Strømmer til statusstudier

STUDIETOPP: – Helt siden jeg gikk på Landøya ungdomsskole har jeg jobbet for å komme inn på NTNU, forteller Andreas Thuve (21) fra Nesøya. I høst var mer enn hver tiende ferske student på de prestisjefulle teknofagene ved NTNU fra Asker og Bærum. fOTO: OLE MARTIN WOLD

STUDIETOPP: – Helt siden jeg gikk på Landøya ungdomsskole har jeg jobbet for å komme inn på NTNU, forteller Andreas Thuve (21) fra Nesøya. I høst var mer enn hver tiende ferske student på de prestisjefulle teknofagene ved NTNU fra Asker og Bærum. fOTO: OLE MARTIN WOLD

Andreas Thuve fra Nesøya trosser skyhøye krav og 50 mil: Ingen andre studier drar så mange unge fra Asker og Bærum som teknofagene i Trondheim.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

– Vi kaller det bare Galtvort. Jeg har alltid drømt om å gå her, sier Andreas Thuve (21) fra Nesøya i Asker.

Han ser smilende opp på skolen sin på toppen av Gløshaugen.

Spir peker opp i skyfri himmel, vintersola gjør gull av grå steinvegger. Hovedbygget til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim er ikke bare et landemerke i trønderhovedstaden, det er intet mindre enn ingeniørenes høyborg i Norge. Og har vært det i over 100 år. Nettopp her, med utsikt over Nidelven og Nidarosdomen, studerer Andreas petroleumsteknologi.

– Det var egentlig aldri noe tema om jeg skulle studere, det var mer et spørsmål om hva. For meg som er mest glad i realfag, kan jeg ikke tenke meg noe bedre, sier Andreas.

Det er snart tre år siden han pakket sekken og flyttet ut av gutterommet. Med ett mål for øye: Fem år med sivilingeniørstudier i Trondheim.

Nesøya-gutten er langt fra alene.

Trekker til tekno-Trondheim

Drøyt 2.000 unge fra Asker og Bærum begynte i høst å studere. Befolkningen i traktene våre tappes for innbyggere i alderen 16 til 29 år, viser befolkningstall fra fylkeskommunen. Først og fremst reiser de unge for å sanke vekttall. Og ingen andre offentlige studier har en så magnetisk tiltrekningskraft på ungdom fra Asker og Bærum som teknofagene ved NTNU.

181 unge fra Asker og Bærum startet i høst på sivilingeniørstudiet i Trondheim, ifølge Samordna opptak. Samtidig dro 37 studenter til siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole i Bergen. 36 begynte på rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

(Saken fortsetter under faktaboks)

STUDENTER FRA ASKER OG BÆRUM

1.331 personer fra Bærum og 678 personer fra Asker begynte å studere i høst.

Nær 10.000 personer fra Asker og Bærum studerer i Norge, nær 2.000 i utlandet. På landsbasis er antall studenter i Norge og utlandet drøyt 272.000.

Bærum har Norges høyeste utdanningsnivå: Mer enn 50 prosent av innbyggerne her har høyere utdanning. 17.991 personer over 16 år hadde lang utdanning, og 29.248 hadde kort utdanning fra universitet eller høyskole, viser SSB-tall fra 2014.

Oslo og Asker har nest høyest utdanningsnivå i landet med henholdsvis 48 og 47 prosent. Landssnittet er på drøyt 30 prosent.

Mange unge i alderen 16 til 29 år fra Asker og Bærum flytter ut, men en stor del av dem kommer tilbake til hjemkommunen etter at de runder 30 år, viser en rapport fra Akershus fylkeskommune.

Kilde: SSB/Samordna opptak/Lånekassen

Heller ikke i myldret av fagtilbud ved Universitetet i Oslo eller Høyskolen i Oslo og Akershus finner du like stor konsentrasjon av bæringer og askerbøringer i én retning som ved teknotilbudet på NTNU.

OPPTAK: – De som begynner her, kan egentlig velge og vrake i tilbud, sier Jenny Bremer, seksjonsleder for opptak og rekruttering ved NTNU.

OPPTAK: – De som begynner her, kan egentlig velge og vrake i tilbud, sier Jenny Bremer, seksjonsleder for opptak og rekruttering ved NTNU. (Foto: )

– Akershus er det fylket vi rekrutterer desidert flest studenter fra bortsett fra Sør-Trøndelag. Og studentene som flytter fra andre deler av landet hit til Trondheim, søker seg i all hovedsak til sivilingeniørutdanningen, sier Jenny Bremer, seksjonssjef for rekruttering og opptak ved NTNU.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Landets største universitet kan skilte med hele 39.000 studenter etter en serie fusjoner. I høst møtte 1.742 studenter for å begynne på det populære sivilingeniørstudiet ved NTNU – én av ti kom altså fra Asker og Bærum.

