisk grunnlag før saken skal opp til i behandling i utvalget.

Forvaltningslovens regler for habilitet gjelder også i denne saken, men vi innser at det ikke kan ventes en uhildet behandling fra utvalgslederens side.

Reguleringssaken burde ha fokus på om foreslått utbygging er ønskelig med hensyn til boligtypologi og utforming, ikke på spørsmålet om jordvern.

Det gjelder særlig fordi spørsmålet er grundig vurdert og dokumentert i saksdokumentene. Det slås fast at jordet ikke er drivverdig som landbruksareal.

Alternativ 1 med 28 rekkehus og tiltakene som skal utføres dersom alternativet fremmes, er overlegent det beste både med tanke på jordvern og landskapsverdier.

Flytting av matjord, oppdyrking av skogområde som tidligere var dyrket mark, og revitalisering av tidligere frukthage vil øke omfanget av dyrket areal med cirka 13 dekar.

Ser man bort fra dette og snevrer debatten til hva som nedbygges, blir fremstillingen ubalansert og uriktig.