Gourmetmat i en stein- og betongkloss på Lysaker

OVERRASKER: Betongbygget på Lysaker stasjon byr på asiatisk gourmet.

OVERRASKER: Betongbygget på Lysaker stasjon byr på asiatisk gourmet.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Toget svikter, du blir stående på forblåste Lysaker stasjon og rekker ikke middagen – igjen! Fortvil ikke. Redningen er rett under deg!

DEL

Hvem skulle tro at en stein- og betongkoloss av en kollektivterminal kan romme annen servering enn hurtigmat og brus?

På Lysaker stasjon kan du nemlig få gourmetmat med asiatisk vri. Tintin sushi er en japansk og koreansk restaurant som ligger i skjæringspunktet mellom tog og buss, kiosk og taxiholdeplass.

Del

Utrivelig sier du? Nei, på ingen måte. Når du først er inne sørger de avskjermede vinduene, levende flammer fra biopeisene og stilig interiør for at du lett kommer i riktig modus.

– Her var det riktig hyggelig, utbryter Følget når vi har fått ristet av oss den verste vinterkulda.

Ute trekker det surt langs Lysakerelven, inne hos Tintin er det lys og varme. Men ikke altfor mange gjester, konstaterer Gutten i Stikka. For anledningen i selskap med Unge Følget og Lille Følget også.

Vel plassert ved et bord får vi raskt meny og et overblikk over dagens gode tilbud. Gutten trenger tid på menyen – Følget likeså. Den er svært rikholdig.

– Vi kan kanskje bestille litt drikke først. Mineralvann til de unge, vann og vin til oss. Har du en vinmeny, undrer Gutten.

Les flere saker om mat og vin her

Vår blide, svenske kelner blir med ett trist, flau, brydd – og temmelig rød i kinnene.

– Vi har dessverre mistet skjenkebevillingen vår, men det er bare for noen uker, altså! Det var visst noen avgifter som ikke ble betalt i tide ...

Og dermed skjønte Gutten hvorfor gjestene ved nabobordet reiste seg og gikk like før. De ville ha mer enn mat. Faktisk var det 15–20 gjester som gjorde det samme, bare mens Gutten og følget hans var i restauranten.

– Spiller ingen rolle – vi tar vann og brus. Maten er viktigst, mener Gutten og får bifallende nikk fra Følget.

– Tipper det svir å miste så mange gjester, mener Følget.

– En restaurant og bar uten alkohol er jo unektelig litt uvanlig, konstaterer Gutten.

– Nå skal det i alle fall bli godt med mat! Gleder meg til forretten, sier Lille Følget som ser frem til Tintins Ceviche – skalldyrkompott i limejuice og fiskesaus.

Les også: Enkle gleder på Fellini

Unge Følget tok sjansen på ovnsstekte kamskjell med kongekrabbesaus, mens Følget satset på Spicy mayo tempura – tempura-friterte kongereker rullet i chilimajones med sitrusskum.

– Ser nydelig ut, sier Gutten om fatet med Special combo som settes foran ham. Fem biter sushi negri, glinsende frisk fisk og kjøtt på toppen av de avlange negri risbollene.
Og for å gjøre en passe lang forrett til en kort historie – dette var ganske enkelt en nydelig start på måltidet. Toppscore for både anretning og smak.

Og da er det jo ikke til å undres over at forventningene til hovedretten spennes temmelig høyt.

– Jippi, lammekarré, utbryter Lille Følget og ikke i det minste i tvil om valget. Unge Følget lar seg friste av andebryst, mens Følget drister seg til en assortert Kushiyaki – grillspyd med oksefilet, lam, kylling og kongereker.

– Hiremaki, må det bli, konstaterer Gutten etter nøye og lang menygransking.

– Har aldri smakt fylte entrecoteruller, så det blir spennende.

Les også: Lancelot holder stand

Men det var nettopp det det ikke ble. I alle fall ikke så veldig spennende. Faktisk litt kjedelig. Bortsett fra utseendet da. Fire rene kunstverk ble satt foran oss av vår svært effektive og oppmerksomme kelner, men de store importblåbærene var nok mer kuriøse enn viktige for smaken.

Hiremakiene fylt med vårløk, ristede hvitløkflak med teriyakisaus var pregløse. Ingen usmak, bare litt kjedelig. Og egentlig så også til en viss grad med grillspydene også – bortsett fra lammet og rekene. Nydelig!

Der Gutten og Følget var bare halvfornøyde strålte de to unge. Spennende og nydelige smaker. Lammecarreen lekkert med shizho og mynteyoghurt, mens det røde andebrystet var lekkert dandert rundt en grønn puré av tofu og edamame – grønne soyabønner.

logo Les mer om Lysaker stasjon

Ikke bare en fryd for øyet, det var utrolig velbalansert i smakene. Rett og slett innertier!

– Og på toppen av det hele hører selvsagt dessert, proklamerer Gutten så ingen i følget skal være i tvil. Menyen for det søte renner ikke over av alternativer, så vi tar alt. Det vil si minus hjemmelaget kake, ganske enkelt fordi de to unge ville ha det samme: Grønn Te Is & Kokos Sorbet.

– Dristig valg, applauderer Gutten, mens Følget kjører «safe» med crème brûlée. Det vil si med en touch av ingefær. Gutten, derimot fristes av marinerte bringebær og gammeldags vaniljeis.

– Kjempegodt, men jeg klarer aldri å spise alt dette, sukker Lille Følget og skuer ut over den ganske riktig rause porsjonen med sorbet.

Både Følget og Gutten iler til for å hjelpe, mens Unge Følget nærmest beskytter sin tallerken mot inntrengere. Alt blir borte.

Det blir ikke crème brûlée – den var temmelig tam, mens bringebærene og vaniljeisen smakte riktig godt. Fint piffet opp med noen biter pitahaya, eller dragefrukt som den populært kalles. Men det var ingen tvil om at det var sorbeten som stakk av med seieren i finalen.

Skulle man få lyst til å prøve enda flere retter, så stiller Tintin med både 5- og 7-retters menyer til henholdsvis 500 og 800 kroner. Hvis du på den annen side velger å stå over et tog eller to for så å ta med maten hjem, finnes en rikholdig takeawaymeny å bestille fra.

Artikkeltags