Skip to main content

Harald Jahren til minne

Hedersmannen Harald Jahren døde brått på sin daglige spasertur 5. januar 2020, 86 år gammel. Han vokste opp på Jessheim som enebarn og kom tidlig med i speiderbevegelsen, som ble hans store interesse i 20 år. 

Ellers var unge Jahren en ivrig idrettsmann som drev med hopp om vinteren og løping om sommeren. Det var naturlig for Harald å gå på idrettslinja på Romerike Folkehøyskole i hjembygda, før han gjennomførte befalsskolen og tok Statens Gymnastikkskole. Valget sto nå mellom en militær karriere eller utdannelse for skoleverket. Han valgte lærerskolen i Oslo og ble en pedagog med stor P!

I 1958 giftet Harald seg med sin kjære Gerd, og de bosatte seg i Bærum i 1961 hvor han arbeidet som lærer og skoleleder ved Grav, Bekkestua og Høvik skoler. Samtidig videreutdannet han seg på fritiden. Han avsluttet sin skolekarriere i 1998 etter 16 år som avholdt rektor ved Grav skole.

I 1998 ble Harald en «aktiv pensjonist». Han var et ja-menneske, en mann du kunne stole på, en som stilte opp for andre, både i storfamilie og i den store vennekretsen. Idrettsinteressen og idrettsgleden beholdt han gjennom hele livet. Han meldte seg inn både IL Tyrving og Bærums Skiklub hvor han fulgte opp sine barn, samtidig som han deltok både sportslig og administrativt. Han hadde sentrale styreverv og var medlem av en rekke ulike utvalg og komiteer.

Også på andre områder i samfunnslivet var Harald en engasjert mann. Arbeidet i Rotary sto hans hjerte nært og han var et aktivt medlem fra 1992 både som president, sekretær og i andre posisjoner. I flere år var Harald veileder og inspirator i Seniornett innen tekst- og bildebehandling. Han var selv en ivrig hobbyfotograf, noe familie og venner også har hatt stor glede av.

Harald var et friluftsmenneske av rang. Den store hobbyen og aktiviteten som vedvarte opp i eldre år, var turer i skog og mark, med og uten kart og kompass. Få har finkjemmet Bærumsmarka til fots og på ski som han. Gjennom årene har Harald og familien også reist mye verden rundt, og som ivrig orienteringsløper har han konkurrert i en rekke land i fire verdensdeler.

Da helsen begynte å skrante i senere år, skaffet han seg en ny, kjær følgesvenn: elsykkelen. Den hjalp ham å kunne oppsøke o-poster nær og fjernt.

Harald var sosial, talefør og kunne overraske. Ofte trakk han opp en lapp fra lommen med et dikt, et sitat eller andre velvalgte ord for anledningen.

Vi minnes Harald i ærbødighet.

Marit og Håvard Lillegård

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.