Marita Grønningsæter,

Kontorleder Sandvika videregående skole

Svar til Mari Naug og Andrea Tandberg

Jeg har med interesse lest deres synspunkter og spesielt den bastante overskriften i artikkelen. Hele denne saken ble tatt opp i pressen etter innspill fra rektor Arne Opsahl ved Sandvika videregående skole.

Han hadde da opplevd å ha både besøk og andre henvendelser fra elever og foresatt som opplevde lite hyggelige ting i forbindelse med utvelgelse til russebusser og miljøet rundt dette. Det ble sendt ut mail til alle foresatte der det ble bedt om at de snakket med sine ungdommer om dette. Vi fikk ca. 60 svar på vår henvendelse. Halvparten av disse inneholdt historier om elever som gikk rundt og gråt og var meget ulykkelige pga. utestengelse og negative auditions i forbindelse med opptak til russebusser. Elever som også skiftet skole fordi de ikke orket å være i miljøet de ble fryst ut av. Tidligere venner som lar de stå igjen alene uten noen god forklaring. Den ene historien etter den andre rant inn på min pc. Jeg tror aldri jeg har vært så opprørt noen gang i jobbsammenheng som i løpet av dette. Jeg er glad i ungdom og elsker å jobbe på en skole, så jeg har store problem med å akseptere at noen skal måtte gå rundt og ha det slik pga. andre såkalte venners lite empatiske adferd. Det er disse ungdommene vi nå prøver å gjøre noe for. Jeg kan ikke la være.

Man må altså klikke – alle må klikke. Det er viktig. Hvor i livet opplever man ellers dette? Hvor kan man velge bare folk man klikker med?? Det er faktisk en av de store, flotte tingene i livet – å måtte forholde seg til mennesker man ikke har valgt selv – lære seg å «klikke» - eller i hvert fall fungere sammen med mennesker som ikke er akkurat de du selv har valgt. Det er synd dere går glipp av denne læringen i russebussprosjektene, som jeg ser også kan være en lærerik, givende og morsom prosess bare dere kunne se litt lengre enn klikkingen.

Jeg applauderer artikkelen til Nils M. Apeland som anmoder alle de kule om å ta med noen som ikke er like kul, bringe de framover, gi de en selvfølelse. Tenk hvilken erfaring og stolthet det kan gi.

Jeg er ellers dyktig imponert over all den fantastiske og flinke ungdommen vi har på vår skole, og velger å tro at alle tilbakemeldingene vi har fått skyldes uvitenhet, ubetenksomhet og liten erfaring og at det går an å gjøre noe med dette med litt guiding!

Jeg ønsker dere begge en riktig fin russetid. Og klarer dere å gjøre noe positivt for bare en ikke så kul elev skal jeg være deres fan forever.

-���a