Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En tredel av maten som produseres i verden, blir kastet. I Norge går mat som kunne mettet en million mennesker, i bøtta hvert år.
Slik trenger det ikke å være.
Du og jeg står for litt under halvparten av matkastingen. Når osten har nådd best før-datoen og bananene er blitt litt brune, er veien til søppelbøtta kort.
Men det er mange enkle grep vi kan ta for å unngå å kaste så mye:
- Hvor lang tid tar det egentlig å få oversikt over innholdet i kjøleskapet?
- Kan vi øve opp den gamle kunsten å se-lukte-smake?
- Hvor vanskelig er det å hive sammen noe til en restemiddag?
- Eller å legge halve brødet i fryseren, slik at det ikke rekker å mugne før det er spist opp?
- Eller å skrive en handleliste før vi går ut?

Sjekket Bærums søppel - én ting overrasker
Du og jeg er altså viktige aktører i kampen mot matsvinn gjennom hva vi gjør i hverdagen. Som matkastere er vi den største enkeltgruppen.
Likevel skjer over halvparten av svinnet før maten havner på bordet vårt. Her er det en sammenheng mellom vår kasting og butikkenes kasting.
Ta en melk med kort holdbarhet for eksempel:
Butikken kan gjøre den melkekartongen mest mulig synlig, og betydelig billigere enn de øvrige. Slik progressiv prising bør være kurant å få til med dagens teknologi.
Offentlige myndigheter og matvarebransjen har satt seg som mål å halvere matsvinnet innen 2030.
Et svært viktig virkemiddel for å nå det målet er Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn. Gjennom den skal matsvinnet kartlegges årlig.
Man vil dermed få mer informasjon om omfanget av, og årsaker til, matsvinn. Det gir grunnlag for å vurdere tiltak.

Stor søppelsjekk i Bærum: – Spesielt en type avfall er veldig ekkelt
Slik kan kommunen også spare penger.
Tidligere i år startet et regjeringsoppnevnt utvalg arbeidet med matkasteloven. Loven er tenkt å forplikte og motivere dagligvarebutikkene, matvareprodusentene og grossistene til å forebygge matsvinn. Utvalget skal komme med en anbefaling i løpet av 2023.
Bærum kommune har gjennomført det toårige prosjektet «Kutt matsvinn 2020», der fire sykehjem og Bærum storkjøkken greide å redusere matsvinnet med nesten 30 prosent.
Prosjektet var i samarbeid med Framtiden i våre hender, Matvett og Østfoldforskning. Prosjektet konkluderte blant annet med en liste over konkrete tiltak for å redusere matsvinn.
Så enkelt kan det altså gjøres! Da er vel veien til 40, 50 eller 60 prosent ikke så lang heller?
Slik kan kommunen også spare penger. Det har jeg erfart i mitt eget kjøkken:
For pengene min familie vil spare på å slutte å kaste mat, kan vi ha et par skikkelige helaftener på en hyggelig restaurant. Vi gleder oss!

Matsvinnet i Asker har økt med 450 tonn