– Utsiktene til relevant og trygg jobb avgjørende

– Hvorfor valfarter våre studenter hit?

– Studentene forteller at det først og fremst er studietilbudet og mulighetene for en relevant og trygg jobb som er avgjørende, sier Bremer. Hun legger til at dette spesielt gjelder sivilingeniørene, og gjelder særlig for søkere utenfor Sør-Trøndelag.

– Vi har et godt renommé. Det er høye krav for å komme inn. De som begynner her, kan egentlig velge og vrake i tilbud.

Skyhøye opptakskrav

Likheten mellom Harry Potters studentfabrikk Galtvort og Andreas Thuves Gløshaugen stopper nemlig ikke ved den majestetiske fasaden: Gjennom skoleportene slipper kun de beste på sitt felt inn.

Fire av teknofagene ved NTNU var i fjor på topp-ti-listen over landets tøffeste opptakskrav. Aller vanskeligst var det å komme inn på nanoteknologi ved NTNU, der inntakskravet var på over 62 poeng for dem som søkte rett fra videregående skole. Det betyr at selv med maks tilleggspoeng, må du ha minst 5,6 i karaktersnitt. Kravet til medisin var på 60 poeng.

TØFT: Fire teknofag ved NTNU er på topp-ti-listen for landets tøffeste opptakskrav.

TØFT: Fire teknofag ved NTNU er på topp-ti-listen for landets tøffeste opptakskrav. (Foto: )

– Vi vet at høyere utdanning går i arv. Når foreldre har tatt høy utdannelse, er det langt mer sannsynlig at også barna deres vil begynne å studere. Vi har eksempel på at flere generasjoner fra samme familie har blitt sivilingeniører på Gløshaugen, sier Bremer.

Hun viser til at landets desidert høyest utdannede befolkning bor i Bærum. Like bak følger folk fra Oslo og Asker.

Høy utdanning i genene

Horder av unge realister tungt lastet med bøker og bærbare datamaskiner skritter mot nye forelesninger på Gløshaugen. Andreas har nettopp avsluttet dagens rekke med temaet «Reservoarfluider og strømninger». Nå er det tid for dagens siste post på timeplanen: To timer der han skal veilede ferskere mattestudenter.

MATTEHJELP: Tid for dagens siste post på timeplanen for Andreas: To timer der han skal veilede ferskere mattestudenter.

MATTEHJELP: Tid for dagens siste post på timeplanen for Andreas: To timer der han skal veilede ferskere mattestudenter. (Foto: )

– Helt siden jeg gikk på Landøya ungdomsskole har jeg jobbet for å komme inn på NTNU. Jeg føler at det er verdt det, forteller ingeniørspiren. Både mor, far og storesøsknene har tatt høyere utdanning.

– Det er klart støtte hjemmefra betyr mye. Jeg har aldri opplevd det som et press, mer som et pluss. Tvillingbroren min går her også.

– Hvorfor valgte dere det samme?

– Mange vi kjenner har gått her og forteller at NTNU faglig og sosialt er det beste tekno-stedet i Norge. Fra klassen min på Nesbru videregående flyttet mange til Trondheim. Jeg bor faktisk sammen med to av dem – heldigvis.

Asker-kollektiv på Tyholt

I en hvitmalt villa på Tyholt kuttes brokkoli og laksefileter mens det putrer i en pastakjele. En grei gåtur fra Gløshaugen, med upåklagelig sikt ut til Munkholmen, leier Andreas leilighet sammen med tre kamerater. Alle har opprinnelig adresse i Asker. Alle skal bli sivilingeniører.

STUDENTHJEM: – Vi blir jo som en liten familie når vi bor så tett sammen, sier Andreas Thuve (foran). Middag pleier han å spise sammen med de andre Asker-studentene i kollektivet på Tyholt i Trondheim. Her er Harald Lønsethagen (t.v.) og  Kristian Ejdfors i god gang med oppvask, laks og brokkoli.

STUDENTHJEM: – Vi blir jo som en liten familie når vi bor så tett sammen, sier Andreas Thuve (foran). Middag pleier han å spise sammen med de andre Asker-studentene i kollektivet på Tyholt i Trondheim. Her er Harald Lønsethagen (t.v.) og Kristian Ejdfors i god gang med oppvask, laks og brokkoli. (Foto: )

– Som regel spiser vi middag sammen klokken 18.30. Vi blir jo som en liten familie når vi bor så tett, ler Andreas. I en krok står en sliten potteplante og noen tomme vinflasker.

