Judomester Martin Thiblin lammes av konkurranseskrekk

FRYKTER FRYKTEN: – Det viktigste for meg er ikke lenger å vinne over motstanderen, men å vinne over meg selv. Noen trenger å bli raskere eller sterkere, jeg trenger mental styrketrening, sier Martin Thiblin fra Jar. Norges høyest rankede judoutøver elsker sporten sin. Og treningene. Men frykter konkurransene. ALLE FOTO: KARL BRAANAAS

FRYKTER FRYKTEN: – Det viktigste for meg er ikke lenger å vinne over motstanderen, men å vinne over meg selv. Noen trenger å bli raskere eller sterkere, jeg trenger mental styrketrening, sier Martin Thiblin fra Jar. Norges høyest rankede judoutøver elsker sporten sin. Og treningene. Men frykter konkurransene. ALLE FOTO: KARL BRAANAAS Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Selv om han trolig er landets beste i judo, går alt i svart for Martin Thiblin når konkurransen nærmer seg.

DEL

Med et fast grep om motstanderen ruller Martin Thiblin (35) fra Jar rundt på judomatta i Nadderudhallen i Bærum. Det svarte beltet holder treningsdrakten på plass. Bein og armer låser fast en sjanseløs motstander mens svetten renner.

Martin rangeres som landets ener i sin vektklasse. På sitt beste ble han rangert blant topp ti i hele verden.

Men toppidrettsutøveren har en stor – av og til altoverskyggende – utfordring: Han lider av konkurranseskrekk.

– Fobien har ødelagt store deler av judokarrieren. Jeg er stolt av at jeg er blitt så god, men slett ikke fornøyd med resultatene, sier Martin.

Satt ut av konkurransenerver

Til vanlig kan du ikke se det på ham. Problemene starter dagen før konkurransen.

– Når jeg får vite hvem jeg skal konkurrere mot, får jeg et dårlig sug i magen. Pulsen blir skyhøy. Jeg blir nummen, det piper i hodet. Det spiller ingen rolle hvem motstanderen blir, følelsen er uansett den samme, forteller Martin.

Da vil han ikke lenger være i hallen sammen med andre. Han vil bare være alene på hotellet, låse døra og bli der. Likevel tvinger han seg videre. Han vet at det blir litt bedre når han varmer opp på konkurransedagen.

For mønsteret er fast, selv om styrken på angsten varierer.

Når han er godt forberedt og alt er på stell for kona og datteren på tre år, kan han ha det fint. Og gjøre det knallbra på matta.

– Mister helt styringa

Men når fobien er på det verste, går det i svart for Martin. Særlig i minuttene før en nærkamp.

SIKTER MOT OL: Martin Thiblin har OL i Rio som sesongens store mål. Strategien er to tøffe treningsøkter hver dag og minst like mye mental trening frem til august.

SIKTER MOT OL: Martin Thiblin har OL i Rio som sesongens store mål. Strategien er to tøffe treningsøkter hver dag og minst like mye mental trening frem til august. Foto:

– Det føles som jeg står i et flomlys. Jeg hører ikke treneren min. Er overhodet ikke til stede, mister helt styringa. Etterpå husker jeg ingenting. Det er klart det går ut over prestasjonen.

– Hva er du redd for?

– Godt spørsmål. Jeg er ikke redd for smerte. Det handler ikke om frykt for å bli skadet eller dumme meg ut for publikum. Nå er jeg egentlig ikke redd for å tape heller. Jeg er mest redd for min egen reaksjon. Jeg frykter selve frykten.

I gode perioder har Martin vunnet seire i verdenscupen, i lang tid gjorde han det svært bra. Han er den eneste utøveren i Norge som lever av judo. Sesongens store mål for veteranen er OL i Rio i sommer. Det krever to tøffe fysiske treningsøkter hver dag. Og enda mer krevende mental trening.

Vinner på viljestyrke

– Hvorfor vil du deg selv så vondt?

– Jeg elsker å drive med judo, jeg vet at jeg er fysisk og teknisk god nok. Og jeg har en enorm viljestyrke. Jeg har opplevd hvor gøy det er når jeg får det til, sier småbarnsfaren. Han legger ikke skjul på at det ligger mer under.

– Hvis jeg møter frykt på andre felt i livet, vil jeg vite at jeg kan mestre fobien. Klarer jeg dette, klarer jeg alt. Det viktigste for meg er ikke lenger å vinne over motstanderen, men å vinne over meg selv. Ellers blir jeg ikke lykkelig.

– Men livet ville kanskje blitt lettere?

– Jo, utvilsomt. Men det hadde vært fryktelig å tenke på at jeg kunne ha klart det. For meg er det verre enn å møte skrekken.

Drømmen trumfer fobien

Et intenst ønske om å unngå det du frykter er en sentral del av det å lide av fobi. Likevel er det ikke uvanlig at fobikere trosser angsten for å få drive med det de brenner for – at ambisjoner og drømmer er enda sterkere enn forbien, ifølge psykolog Matthew Swedberg fra Asker.

Krf-leder Dagrun Eriksen trosser sin telefonskrekk for å være topp-politiker.

Psykologen mener fobier som regel stammer fra dårlige erfaringer. Noen ganger fra langt tilbake i tid.

Martin tror skrekken hans stammer fra tenårene. Han begynte med judo som 6-åring.

– Jeg var god i flere idretter. Men jeg var en ekstremt dårlig taper, gikk helt i kjelleren hvis jeg ikke lyktes. Det ble ikke tatt på alvor hvor hemmende skrekken var, folk skjønner det ikke helt nå heller, forteller han.

Allerede som 19-åring dro han alene på turné til internasjonale stevner. Fra å ha et godt støtteapparat som NTG-elev, ble tenåringen brått overlatt til seg selv, både til å vinne og gå på trynet. Men det var ikke bare nederlag på idrettsbanen og mangel på støtte som ga søvnløse netter.

– Jeg grubler mye, tar ting innover meg, sier Martin.

– Målet er å mestre frykten

Før var målet hans å få fobien til å forsvinne. Det er det ikke lenger.

– Nå er målet å mestre frykten hele tiden og glede meg over det jeg driver med. Heldigvis går det gradvis bedre, sier Martin Thiblin.

Han synes all den mentale treningen har lært ham mye om seg selv. Og om andre.

– Når jeg engang legger opp, kommer jeg til å bli en god trener.

Artikkeltags