Sparer 12.000 kr i året på nye matvaner

RYDDING: Truls, Helene og Ada har fått oversikt over kjøleskapet. Det gjelder å lage noe av det som er der i stedet for å kjøpe nytt. Sønnen Edvard (13) var ikke hjemme da bildet ble tatt.

RYDDING: Truls, Helene og Ada har fått oversikt over kjøleskapet. Det gjelder å lage noe av det som er der i stedet for å kjøpe nytt. Sønnen Edvard (13) var ikke hjemme da bildet ble tatt. (Foto: )

For familien Nyen Antonsen har det vært nyttig å bli med som forsøksfamilie i Matvinn-prosjektet. De ligger an til å spare 12.000 kroner i år.

DEL

En halv pølse der og et eple der. Det blir fort fullt i søppelposen, og det ønsker Asker kommune å gjøre noe med. Sammen med Framtiden i våre hender har de satt i gang et prosjekt som skal få husholdningene til å kaste mindre mat.

Fem familier har vært med som forsøkskaniner i fem uker, hvor de har veid og notert alt de har kastet og sett om bevisstgjøringen ga noen resultater.

– Jo da, det har det, konstaterer Helene Nyen og Truls Antonsen.

De har to barn og en katt, og anså seg som ganske miljøbevisste fra før, men opplevde likevel at for mye mat gikk i søppelposen. Over en fire dagers periode den første uken ble det kastet mat tilsvarende 180 kroner. Fire uker senere var det redusert til 50 kroner. Det var en pølse, en fiskekake, et muggent brød, en vaffel og en halv paprika.

– Det betyr at vi sparer 12.000 kroner i året, regner Truls fornøyd ut.

LES OGSÅ: Hver Asker-innbygger kaster 39 kg mat i året 

ANBEFALT: Elevene lager delikatesser av vraket mat 

Tidsbesparende restemat

Astrid Bjerke er prosjektleder i Framtiden i våre hender. Hun bekrefter at en familie på fire fort kan spare 10.000 kroner på å kaste mindre mat.

Slik kan du kaste mindre mat

I fjor kastet askerbøringene 2.400 tonn mat. Det tilsvarer en verdi på rundt 130 millioner kroner.

Målet er å kaste 30 prosent mindre innen 2025. Her er noen tips:

Skaff deg oversikt over hva du trenger, og planlegg innkjøpene. Velg gjerne varer med kort holdbarhet når den likevel skal brukes med det samme.

Husk forskjellen mellom «Best før» og «Siste forbruksdag». Det første er kun veiledende.

Ta eggtesten: Et friskt egg synker i vann, et dårlig flyter.

Ha penn og klistrelapper lett tilgjengelig, og merk restemat med innhold og dato.

Innfør en fast dag i uken hvor reste-maten står på menyen.

Kilde: Framtiden i våre hender

– I tillegg er det mange timer spart på å la være å handle, og i stedet bruke restemat. Jeg tror de fleste opplever det som meningsfylt. Du skal føle at du er en del av løsningen, det har med mer enn bare CO2 og klima å gjøre. Det brukes mye ressurser i matproduksjonen. Det handler om respekt for dem som produserer det også, sier Bjerke.

DEBATT: Hvorfor matavfall i plastposer, Asker kommune? 

Investerte i juicepresse

– Tror du askerbøringene klarer å redusere matsvinn med 30 prosent innen 2025?

– Ja. Mitt råd er å gi seg selv et klapp på skulderen de gangene man får til å utnytte restemat eller rydde i kjøleskapet. Det er bedre enn å gremmes over hvor lite flink man er, sier Astrid Bjerke.

Hva har så forsøksfamilien i Heggedal gjort?

– Vi har ryddet i kjøleskapet slik at vi har mer oversikt over hva vi har, og ikke kjøper unødig nytt. Og vi har gått til innkjøp av en juicepresse som lager deilig drikke av frukt og grønnsaker som begynner å bli slappe. Og så har vi en «spis meg først»-boks, forteller paret.

Oppi boksen var det risotto som nå er spist, og en halv tomat og litt paprika.

– Mitt tips er å notere ned alt man kaster. Det er i seg selv veldig bevisstgjørende, sier Helene.

FIKK DU MED DEG DETTE? Ny søppelhverdag i Bærum: – Blir ikke kaos som i Oslo 

Mål om å handle én gang i uken

Familien fant fort ut at selv om ting var gått ut på dato, kunne det fint brukes. Karamellsausen er fremdeles god, kan Ada (8) slå fast ved prøvesmaking.

Begge barna spiser opp matpakken sin på skolen, så der er det null svinn.

– Det er fordi vi får noe vi liker, sier Ada.

Haster: Ada med boksen som til enhver tid inneholder noe som ikke bør vente for lenge. Nå ligger en halv tomat og en paprikabit der.

Haster: Ada med boksen som til enhver tid inneholder noe som ikke bør vente for lenge. Nå ligger en halv tomat og en paprikabit der. (Foto: )

– Har dere endret handlevaner?

– Jeg har fått høre at det er bedre å bruke handlekurv enn vogn, sier Helene.

– Strengt tatt skulle vi handlet én dag i uken, men det har vi bare klart noen få ganger. Det har nok noe med at vi ikke lever så rutinepreget, legger Truls til.

Fremdeles står det to halvfulle glass med ansjos på kjøkkenbenken de ikke er helt sikre på hva de skal gjøre med. Juice blir de neppe.

– Notér hva du kaster

Flere forsøksfamilier har fått noen aha-opplevelser av matvinn-prosjektet.

– Vi registrerte hva vi kastet den første uken. Det var mest restemat, og ikke så mye mat som var blitt dårlig. Så fikk vi noen tips og råd noen uker, før vi registrerte igjen. Da var matsvinnet gått ned med to tredeler. Nå håper vi å holde på det. Jeg vil anbefale alle å notere hva man kaster, om så bare for noen dager. Da blir man mer bevisst, sier Janne Stubban i Heggedal.

Johan Dalsrud i Asker forteller at familien er blitt mindre redde for best-før-datoene.

– Men dessverre er det noe som oppdages for sent bakerst i kjøleskapet. Vi kan også bli flinkere til å unngå impulshandling, som ofte ender med at du kjøper noe du hadde hjemme fra før. Jeg tror livssituasjonen spiller inn på hvor mye matavfall det blir. Med litt mindre hektisk hverdag kunne vi nok hatt en bedre struktur, sier han.

For Øyvind Slåttå på Torpfjellet var oppdagelsen at de rett og slett kastet veldig lite fra før.

– Likevel lærte vi en del av prosjektet, som å legge inn en restetorsdag som en ny familierutine, sier han.

Artikkeltags