Heggedal-familie vil spare tusener på å kaste mindre mat

Godbiter i trengsel: En del av kjøleskapsinnholdet er gått ut på dato, men fult ut 	brukbart, konstaterer Helene Nyen og barna Ada og Edvard. Fra nå skal familien prøve å redusere matsvinnet til et minimum. FOTO: EVA GROVEN

Godbiter i trengsel: En del av kjøleskapsinnholdet er gått ut på dato, men fult ut brukbart, konstaterer Helene Nyen og barna Ada og Edvard. Fra nå skal familien prøve å redusere matsvinnet til et minimum. FOTO: EVA GROVEN

Karamellsausen er gått ut på dato for lengst. – Men den er like god, sier Edvard (13). Nå skal familien i Heggedal kaste mye mindre mat.

DEL

Denne uken gikk startskuddet til Asker kommunes prosjekt Matvinn. Målet er at kommunens innbyggere skal kaste 30 prosent mindre mat når vi når 2025, og det synes Helene Nyen i Heggedal er en god idé.

Sammen med ektemannen Truls og barna Edvard (13) og Ada (10) har hun meldt seg som «forsøksfamilie». Det innebærer blant annet at de skal loggføre det de kaster.

– Jeg vil gjerne bli bedre på dette. Det blir interessant å få en oversikt over hvor mye vi kaster, og enda mer interessant hvorfor vi kaster det, sier Helene.

LES OGSÅ: Hver Asker-innbygger kaster 39 kg mat i året

Vi og verden vinner

Matvinn er et samarbeid mellom Asker kommune og Framtiden i våre hender, som denne uken har en informasjonsstand i kulturhusets vestibyle.

– Vi har kalt det matvinn fordi vi vil fokusere på hva vi selv og verden har å vinne på å kutte matsvinnet vårt, sier Elisabeth Riise Jenssen i Framtiden i våre hender.

Hun forteller at hver og en av oss kaster 42 kilo mat i året, og at en familie som slutter å kaste, kan spare opptil 10.000 kroner årlig.

LES OGSÅ: – Lever godt på mat fra søpla

Det er mye penger, synes Helene Nyen, men det er ikke derfor hun vil delta.

– Vi vil jo helst ikke kaste mat, og det kan vi helt klart gjøre noe med. Problemet er nok ikke at jeg lager for mye til måltidene, og det hender barna får rester i matpakken. Men det er sløvt å kaste kylling som har gått ut på dato. Det burde vi unngå, sier Helene.

LES OGSÅ: Gir mat til Varmestua i Asker

Frister med utgåtte smaksprøver

På standen i kulturhuset i Asker kan Elisabeth Riise Jenssen blant annet friste med smaksprøver på varer som er gått ut på dato.

Hvordan kaste mindre

  1. Skaff deg en oversikt over hva du trenger, planlegg innkjøpene.
  2. Velg gjerne varer med kort holdbarhet når den likevel skal brukes med det samme.
  3. Husk forskjellen mellom «Best før» og «Siste forbruksdag». Det første er kun veiledende.
  4. Ta eggtesten: Et friskt egg synker i vann, et dårlig flyter.
  5. Hvor mye mat beregnes per person? Finn frem vekten og tilbered passe mengde mat i forhold til behov.
  6. Ha penn og klistrelapper lett tilgjengelig og merk restemat med innhold og dato før det plasseres i fryser eller kjøleskap.
  7. Innfør en fast dag i uken hvor restematen står på menyen.

Kilde: Framtiden i våre hender

– Vi har to typer datomerkinger. «Best før», betyr at maten er spiselig lenge etterpå, og det gjelder de fleste matvarer. «Siste forbruksdag» varsler at man må være litt mer forsiktig. Det gjelder gjerne fersk fisk og kjøtt. På folkemunne er alt blitt «utgått», men det er misvisende. Vi kan bruke sansene og selv bestemme om maten er god. Hvis vi bare følger dato, går mye bra mat i søppelet, sier Riise Jenssen.

– Hva er klimagevinsten ved å redusere matsvinnet i husholdningen?

– Den er stor. Hvis vi hadde klart å kutte alt matsvinn i norske hjem, tilsvarer det utslipp fra 260.000 personbiler i et år. Det er beregnet ut fra de energikrevende prosessene som går med fra produksjon av mat frem til det blir avfall. Altså mange unødvendige prosesser, sier Elisabeth Riise Jenssen.

LES OGSÅ: Henter råbillig mat fra serveringssteder rett før stengetid

Liker å ta ansvar

Hjemme i Heggedal åpner Helene kjøleskapsdøren og går løs på innholdet. Mye har gått ut på dato. Tre flasker med tran og en tom krem på sprayboks.

Edvard finner en plastflaske med karamellsaus som gikk ut for et halvt år siden. Han og søsteren smaker. Ikke noe galt med den.

Om noen dager får familien besøk av en veileder som kan hjelpe dem i gang med praktiske tips til hva de kan gjøre for å kaste mindre.

– Jeg liker egentlig å ta ansvar på denne måten, og synes vel egentlig at det kunne stilles enda strengere krav til oss forbrukere. Dieselforbudet i Oslo synes jeg var helt ok. Det handler om å bidra, sier Helene Nyen.

LES OGSÅ: – Det gir meg varme å gi trengende mat

Artikkeltags