Ulv! Ulv! Ulv! Eller naboens setter?

ØYE FOR ØYE: Denne rundt 50 kilo tunge ulven ble skutt i Ringsaker i midten av januar i år. Lisensjakten varer ut mars.

ØYE FOR ØYE: Denne rundt 50 kilo tunge ulven ble skutt i Ringsaker i midten av januar i år. Lisensjakten varer ut mars. Foto:

Ulven er overalt: I stortingsdebatter, i bokform, i Hedmark og i Østmarka. Men hva med Bærum? Sannsynligvis en hund. Eller et rådyr.

DEL

Enkelte er bare sånn; ser de et vepsebol må de gripe tak og riste løs.

I sin forrige bok slaktet Lars Lenth fra Eiksmarka oppdrettsnæringens miljøsvin. I etterkant forberedte han seg, etter eget sigende, på drapstrusler.

Nå bruker forfatteren den norske ulvedebatten som bakteppe for å skildre et bredt spekter av menneskelig dårskap.

I krimfarsen «Menn som hater ulver» skjer det utenkelige allerede på side 12: For første gang på 200 år blir et menneske drept av ulv.

Timingen kunne ikke vært bedre.

Satte ned foten

«Skadepotensialet er ikke tilstrekkelig sannsynliggjort», sa klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen rett før jul.

Han snakket om ulv.

Og annullerte med det rovviltnemndens vedtak om å felle 32 ulver i og utenfor ulvesonene i Hedmark.

Det måtte bli bråk.

For en ting var alle enige om, det var langt flere ulver i Norge enn det Stortinget hadde bestemt. Fra vinteren 2014–2015 til vinteren 2015–2016 er antallet helnorske ulver omtrent doblet, ifølge en rapport fra Høgskolen i Hedmark.

Flere av ulvene tok seg dessuten den frihet å gå utenfor områdene hvor politikerne hadde sagt det var ok å være.

Nok var nok, mente flere.

Masseslakt eller ulvereservat

En av dem var ikke overraskende Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum som mente Hedmark var på vei til å bli et ulvereservat med ministerens velsignelse.

Miljøbevegelsen advarte mot masseslakt hvis det opprinnelige vedtaket fikk stå.

Det ble et politisk bikkjeslagsmål som handlet litt om ulv, litt om sau, litt om det gode liv på landet versus den livsfjerne makteliten i byen, litt om hund, litt om elgjakt, litt om hvorvidt klima- og miljøministeren var skikket for jobben.

Men aller mest handlet det om by mot land.

SYNES ULVER ER ALLRIGHTE DYR: Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).

SYNES ULVER ER ALLRIGHTE DYR: Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).

Også Hårek Elvenes fra Bærum Høyre kastet seg inn i ulvedebatten. Det var ikke snakk om at storsamfunnet skal overkjøre lokalsamfunnet, forsikret han Minervanett.no i begynnelsen i januar i år.

– Men hvis forvaltning av rovdyr var et lokalt ansvar, ville bestanden antagelig blitt utryddet, sa stortingsrepresentanten med adresse Eiksmarka. Han minnet om at ulven hadde vist liten appetitt for tobeinte de siste 200 år.

– Ulven har en naturlig skyhet for mennesker.

– For de mest engasjerte er det blodig alvor

Men nå har det altså skjedd.

I hvert fall mellom stive permer. I Lars Lenths siste bok blir en kvinne funnet drept, tilsynelatende tatt av ulv. Ulvemotstanderne roper på mere blod, ulveblod, mens ulveforskerne forsvarer rovdyrene med alle midler. Fronten er mildt sagt steile.

– Ulvedebatten i Norge er blåst ut av alle proporsjoner og for de mest engasjerte er det blodig alvor. De ekstremt steile frontene gjør den både interessant, morsom og corny som bakteppe for en roman, mener Lenth.

ULVEKRIM: Lars Lenth har skrevet en krimbok med ulvekonflikten som bakteppe.

ULVEKRIM: Lars Lenth har skrevet en krimbok med ulvekonflikten som bakteppe. Foto:

Ytterpunktene i norsk rovdyrdebatt markeres, ifølge Lenth, av haterne, på den ene siden, og vernerne på den andre. Av dem som «helt alvorlig» mener det er ulven som avfolker landsbygda, og de som mener ulven er avgjørende for økosystemet.

– Men hovedtingen er at det er et sinne og et hat mot sentralmakten, mot den kaffelattedrikkende eliten innenfor Ring 3 i Oslo, som skal bestemme hvordan folk på bygda skal leve livene sine på hjemmebane.

Bærumstorpedo blir militant miljøaktivist

Handlingene foregår i traktene rundt Elverum, men mange av karakterene har tilknytning til Bærum.

