Skip to main content
Minneord må inneholde fullt navn på avdøde, samt fødsels- og dødsdato. Legg gjerne ved et bilde.
Send inn minneord

Til minne om Steinar Hope

En historieforteller har stilnet

Lørdag 20. mars mottok vi det ufattelig triste budskapet om at vår kjære kollega Steinar Hope var gått bort, bare 52 år gammel. Torstad skole har mistet hjertevarm og engasjert kollega som smilte med øynene.

Steinar begynte som lærer på Torstad ungdomsskole i 1998. Som kollega hadde han en svært sjelden egenskap; han var genuint interessert i de rundt seg. Han stilte spørsmål. Lurte på hvordan du hadde det. Brydde seg på ekte. Det er sjelden vare i en verden der folk stort sett har nok med seg selv. Steinar hadde alltid plass til andre. Han ga seg ikke før han var en del av oss.

Som kontaktlærer hadde Steinar en «Hopesk» suksessoppskrift; han avlet frem klasser med usedvanlig godt miljø. Hemmeligheten? Han var seg selv, fullt og helt. Humoristisk, kunnskapsrik, omsorgsfull og distré. Sjanseløs tavleskrift.
Ikke noe jåleri, null fasade, bare rent, snilt og ærlig menneske. Dette ga også elevene rom for å være seg selv. De ble trygge, slik Steinar var det. Han var faktisk så trygg at han forsynte seg grovt av elevenes godterier på tentamener. Det endte med at de alltid tok med litt ekstra til han.

Steinar hadde også den kanskje viktigste egenskapen en pedagog bør ha, han brydde seg virkelig om elevene sine. De var hans elever, hele døgnet, hele livet, lenge etter endt skolegang på Torstad. Hans brennende interesse for idrett gjorde sitt til at elever stadig ble overrasket over hvor mye han fulgte med dem. Han kunne spørre etter kampresultater eller kommentere en plassering på et skirenn. De ante ikke at Steinar visste. Hans elever må ha følt seg sett.

Steinar var utpreget sosial og hadde en fantastisk evne til å skape sensasjoner ut av små ting. Med utestemme inne var det alltid støy og latter rundt han på personalrommet. Han var en utømmelig brønn av historier og godsladder. Hadde han noe «viktig» på hjertet, så kunne det ikke vente. Da snurra det så kraftig i det velsmurte skravlemaskineriet hans, at øynene lyste. En vanvittig entusiasme! Når vi så måtte løsrive oss for å gå til time, så fulgte Steinar bare pratende etter oss. Vi måtte jo høre alt!

Steinars talegave favnet gledelig bredt, og han var en fabelaktig taler. Vi glemmer ikke julebordet for noen år siden der han hyllet alle kollegaer bosatt i Bærum og poengterte hvilken særdeles viktig rolle de alle hadde i å opprettholde «en viss standard» på Asker-skolen Torstad.

Gjennom Steinar ble vi også kjent med Nina og guttene Håkon, Eirik og Vegard. Det glitret stolt i øynene hans når han snakket om dem. Steinar var en familiens mann; en kjærlig, trygg ektemann og pappa. Vi føler sterkt med deres store tap.

Fyldige minner må nå fylle savnets triste grop. Steinar vil aldri bli glemt. Latteren hans vil henge igjen gangene, vi vil høre stemmen hans på grusbanen, se det lykkelige smilet hans der han står først i kakekøen.

Men det blir tomt. Det blir stille. Og et par store Torstad-sko vil aldri kunne fylles.

Hvil i fred, gode Steinar.

Kollegaer ved Torstad Ungdomsskole

Siri Davik, kollega på Torstad Ungdomsskole

Minneord må inneholde fullt navn på avdøde, samt fødsels- og dødsdato. Legg gjerne ved et bilde.
Send inn minneord
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.