Værtshuset har en del å gå på

VERDSLIG: Værtshuset på Bærums Verk har en fordums sjarm. Det gis ekstra poeng for god atmosfære. begge foto: trine jødal

VERDSLIG: Værtshuset på Bærums Verk har en fordums sjarm. Det gis ekstra poeng for god atmosfære. begge foto: trine jødal

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Det svinger på Værtshuset Bærums Verk. Denne gangen var de nede.

DEL

– Skal jeg ta jakkene deres?

Velkomsten på Værtshuset Bærums Verk varmer på en ellers kald kveld. Servitøren møter Gutten i Stikka og Følget straks de tråkker innenfor den grønnmalte døra.

– Jeg er spent, sier Gutten.

– Det er over tre år siden vi var her sist. Da plukket de med seg 27 poeng, det har holdt til pallplass siden da. Jeg håper vi får en like god opplevelse denne gangen, for den forrige har vært minneverdig.

En aperitiff i form av musserende, litt mørkt brød med godt smør og en smak av laks og persillepesto. Værtshuset begynner bra, det lille selskapet er godt i gang med å nyte. En lun og behagelig stemning kjennetegner spisestedet, det er godt å være på Bærums Verk.

– Jeg tror jeg begynner med Elgcarpaccio med pepper. Har aldri prøvd rå elg før, sier Følget forventningsfullt.

Delt om forrettene

Serveringen går raskt på Værtshuset. De tre ansatte er effektive i arbeidet, det er lite dødtid mellom rettene. Etter rådspørring med servitøren blir en tysk Georg Breuer 2008 Riesling Estate skjenket i glassene. Gutten i Stikka setter bestikket i sin Cognacgravet laks med sennepssaus.

– Jeg kjenner ingen konjakksmak her. Ikke antydning, en gang. Men sennepssausen er kraftig og god. Får ikke så mye ut av tilbehøret, spinat og avokado. Det blir tamt ved siden av sausen.

Følget er mer positiv til forretten.

– Carpaccioen smakte, jeg likte spesielt at peppersmaken kom så godt frem. Den litt bitre ruccolaen er fint følge, dessuten er det godt med konsistensen fra pinjenøttene sammen med det rå kjøttet. Osten er også veldig god.

logo Les mer om Værtshuset Bærums Verk

Taus servitør

Servitøren kunne fortalt om Holtefjellosten fra Eiker gårdsysteri. At kuene ligger og drar seg på madrasser, spiser når de vil og at de har børster som klør dem på ryggen.

Det er en god historie, men servitøren er av det tause slaget. Ingen tur innom bordet for å høre om det smakte. Først når det ryddes av kommer spørsmålet om hvordan rettene var.

Les flere restaurantanmeldelser her

Service viser seg å være en komplisert affære for mange av restaurantene i Asker og Bærum. Transport av mat og drikke kan alle klare. Men spisesteder med høyere ambisjoner bør bruke tid på å gi sine ansatte opplæring i kundebehandling.

Å prate med kunder, smile, sørge for at de har det bra og ikke minst snakke om mat og vin skulle være overkommelig for de fleste. I alle fall om de har interessen. Gutten i Stikka og Følget har fått en hyggelig servitør. Men råvarekunnskap og tilhørende formidlingsglede er heller fraværende.

DISKUTÉR: Hva er din erfaring med Værtshuset? Si din mening under denne artikkelen.

Vinslurv

– Dere skal få hver deres rødvin til hovedretten. Denne til torsken, og til reinsdyret anbefaler vi en Chateau, sier servitøren.

«Denne» er en Santenay Premier Cru 2007. «Chateau» er en Chateau Coutet Grand Cru 2007 fra Bordeaux.

– Denne persille- og nøttepanerte torsken her er perfekt tilberedt. Den flaker seg, og med litt ekstra salt er den nydelig. Glaserte gulrøtter og sukkererter er litt kjedelig tilbehør, men det smaker bra, sier Følget.

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin

Gutten er passelig fornøyd med sin reinsdyrfilet.

– Den skulle vært rosastekt, men denne har tippet over og blitt litt for godt stekt. Jeg liker smaken av den søte gulrotpureen og ristet sopp. Alt er i behov av salting, men jeg skal nok ¿sørge for at all maten spises opp, sier Gutten.

Desserten et høydepunkt

– Skulle vi gått for noen modne oster? spør Gutten.

Følget nikker enig. To glass med Izadi Crianza fra Rioja blir raskt servert.

– Denne passer ikke så godt til roqueforten, så dere skal få en annen vin til den. Dere betaler selvsagt bare for ett glass, sier servitøren, og skjenker Nieport Senior Tawny i det andre glasset. Sammen med blant annet nøttebrød, roquefort og brie er ostene et fint pauseinnslag.

En fløyelsmyk Crème Brulee med et godt sukkerskjold på toppen blir servert Følget. Gutten i Stikka setter gaffelen i sjokoladefondanten sin. Myk sjokolade renner ut fra kjernen og over de marinerte kirsebærene.

– Veldig bra, dette var et høydepunkt. Vaniljeis og smaken av lime er akkurat hva jeg trenger som en avslutning, sier Gutten.

Kommer tilbake

Følget nikker enig og nyter en ungarsk Tokaji 2008. To kaffe blir også servert. Det lille selskapet tar en rask oppsummering idet de betaler regningen på i overkant av 2.300 kroner.

– Jeg føler de vipper både når det gjelder mat og service. Maten er tidvis bra, men når aldri helt opp på en femmer. Servicen er rask, men forklaring av hva du faktisk spiser og drikker bør være en selvfølge, mener Gutten i Stikka.

– En oppvakt servitør ved forrige besøk gjorde nesten hele besøket, her har de falt dramatisk. Manglende service påvirker også prispoengene. Det er enklere å svelge en høy sluttsum dersom servicen, og maten, er enestående. Her har Værtshuset en del å gå på, sier Gutten.

Følget er enig.

– Vi vipper maten ned og service opp. Allikevel er dette et godt spisested, fortsatt av de beste. Men med enkle grep vil de komme seg opp igjen i toppen. For vi kommer igjen.
 

Artikkeltags