Se flere bilder i toppen av artikkelen.

I alle fall til neste ventepause. For de – venteperiodene – kan bli veldig lange på Holmen Fjordhotell.

– Er dette virkelig alt?

Gutten snur og vender på menyen, blar hit og dit, men nei – alt får plass på en side, og den er ikke akkurat tettskrevet. To forretter, tre hovedretter og tre desserter er det man har å velge i. Men så har du det med kvalitet fremfor kvantitet, da.

– Ingen fare for å lide valgets kvaler her, humrer Følget og peker seg ut pannestekt fois gras og grillet okse indrefilet. Gutten drister seg til soyasyltet tunfisk og holder seg i havet med en skalldyrtallerken. Unge Følget derimot, blander land og sjø med fois gras og skinnstekt torsk.

– Synd det er så mørkt, sukker Gutten og skuer ut over det som må være en av de flotteste restaurantutsiktene i mils omkrets. Man kan så vidt skimte Oslofjorden gjennom lysskinnet i panoramavinduene.

Luksusdamper

Med andre ord en perfekt setting siden det lekre, maritime interiøret i spisesalen lett gir en følelse av å sitte i salongen i en luksusdamper. Servitører, kokker og gjester svinser om hverandre mellom søyler, bord og de mange montrene med skutemodeller.

Fra kjøkkenet strømmer det ut kunstverk på rekke og rad. Stemningen tar seg fort opp. Litt vel fort, kanskje, for enkelte. Her tar det forsinkede julebordet godt for seg av oppmerksomheten til hele spisesalen.

Les flere restaurantanmeldelser her

Men det lille følget på tre får raskt annet å tenke på når forrettene seiler ned foran dem.

– Nydelig, stønner Gutten etter den første biten med soyasyltet tunfisk med avokadokrem og sesamvinaigrette.

– Enig, smatter unge Følget over sin stekte gåselever med glaserte kirsebær.

– Litt for fet for meg, konstaterer Følget, til Guttens store glede. For da blir det fois gras på ham også.

– Smelter i munnen, og for noen smaker! Absolutt verdt å vente på, konstaterer Gutten, som klokket forretten inn på 22 minutter.

Perle i vannkanten

Selskapslivet har på ingen måte nådd toppen ennå, og de nyforelskede parene på nabobordene innser med tydelige ansikter at dette ikke blir noen rolig, romantisk middag for to og et par stearinlys.

Det er ingen tvil om hva som dominerer på Holmen Fjordhotell. Med 170 rom og plass til 350 konferansedeltagere er det uten tvil overnattings- og selskapsgjester. Man kan trygt si at denne perlen i vannkanten har vokst seg stor siden den spede start på midten av 1920-tallet, da under navnet Grønlia Pensjonat og Badehotell.

– Tydelig travelt i kveld når selv kokkene må servere, mener Følget og ser langt etter den hvitkledde med favnen full av tallerkener.

– Men må det ta så utrolig lang tid med maten vår da, grynter Gutten surt. Tydelig litt grinete sulten selv etter en dobbel forrett. Men når klokken passerer 25 minutter mellom rettene, ja, da er det på sin plass med et grynt eller to.

– Beklager ventetiden – vi har så mye å gjøre her i kveld, kvitrer servitøren idet han legger bi og losser av hovedrettene.

Tallerkenen til Følget byr på indrefilet og rotgrønnsaker, toppet med rød perleløk og fulgt av konjakk-/sennepsbuljong. Intet mindre!

Mye venting

Unge Følgets tallerken bugner av et lekkert torskestykke på toppen av en potetpuré, bakte rødbeter, ertepuré, braisert sideflesk og ikke minst sjyen av sistnevnte.

Guttens skalldyrtallerken er et eventyr av hummer, kongekrabbe, blåskjell og ristede kamskjell, toppet med aioli og hjemmebakt brød. Og vi snakker mengder.

Og ikke minst snakker vi smak. Igjen så utrolig smakfullt og velkomponert at ventetiden nesten blir glemt. Bare nesten.

For etter en hovedrett, der alt unntatt størrelsen på blåskjellene er ganske så perfekt, er vi atter hensatt til venting. Og enda mer venting. Faktisk nye 25 minutter.

– Tenke seg til – her har vi ventet i nesten halvannen time av de to timene vi har vært her. Drøyt, konstaterer Gutten mens han forventningsfullt studerer flammene som slikker over pannekaken han gleder seg til å få servert som dessert. Følget har manøvrert trygt med en ostetallerken mens unge Følget har latt seg friste av en melkesjokolade-cremeaux.

Også her betalte ventetiden seg, men bare for to av tre. Den mosselignende sjokoladen til unge Følget smakte himmelsk, og Guttens flamberte crêpes enda bedre. Sjelden har man fått en mer smakfull karamellisert saus enn denne. Men osten grunnstøtte. Skulle tro at et så godt kjøkken klarte å sørge for at osten ikke var kjøleskap-kald. Nedtur. Smaksmessig dog den eneste.

Og kommer vi tilbake? Selvsagt – og helst i den lyse årstiden, for da kan vi komme sjøveien og legge til i den flotte gjestehavnen. Kanskje til og med ved siden av mahognismykkene av noen trebåter du og jeg og hvermannsen kan leie for et par tusenlapper i timen.

Men det aller beste er at vi kan korte ventetiden med å nyte den ubetalelige utsikten.