På hornet i Asker sentrum

UTSIKT: På Askers tak, med utsikt over sentrum, byr Big Horn på biff, bearnaise og bevertning.

UTSIKT: På Askers tak, med utsikt over sentrum, byr Big Horn på biff, bearnaise og bevertning.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Big Horn Steak House i Asker har akkurat gjort tidenes comeback.

DEL

– Det har ikke fristet siden.

Gutten i Stikka leder an inn glassdørene til Big Horn Steak House. Forrige gang det lille selskapet besøkte restauranten ble det skuffelse og ergrelse.

– Blanke ark og åpent sinn. Det kan jo hende de har forbedret seg siden sist, sier Følget optimistisk.

– Det kan nesten ikke bli verre. Det meste gikk galt forrige runde, minnes Gutten i Stikka.



En smørblid servitør viser vei innover i lokalet. Restauranten på Askers tak ligger så flott til at alle andre spisesteder kan misunne dem utsikten over sentrum. Solen er i ferd med å forlate den steinbelagte plassen, og askerbøringene har løftet solbrillene opp på hodet og er i ferd med å gjøre seg klare for retrett.

Kun ett annet bord er opptatt, så selskapet finner seg plass helt innerst ved vindusrekka. Lille Følget snur ryggen til de andre, menneskene nede på bakken er langt mer spennende enn menyen akkurat nå.

Les flere restaurantanmeldelser her

Skal ha biff

Menyen på Big Horn er akkurat som forventet. I tillegg til obligatoriske kjøttstykker byr den også på laks, kylling og scampi. Men når det først er en biffrestaurant som besøkes, så skal biffen på bordet.

– En 200 grams indrefilet med bearnaisesaus til meg. I tillegg vil jeg ha sjampinjongstuing og løkringer, sier Gutten i Stikka.

– Pepperbiff med peppersaus til meg. Og pannestekte poteter og kryddersmør. Her blir det mange smaker, sier Følget.

Her finner du flere artikler om mat og vin

Lille Følget har fått utlevert egen barnemeny, tegnehefte og fargepenner. Servitøren sørger for at alle trives rundt det lakkerte bordet. Innimellom fargingen blir det bestilt en Davy Crokett Hot Dogs med maiskolbe og pommes frites.

Alle bestillingene skrives av gjestene selv. Det krysses av for ønsket tilbehør og poteter.

Servitøren tar et raskt blikk på bestillingene og sørger for at alt er riktig før han forlater bordet.

– Det er, som sist, et veldig hyggelig sted. Stilfullt, stramt og delikat, sier Gutten og kikker seg rundt.

Følget er helt enig.

– Ingen hvite duker og tøyservietter her. Litt befriende, egentlig.

Raskt tempo

Grillede, rillede biffer finner plassen på bordet innerst i lokalet. Tilbehøret kommer raskt etter, de sprø løkringene og rykende sjampinjongstuing skal vise seg å smake like bra som det ser ut.

– Denne pepperbiffen smelter på tunga. Noe av det møreste jeg har fått servert noen gang, sier Følget fornøyd.

– Biffen er strengt tatt litt vel rå, jeg bestilte medium. Men jeg er egentlig bare takknemlig. Har aldri trodd at jeg liker blodig biff. Men det gjør jeg visst. Fantastisk!

Gutten i Stikka er minst like fornøyd.

– Kjøttet er helt perfekt. Dessuten har de fått frem en grillsmak som gjør hele smaken. Og der de fleste er redd for å salte og pepre for mye, har de tatt i skikkelig. Akkurat hva som skal til for å fremheve smakene ytterligere, smiler Gutten.

– Dessuten: En hjemmelaget bearnaisesaus med skikkelig smak av estragon. En enkel saus som smaker himmelsk om den lages skikkelig. Og dette er godt håndarbeid. Innertier!
Lille Følget har løftet hodet fra tegneblokka og satt tennene i en maiskolbe. Pølser er alltid en suksess, men pommes frites kan lett bli en bløt affære. Denne gangen sitter både sprøheten konsistensen som den skal. Løkringene smeller i munnen og sendes rundt bordet. Det er mat til alle. Og litt til.

Gratis is til barnemenyen kommer på pinne og i plast. Litt vel enkelt, men blir varmt mottatt av den lille gjesten.

– Denne peanøttbrownien kjennes nesten frossen ut. God på smak, søt, litt salt og veldig mektig. Sammen med is og noen bær er det en grei avslutning, sier Følget og bryter seg gjennom desserten.

Varm tvers gjennom

Gutten i Stikka har gått for en crème brulee.

– Desserten er varm tvers igjennom. Når formene er såpass lave, blir hele desserten oppvarmet når toppen karamelliseres. Det er for så vidt greit, men konsistensen på desserten ville vært fyldigere om den var litt kaldere. Men bevares, dette blir småplukk, sier Gutten i Stikka fornøyd og summerer opp sluttpoengene.

– Denne gangen kommer Big Horn godt ut av det. Veldig høy poengsum, men jeg skjønner ikke hvordan det kan bli annerledes. Den beste biffen bør man få akkurat her, og det gjør man også! Dessuten har servicen blitt betraktelig bedre, her er det kontakt fra start til mål.

Følget er enig:

– 350 kroner for en hovedrett er i drøyeste laget, men når den er så bra som dette, er det verdt pengene.

Det lille selskapet trekker seg ut i sentrum. Mette, fornøyde og glade.

– Tidenes comeback, smiler Gutten i Stikka.

– Bra for Big Horn. Og ikke minst for oss.

Artikkeltags