Tålelig tapas

RASKT OG EFFEKTIVT: Kjøkkenet på Akutten somler ikke. Det er godt å være gjest når serveringen er på plass. Begge foto: Trine Jødal

RASKT OG EFFEKTIVT: Kjøkkenet på Akutten somler ikke. Det er godt å være gjest når serveringen er på plass. Begge foto: Trine Jødal

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Når du havner på Akutten i Asker, er du i gode hender. Maten smaker også helt greit.

DEL

– Nå gleder jeg meg, det var veldig bra her forrige gang!

Det er over tre år siden sist Gutten i Stikka og Følget tråkket innenfor dørene på Akutten tapasbar i Asker. Det har ikke skjedd all verden siden den gang. De blodrøde veggene, det stramme interiøret og kunsten er beholdt.

– Det er forståelig, for det er så hyggelig her. Det er lunt og behagelig, de har skapt et utrolig fint sted, sier Gutten i Stikka og kikker seg rundt.

UT OG SPISE I HELGEN? Les flere restaurant-anmeldelser her

Et bord inne i hjørnet virker forlokkende denne sene kvelden. Det er kun to andre bord som er besatt, så det skulle være en smal sak å være servitør akkurat i kveld.

– Her er menyen, vær så god, sier den smilende servitøren.

Forrige gang Akutten ble anmeldt, var både Gutten og Følget begeistret for det meste. 25 av 30 poeng ble spisestedet premiert med, spesielt service og atmosfære fikk heder den gang.
 

Få menyendringer

– «Never change a winning team» sies det. Men denne menyen tror jeg er så å si identisk med den vi så for tre år siden. Da trakk vi litt for at menyen var noe forutsigbar og kjedelig, og da er den ikke akkurat spenstig nå, heller, sier Gutten litt skuffet.


– Det er så, men det skal bli spennende å smake. Vi går for tapasbord til begge to. Og en rødvin, kanskje en Ripasso Regolo, sier Følget til servitøren som har inntatt bordkanten.


– Den passer bra till maten, et godt valg, sier servitøren og forsvinner bak svingdørene.


Følget smaker seg frem på rødvinen og gir klarsignal om at servitøren kan fortsette å helle.

– Gode tanniner og passelig fylde. En god vin som kommer til å passe maten, sier Følget fornøyd.

Ferskt brød, aioli, manchego-ost, oliven og en smeltende iberico kommer på bordet i løpet av et lite minutt. Det lille selskapet nyter begynnelsen på måltidet.

– Litt oljete, denne aiolien. Men god på smak, jeg liker den kraftige hvitløkssmaken, sier Gutten.

Variert på fatet

Noen minutter senere kommer det varme. Det er mye å velge blant på fatene: Ostekuler og scampi med hvitløk og chili, stekte poteter og okse med gorgonzolasaus. Følget snurrer fatene for å komme nærmere de spanske kjøttbollene.


– Veldig gode på smak, men kanskje litt vel faste i konsistensen? Tror vi nevnte det samme forrige runde.

Gutten i Stikka setter tennene i den friterte kyllingen.

– Salte og lite smak av kylling. Den frityrrøren som kyllingen er duppet i før den freses kan med fordel byttes ut. Men potetene med en sterk krydret Bravasaus likte jeg veldig godt! Dessuten er porsjonene her rause, det er alltid et pluss.

Én enkelt skive lam i portvinssaus blir broderlig delt i to. Sideretten var prissatt til 89 kroner, litt drøyt for én skive kjøtt.


– Dette er nok ikke årslam, fåresmaken er for fremtredende for det. Sausen er god, men nærmest blottet for portvinssmak, sier Gutten i Stikka.

– Nå er du hard, synes jeg. Litt småplukk her og der, men vi må jo si at dette er godt håndverk, sier Følget bekreftende og spørrende.

Det lille ekstra mangler


Gutten i Stikka er for så vidt enig. Maten smaker bra, presentasjonen er ypperlig, men det mangler det siste lille ekstra for å hente de store poengene.
– Men bevares, jeg synes maten er ganske bra.

Servitøren er oppmerksom, både på bordet og på glassene. Det tar litt tid før bordet blir ryddet av, men utfordringen er at det er vanskelig å vite når middagen er over. For gjestene er mette, men så lenge det er mat på bordet blir man gjerne sittende og spise litt og litt. Og enda litt til.

– Vi klarer vel en dessert også, sier Gutten i Stikka.

– Så klart! Jeg går for crème brûlée og en americano, sier Følget.

De andre gjestene har forlatt restauranten når det lille selskapet får dessertene sine. Akutten har dessverre ingen dessertvin å lokke med. Der gikk de glipp av en ekstra inntjening.

– Jeg spiste crème brûléen sist, hva synes du, spør Gutten og husker at den var som en fløyelsdrøm ved forrige korsvei.

– Mmm, den er lunken og god på smak. Kanskje litt løs, men jeg angrer ikke, sier Følget fornøyd.


Gutten fikk sine kuler med vaniljeis og jordbær trukket i eggelikør.

– Når var det is og jordbær ikke smakte bra? Eggelikør er en sjelden vare, men sammen med de andre komponentene, så blir resultatet velsmakende. Dessuten er det en fruktsaus her som nærmest gjør hele retten.


Det er vanskelig å avgjøre hvem som fikk kaffe og hvem som fikk americano, begge deler var i tynneste laget og litt blottet for smak.


– Skal vi si oss fornøyd, sier Følget og leter frem genseren.

Grei pris

Gutten i Stikka gjør opp regningen på 1.250 kroner. Stor middag med dessert, én flaske vin og kaffe for den summen er helt greit.

– I denne spalten settes karakteren fire på alt som er helt greit. Og her var det mye som var greit bra, sier Gutten i Stikka.
– Og noe som var enda bedre, sier Følget.

Anmeldelser i 2012

Her er restauranter anmeldt av Budstikka i 2012.

Artikkeltags