Budstikkas lederartikkel, torsdag 10. februar 2012:

En krevende jobb der det nesten aldri er mulig å gjøre alle til lags. Med i bildet hører at de ansatte må regne med å bli utsatt for utskjelling og sjikane av misfornøyde foreldre. I enkelte tilfeller er det sogar snakk om regelrett vold eller trusler om vold.

Arbeidstilsynet har nylig undersøkt arbeidsforholdene for de 55 ansatte i barnevernet i Asker. På mange områder var gjennomgangen positiv; det ble ikke avdekket store problemer eller vesentlige avvik fra lover og regler på selve arbeidsplassen. Derimot reagerer Arbeidstilsynet på at de ansatte personlig må gå til politiet de gangene det er nødvendig å anmelde vold eller trusler om vold.

Tilsynet anbefaler at denne oppgaven i stedet utføres av en leder. Barnevernssjef Anne Karin Andvik er enig.

Det er også vi. Det hører til sjeldenhetene at vold eller trusler mot barnevernsansatte politianmeldes, bare en håndfull ganger i året. Sjikane og utskjelling regnes som «en del av jobben» og blir aldri politianmeldt. De få sakene som er så alvorlige at de må anmeldes, bør kunne frontes av en leder og ikke den enkelte saksbehandler. Medarbeiderne blir ikke utsatt for trusler i egenskap av privatpersoner, men fordi de er ansatt i en offentlig etat – i dette tilfellet barnevernet.

Vi forstår godt at mange kvier seg for å gå til politiet og levere inn en anmeldelse. Man må oppgi privatadresse og andre personalia. Mange frykter represalier. Dette er signaler som må tas alvorlig.

Les flere meninger fra Budstikka

Politiadvokat Hilde Langlo Breivik ved Asker politistasjon avfeier problemstillingen med at straffeprosessloven krever at den fornærmede selv må anmelde et forhold dersom den anmeldte skal kunne dømmes i en rettssak. Og da vil fornærmede uansett måtte stille som vitne og oppgi personalia, påpeker politiadvokaten. Hun legger til at frykten for hevn sannsynligvis er overdrevet.

Vi hadde forventet mer empati. Spørsmålet er ikke hva Langlo Breivik mener, men hvordan de ansatte i barnevernet opplever trusselfaren. Her har samfunnet et rettssikkerhetsproblem. Det må ikke være slik at rettssikkerheten for en anmeldt veier tyngre enn hensynet til fornærmede.

Om straffeloven er så kategorisk at den kun aksepterer individer og ikke etater som fornærmet part, er loven moden for revisjon.

Budstikkas lederartikkel, torsdag 10. februar 2012.