– Å flytte hjemmefra blir ikke en så stor overgang på denne måten. Til hverdags går det jo mest i skole, trening og å være sammen i kollektivet med gutta og kjæresten min, som jeg møtte her i byen. Det er lett å slappe av og føle seg hjemme sammen folk som er så lik seg selv.

SAVNER MORS MAT: Brokkoli, laks og pasta er blant favorittmenyene i Asker-kollektivet i Trondheim. Gutta innrømmer at søndagsmiddagene hjemme i Asker er noe av det de savner mest med å flytte hjemmefra.

SAVNER MORS MAT: Brokkoli, laks og pasta er blant favorittmenyene i Asker-kollektivet i Trondheim. Gutta innrømmer at søndagsmiddagene hjemme i Asker er noe av det de savner mest med å flytte hjemmefra. (Foto: )

– Klar for å prøve noe nye nytt

Ingen av samboerne angrer på at de har flyttet over 50 mil fra trygge gutterom, velfylte kjøleskap og gratis husleie. Selv om det betyr selvstyr og snaue studielån. Ingen av dem er heller overrasket over at mange andre unge fra Asker og Bærum har valgt som dem.

– Det faglige og jobbmulighetene var viktigst. Men jeg var klar for å prøve noe nye nytt, få mer frihet og ansvar. Trondheim er super, her kan jeg være i en fremmed by sammen med mange jeg kjenner, sier Kristian Ejdfors (21) fra Vollen, som går på marin teknikk.

– Nettverket du får i studietiden er kanskje det viktigste i hele livet. Det er ikke usannsynlig at vi treffes igjen i yrkeslivet. Men jeg tenkte ikke nettverksbygging da jeg flyttet hit, altså. Det tar jeg mer som en bonus.

KOSEKROK: Kompisene Fredrik Bonnevie Dahler (f.v.), Harald Lønsethagen, Kristian Ejdfors og Andreas Thuve koser seg sammen i kollektivet. Alle kommer fra Asker. Alle skal bli sivilingeniør.

KOSEKROK: Kompisene Fredrik Bonnevie Dahler (f.v.), Harald Lønsethagen, Kristian Ejdfors og Andreas Thuve koser seg sammen i kollektivet. Alle kommer fra Asker. Alle skal bli sivilingeniør. (Foto: )

– En viss flokkmentalitet

– Gjennom hele livet har jeg hørt så mye positivt om å studere i Trondheim, jeg følte nesten at jeg kjente byen før jeg kom hit, sier Harald Lønsethagen (21) fra Nesbru, som studerer elektronisk systemdesign og innovasjon. Moren og faren hans studerte her da skolen het Norges tekniske høgskole (NTH). Foreldrene til alle gutta har høyere utdanning.

– Jeg prøvde å få så mange som mulig jeg kjenner til å søke seg hit, vi har jo kjent hverandre hele livet, og da er det hyggelig å fortsette å være sammen. Du kan kanskje kalle det en viss flokkmentalitet, sier Harald.

Avviser "Asker-getto" ved NTNU

– I et avisinnlegg i vinter klaget en jente på det hun kalte en «Asker-getto» blant studenter i Trondheim. Hun beskrev det som et usunt, lite inkluderende miljø. Er det sånn?

– Nei, det der kjenner jeg absolutt ikke igjen, sier Andreas. Det gjør ingen andre i Asker-kollektivet heller.

– Hvor godt er dere blitt kjent med lokalbefolkningen, da?

– Gløshaugen er en by i byen, det er mer enn nok som skjer her. Så til daglig går vi ikke akkurat og vaser i trøndere, sier Fredrik Bonnevie Dahler (21) fra Nesbru, som studerer produktutvikling og produksjon.

– Vi går på forskjellige fag og møter folk gjennom linjeforeningene og idrettslaget. Det er nesten umulig ikke å få nye venner så tett som vi jobber med oppgaver og prosjekter på skolen. Vi er heldige og har gamle venner i tillegg. Det gjør det jo enda lettere å trives, sier Andreas.

På topp i trivsel

For trives, det gjør NTNU-studentene. Undersøkelser gjort av Studentsamskipnaden har flere ganger på rad kåret Trondheim til Norges beste studentby. Over 86 prosent av studentene her oppga i den siste undersøkelsen at de er fornøyde med Trondheim i sin helhet som studieby. Tilsvarende for Bergen er 80 prosent, for Oslo 73 prosent.