Ikke minst to av hovedpersonene; den tidligere torpedoen Rino Gulliksen «fra Bærums skyggeside Skuidalen» som nå har blitt militant miljøkriger, og den forsofne advokaten Leo Vangen fra Stabekk, nå bosatt på Gåsøya, som sliter i sosial og familiær motvind og knasker beroligende piller «kjøpt av en rumener under broen i Sandvika for 30 kroner stykket.»

– Jeg synes koblingen til Bærum er gøy. Det er det miljøet og den sosiologien jeg kjenner best, sier Lenth som er oppvokst på Eiksmarka.

Dessuten liker han å opponere mot Bærums blærete rykte.

– Det er et sossestempel som jeg mener er litt feil, sier Lent som hadde tenkt at også «den ondeste fyren i boken skulle komme fra Bærum».

– Men da sa forlaget stopp. Så han kommer fra Oslo.

Ulv ble gaupe

Offisielt har gråbein tillatelse til å rusle rundt også i Asker og Bærum. Så langt tyder lite på at den benytter muligheten særlig ofte.

Men 17. januar 1999 ble det ble det funnet et istykkerrevet rådyr ved Lommedalen golfbane.

De neste dagene dukket det opp to kadavre til. Et ved Aspelunden, et par kilometer lenger vest. Det siste ble funnet litt lenger sør, ved Solstad.

Spor i snøen og bitemerker på de døde dyrene tydet på at det var en ulv som hadde herjet, mente viltnemndas representanter. De var «rimelige sikre», men understreket at det var en teoretisk mulighet for at en svært stor hund kunne ha drept rådyrene.

– Men det vil virkelig forbause oss.

Det viste seg å være gaupe.

ULV BLE GAUPE:Vinteren 19999 ble det med få dagers mellomrom funnet tre kadavre i Lommedalen. Viltnemda  med Terje Moe og Odd Tandberg var sirke på at det var ulv som hadde drept de tre rådyrene. Ekspertene mener noe annet. Nemlig gaupe.

ULV BLE GAUPE:Vinteren 19999 ble det med få dagers mellomrom funnet tre kadavre i Lommedalen. Viltnemda med Terje Moe og Odd Tandberg var sirke på at det var ulv som hadde drept de tre rådyrene. Ekspertene mener noe annet. Nemlig gaupe. Foto:

– Det kan dukke opp ulv her, det har det gjort før

Siden har det med ujevne mellomrom blitt varslet om mulig observasjon av ulv på våre trakter. I 2014 ble en ulv filmet da den løp langs E18 ved Kjellstad i Lier. Flere skiløpere meldte i dagene etterpå om ulvespor, blant annet ved Vårdåsen og i Kjekstadmarka. Siste observasjon er fra januar i år da Solveig Hauso var på tur med vorstehhundene Theo (2) og Bono (8) ved Kif-hytta under Kolsåstoppen.

– Jeg er helt sikker på at det var ulv. Den var litt større en Bruno, hadde spisse ører og en stor, bustet hale, sa Hauso til Budstikka.

SÅ ULV? Solveig Hauso var på tur med vorstehhundene Theo (2) og Bono (8) ved Kif-hytta under Kolsåstoppen i januar i år, så hun det hun mener var en ulv.

SÅ ULV? Solveig Hauso var på tur med vorstehhundene Theo (2) og Bono (8) ved Kif-hytta under Kolsåstoppen i januar i år, så hun det hun mener var en ulv. Foto:

Ekspertene er ikke like sikre.

– Det vi har sjekket opp nå i vinter har ikke vært noe, Men det kan dukke opp ulv her, det har det gjort før, sier rovviltansvarlig Jan Huseklepp Wilberg i Statens Naturoppsyn.

Når turgåere melder at de har sett ulv, er det ikke sjelden snakk om hund eller rev. Eller rådyr.

– Synsobservasjoner kan være så mye rart. Ofte er det dårlig lys og det er ikke uvanlig at man bare ser deler av dyret, sier Wilberg.

Mange blir også lurt av snøsmelting; poteavtrykk i snøen kan flyte ut og bli mistenkelig store på grunn av våt snø.

I Østmarka har et ulvepar hatt fast tilhold siden 2012.

– Et ulverevir er på mange hundre kvadratkilometer, så det er ikke noe i veien for at man kan få et ulverevir også på Nordmark-siden. Men så langt har det bare vært streifere.

– Hold hunden i bånd

Forrige uke ble hundeeiere i Oslo minnet om at de burde ha hunden i bånd på tur i Østmarka – også når det ikke er båndtvang.

– Går man med en løs hund i et ulverevir medfører det en reell fare for at hundene tas, uttalte seniorrådgiver Christian Hillmann hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus til NRK.

