– Sett dere hvor dere vil.

Det er mange bord å velge blant hos Bølgen & Moi denne ettermiddagen. Det knitrer forsiktig fra peisen, og behagelig musikk høres fra oven. Utenfor er det mørkt, men blant betongveggene på Høvikodden er det dunkel belysning. Servitøren har smilt og nikket det lille selskapet videre innover i lokalet.

– Det er hyggelig her, sier Gutten i Stikka og finner frem til et bord med utsikt ut i lokalet.

– Jeg har aldri vært her tidligere, har du? spør Følget.

Gutten i Stikka hever øyebrynene og nikker bekreftende. Bølgen & Moi var nemlig den første restauranten som ble anmeldt da Budstikka lanserte denne spalten i 2008. Den gang ble de kritisert for mye rock ’n’ roll og lite fokus på mat og service. 20 usle poeng ble delt ut til det som en gang hadde vært en av distriktets suverene høydepunkter.

– Det var slurvete servitører, unyansert mat og dårlig atmosfære. Jeg husker fortsatt skuffelsen da jeg forlot restauranten, sier Gutten ettertenksomt.

– Men nå er det ny runde og nye muligheter. Jeg er spent.

Tomt for råvarer

Servitøren på Høvikodden er alene på jobb. Men med fire bord å betjene klarer han seg fint. Menyene blir raskt plassert i hendene på Gutten i Stikka og Følget.

– Vi har dessverre ikke sotet laks og sjokolademarquise, sier servitøren.

Litt rart, ettersom råvarene til begge rettene skulle være enkle å fremskaffe. Forrettene reduseres dermed med 25 prosent.

– Men det er fortsatt mye godt å velge i. Tror jeg begynner med en skalldyrsuppe, sier Følget.

– Litt utenfor sesong, men jeg går for carpaccio av elg med tyttebærsorbet. Og anbefaler du meg en vin, sier Gutten.

Servitøren kommer raskt tilbake med en spansk Albarino som skjenkes perlende i glasset. Like etter kommer noen skiver brød og aioli på bordet.

– Kokken vil gjerne by dere en liten smaksprøve før maten, sier servitøren og plasserer to små smaksrike kamskjell på bordet. Like etter kommer forrettene.

– Tyttebærsorbeten var bedre enn forventet. Jeg hadde sett for meg at den skulle være litt bitter, men den er passelig søt og smaksrik. Passer fint sammen med skivene av varmrøykt elgcarpaccio og smaken av balsamico. Dessuten er det noen små bær her som gir en ekstra god tekstur når de smeller mellom tennene, sier Gutten fornøyd.

Følget er også tilfreds.

– Skalldyrsuppe med masse smak av havet. Jeg kjenner nesten smaken av hummer. De kunne kanskje spandert på meg noe å tygge i, men dette likte jeg godt.

Servitøren svinger raskt innom bordet med spørsmål om det smakte. Han smiler fornøyd og plukker med seg tallerkenene raskt og effektivt.

Les flere restaurantanmeldelser her

Perfekt kjøtt og saus

Bølgen & Moi er et populært spisested. De lokker med lunsjmeny, brasseriemeny og cateringmeny. De holder kurser, selger bøker, glass og kjeler.

– Dette kritiserte vi de for sist, at det virket som at fokuset var på vei bort fra maten og det som skjer rundt bordet her, sier Gutten i Stikka i dét hovedrettene kommer på bordet.

– Grillet entrecôte med bearnaise- og peppersaus, smiler Følget.

– Synes det er litt merkelig å få servert pommes frites til, jeg skulle gjerne fått velge noe annet. Men de er gode, sprø og salte. Dessuten er kjøttet helt perfekt stekt, og bearnaisesausen smaker ypperlig håndarbeid.

Les flere saker om mat og vin her

Gutten i Stikka er også godt fornøyd med maten sin.

– Andeconfit med sprøtt ytre og saftig indre. Smaker så godt bare ting som er kokt i sitt eget fett kan gjøre. Potetpureen er litt forsiktig, den er tam i smaken. Men en sherryglace gir retten litt mer dybde, og grønnsakene er møre og søtlig glaserte. Jeg synes dette er bra, sier Gutten og tar en slurk av sin anbefalte Ripasso Rialze.

Den oppmerksomme servitøren kommer innom med jevne mellomrom. Det føles også som at han følger med på avstand. Alene ute i restauranten er det nok å gjøre, selv om det ikke kommer flere gjester akkurat denne kvelden.

Gjensyn med gammel kjenning

Hvite liljer er plassert rundt omkring i lokalet. Akustikken er behagelig, men så er det heller ikke så mye motstand å hente når det kun er fire opptatte bord. Litt etter litt forsvinner gjestene. Gutten i Stikka og Følget er klare for kaffe og dessert.

– En smuldrepai med eple- og kardemommeis, sier Følget.

– Jeg tar en crème brûlée med sitrussalat. Og har du en Tokaji?

Den ungarske dessertvinen ga nemlig Gutten en himmelsk opplevelse ved forrige besøk. Også da til Crème brûlée.

– Jeg tror dessverre ikke jeg kan åpne en hel flaske for kun ett glass. Men jeg skal finne en annen til deg, sier servitøren.

Gutten i Stikka nikker forståelsesfullt, men skuffet. Et lite kvarter etterpå treffer dessertene den hvite duken. I hånda holder servitøren en uåpnet flaske med Tokaji fra 2006.

– Det gikk fint, jeg fikk lov, smiler han.

Crème Brûléen er fløyelsmyk og sprø, akkurat som den skal være. Sitrussalaten inneholder ulike frukter, men kun appelsiner kan synes å passe til beskrivelsen. Følget skryter av den hjemmelagde isen.

– Smuldrepaien er kanskje litt godt stekt. Den smaker ikke brent, men det er nære på. Men jo da, dette er godt.

Pluss til servitøren

Seks retter, tre glass vin og to kaffe til litt over 1.500 kroner.

– Helt greit. Dessuten er jeg strålende fornøyd med kvelden. Jeg må si dette var en veldig mye hyggeligere opplevelse enn forrige runde. Maten er der den skal være; velsmakende og godt utført. Kjøkkenet viser finesse, sier Gutten i Stikka.

– Og det er hyggelig her. Dessuten er servitøren oppmerksom, det er alltid et pluss. Jeg tror jeg vil tilbake snart, jeg, sier Følget optimistisk.

Gutten er helt enig.

– Jeg blir gjerne med!