På Vestmarksetra i Bærum var det denne uken påskestemning på forskudd med skyfri himmel, blå swix og nok snø til at den øverste parkeringsplassen er smekkfull selv midt på dagen, midt i uken.

– Hvis ulven hadde etablert seg her ville jeg vært redd, sier Eva Sunde Scheel med vorsteheren Senna (3), nesten i mål etter en skitur til Mikkelsbonn.

SKEPTISK 1: Eva Sunde Scheel og Senna (3) er flittig bruker av Vestmarka. Ulv har hun aldri sett snurten av. Ikke pleier hun å tenke særlig på den heller. – Men hvis den hadde slått seg ned her hadde jeg ikke likt det. Det skaper en viss angst. Ikke for min egen del, men for hunden blir det skummelt.

SKEPTISK 1: Eva Sunde Scheel og Senna (3) er flittig bruker av Vestmarka. Ulv har hun aldri sett snurten av. Ikke pleier hun å tenke særlig på den heller. – Men hvis den hadde slått seg ned her hadde jeg ikke likt det. Det skaper en viss angst. Ikke for min egen del, men for hunden blir det skummelt. Foto:

Snuten til vorsteheren Senna vibrerer uavbrutt.

– Det er masse skogsfugl lukt rundt her, men ikke ulvelukt. Det vet hun vel ikke hva er engang.

Scheel er leder i Asker Skiklubb og flittig bruker av Vestmarka. Ulv har hun aldri sett snurten av. Ikke pleier hun å tenke særlig på den heller.

– Men hvis den hadde slått seg ned her hadde jeg ikke likt det. Det skaper en viss angst. Ikke for min egen del, men for hunden blir det skummelt.

Rett etter kommer Marianne Bjørklund susende ned bakkene med flat coated retrieveren Chloe halsende foran.

– Hun er bare seks måneder gammel. Til nå har jeg tenkt at ulven skal få være i fred, men etter at jeg fikk hund selv har jeg lest litt om ulveangrep mot hund.

Nå er hun mer betenkt.

– Det handler jo ikke bare hundene, man bli jo bekymret for små barn også.

SKEPTISK 2: Seks måneder gamle Chloe benytter sjansen til en pust i bakken og litt kos etter skituren. - Til nå har jeg tenkt at ulven skal få være i fred, men etter at jeg fikk hund selv har jeg lest litt om ulveangrep mot hund, sier Marianne Bjørklund, som er mer betenkt nå.

SKEPTISK 2: Seks måneder gamle Chloe benytter sjansen til en pust i bakken og litt kos etter skituren. - Til nå har jeg tenkt at ulven skal få være i fred, men etter at jeg fikk hund selv har jeg lest litt om ulveangrep mot hund, sier Marianne Bjørklund, som er mer betenkt nå. Foto:

– Symbol på by/land-konflikten

Sosiolog Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning har i flere år forsket på folks holdninger til ulv.

– Det er flere ting samtidig, det er det som gjør konflikten så intenst, mener han.

For det er noe eget ved ulven. Den er intelligent, lever i flokk og uler så det høres i mils omkrets. Dessuten tar den hunder.

– Den har et sterkere nærvær og vekker sterkere følelser enn de andre store rovdyrene, mener Skogen.

– Og så har ulven blitt ...

Han drar på det.

– ... jeg nøler med å bruke ordet symbol, men den har jo det, ulven har blitt et symbol på by-/land-konflikten.

Fra jakttrofé til verneverdig

Frem til 1960-tallet var det skuddpremie på ulv. Nå har dyret endret juridisk status fra jakttrofé til verneverdig.

– Det skjer samtidig som det legges mange slags restriksjoner på utnyttelse av naturressurser, og en del bygdefolk oppfatter at de fratas kontrollen over utmarka. Det skjer samtidig som problemer tårner seg opp i utkantkommuner, som mister arbeidsplasser og innbyggere.

Ulven blir av noe sett på som «en trussel for et helt livsprosjekt.»

– At man ikke lenger kan utnytte utmarka og naturressursene der som før, oppfattes som truende, Ikke bare økonomisk, men også kulturelt, sier Skogen.

– Det er en forenkling, men ulven blir dråpen som får begeret til å flyte over for mange som kobler den til de store forandringene som skjer i Bygde-Norge.

Ulven: Landbrukets 7. mektigste

Da avisene Nationen og Bondebladet i november i fjor skulle kåre «landbrukets 100 mektigste», havnet ulven på en syvende plass – bak KrF leder Knut Arild Hareide. Aller øverst tronet landbruksminister Jon Georg Dale.

Likevel, ulvedebatten handler i liten grad, og mindre og mindre, om sau, mener Skogen.

– Saueproblematikken har kommet mer i bakgrunnen, rett og slett fordi det aldri har vært mye sau i ulveområdene. Gradvis gjennom høsten har det handlet mer og mer om jakt og om livskvalitet. En del synes det er ubehagelig å ha ulven innpå seg, sier Skogen.

I grunnen gir det et riktigere bilde av hva konflikten har handlet om, mener han.

– Sau har vært en avsporing, og at den har fått så mye oppmerksomhet avspeiler landbruksinteressenes sterke stilling i Norge. Ulven har aldri tatt noe særlig sau.

Selv om debatten er høylytt, er et klart flertall av alle nordmenn positive til at det er ulv i Norge, ifølge undersøkelser Skogen og kollegaene har gjennomført.

– Men når man spør om folk vil ha ulv i nærheten blir det mer komplisert – men selv det er det mange som aksepterer.

Oslofolk positive til ulv

Da ulven etablerte seg i Østmarka første gang i 2012, var det mange som spådde at rovdyr- romantikerne i Oslo ville justerer kurs. Ingenting tyder på at det har skjedd.

 Derimot viser flere undersøkelser tydelige forskjeller mellom de som bor i Enebakk og de som bor i Oslo i bydelene Østensjø og Alna.

– Det er en markert forskjell: Oslo-folk som bor inntil marka, er mer positive enn de som bor i Enebakk.

Holdningsforskjellen gjenspeiler skillet mellom by og bygd som man finner andre steder i landet, mener Skogen, og viser til at Enebakk fortsatt er sterkere knyttet til tradisjonelt utmarksbruk.

Det viste seg tydelig da ulven sommeren 2015 drepte flere sauer i Enebakk.

– Etter at de skjedde målte vi en tydelig dropp i Enebakk-folkets entusiasme, mens på Oslo-siden skjedde det ingenting. De var like positive.

– Vil ikke se dramatiske endringer om det skulle gå med en hund eller to i Asker og Bærum

Det var også stor forskjell på hvordan hundeeiere øst og vest for Østmarka reagerte på ulvens nærvær. Mens det i Enebakk var flere som rapporterte om færre eller ingen lufteturer med bikkje i marka, var det små endringer å spore i Oslo.

– Selv om det gjaldt det samme område, samme ulveflokk og de bor omtrent like langt fra, bemerker Skogen.

Han mener holdningene til ulven sannsynligvis vil være omtrent de samme i Asker og Bærum som i Oslo. Også hvis en ulv på gjennomfart en gang skulle finne på å sette tennene i en setter eller tre.

– Vi tror ikke vil se dramatiske endringer om det skulle gå med en hund eller to i Asker og Bærum, sier Skogen.

– Det blir bare spekulasjon, men om ulven skulle angripe i Vestmarka vil det trolig føre til noe mer skepsis, men ingen dramatisk holdningsendring. Grunnen er at dette er så rotfestet.

ULVESPOR?: En turgåer meldte om ulv i nærheten av Kif-hytta på Kolsås i januar i år. Umulig å fastslå om det er ulvespor, mente Viltnemda.

ULVESPOR?: En turgåer meldte om ulv i nærheten av Kif-hytta på Kolsås i januar i år. Umulig å fastslå om det er ulvespor, mente Viltnemda. Foto:

Det handler om hvordan vi skal se på naturen, hvordan den skal være og hvordan vi skal bruke den.

– Hvis man først og fremst tenker at norsk natur er et sted for rekreasjon som bør være autentisk og helst uberørt, endrer man ikke plutselig mening. Men er grunnholdningen at naturen er et brukslandskap, vil det kanskje ikke være plass til ulven.

Var det ulv, eller var det...?

I Lenths bok snikskyter jegerne ulver raskere enn forskerne rekker å sette dem ut. Begge deler like ulovlig.

Da en kvinnelig turgåer på sopptur blir drept, tilsynelatende av fem ulver, tilspisser konflikten seg til en blodig batalje mellom militante aktivister på begge sider.

En av dem er den tidligere torpedopen Rino Gulliksen fra Skui.

Han forsøker tidlig å rekruttere den purunge, vakre forskningsassistenten Emma Vase fra Fossum.

Over en kopp nytrukken fleinsopp-te i skogene utenfor Elverum, forteller Rino Emma at historien om den drepte kvinnen på sopptur er noe helt annet enn alle tror

« – Hun ble ikke drept av ulver, sa kjempen [Rino].

(...)

- Hva mener du?

– Det var ikke ulver som drepte henne.

Hun knep øynene igjen og ristet på hodet.

– Hva var det da?

Artikkeltags