– Trivsel og helse er noe av det studentene trekker frem som det beste ved å gå i Trondheim. Byen er stor nok til å ha alle muligheter, men miljøet så intimt at du ikke drukner i mengden. Det er en stor fordel, sier Jone Trovåg (28), leder av Studenttinget ved NTNU.

BEST I TEST: Jone Trovåg leder Studenttinget i Trondheim, som gjentatte ganger er kåret til landets beste studentby.

BEST I TEST: Jone Trovåg leder Studenttinget i Trondheim, som gjentatte ganger er kåret til landets beste studentby. (Foto: )

En kjapp spørrerunde på Torvet i Trondheim sentrum tyder på at også lokalbefolkningen trives med studentene. Ung som gammel, kvinner som menn, mener byen blir mer levende og bedre å bo i når studenter strømmer til byen fra blant annet Asker og Bærum. Så mange som rundt én av seks innbyggere er studenter.

– Vi rekrutterer fra hele landet, jeg tenker ikke på hvor folk kommer fra. Vi har et stort mottaksapparat for at nye studenter skal få tilhørighet til medstudentene sine, sier Jone. Han mener det aktive miljøet ved Studentersamfundet, på tvers av fag og klassetrinn, er unikt.

– Jeg tror det er en av forklaringene på at så mange studenter vil flytte hit. Mestring også utenom studiene oppleves som meningsfullt.

SAMFUNDET: Det røde, runde Studentersamfundet er NTNU-studentenes eget hus.

SAMFUNDET: Det røde, runde Studentersamfundet er NTNU-studentenes eget hus. (Foto: )

Full rulle ved Samfundet

Det underskriver Gjertrud Hole Kjøstolfsen (24) fra Rykkinn og Fridtjof Woldsdal Glorvigen (24) fra Nesøya mer enn gjerne på. I «Daglighallen» inne i det røde, runde huset ved Elgeseter bru som Trondheims-studentene kan kalle sitt eget, legger de ivrig ut om linjeforeninger og engasjement langt ut over vanlige vekttall. Selv på kveldstid midt i uka er det fullt rundt bordene.

– Jeg visste at jeg ville til Trondheim før jeg visste hvilket fag jeg ville ta, sier Gjertrud, som var øverste leder for «Uka» i vinter, et tre uker langt kulturarrangementet med revy, konserter og fester – med 1.700 frivillige og 50 millioner i omsetning. Til vanlig studerer hun medisin.

– Det er utrolig sosialt og givende, vi får prøvd oss på noe vi aldri ville ha hatt muligheten til å gjøre ellers, sier Fridtjof, som var pr-sjef for «Uka». Han studerer industriell økonomi og teknologiledelse og innrømmer at engasjementet tar tid. I perioder har det vært fulltidsjobb på Samfundet på toppen av krevende studier. Begge planlegger ett ekstra studieår.

– Men det er verdt det. Uka-jobben er blitt en viktig del av utdannelsen min. Jeg kan ikke se for meg en studietid uten, sier Gjertrud.

(Saken fortsetter under bilde og faktaboks)

STUDENTLIV: Fridtjof Woldsdal Glorvigen og Gjertrud Hole Kjøstolfsen var med på å lede «Uka» i vinter.

STUDENTLIV: Fridtjof Woldsdal Glorvigen og Gjertrud Hole Kjøstolfsen var med på å lede «Uka» i vinter. (Foto: )

Populære læresteder

Drøyt 2.000 studenter fra Asker og Bærum begynte å studere i høst. Her startet mange av dem:

441 studenter ved Universitetet i Oslo.

323 studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

314 studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

292 studenter ved BI (privat).

136 studenter ved Universitetet i Bergen (UiB).

Frist høyere utdanning: 15. april.

Kilde: Samordna opptak/BI

– Her kan ikke alle være best

Samboerne i kollektivet på Tyholt er ikke så opptatt av livet på Samfundet. Hverdagen går stort sett med til å møte faglige krav: Studiene krever mye mer enn videregående skole.

– Er overgangen stor fra å være best i klassen på videregående til å være én i mengden?

– Det går mye fortere frem her på universitetet, men det forventet jeg. Her kan ikke alle være best. Det er bare å bite tennene sammen og jobbe hardere, sier Andreas, som mener skolene han har gått på i oppveksten har gjort ham vant til å yte på høyt nivå.

– Jeg tror vi gjør hverandre gode når vi er så mange motiverte studenter samlet på ett sted.

FORT FREM: – Vi gjør hverandre gode når vi er så mange motiverte studenter samlet på ett sted, mener Andreas.

FORT FREM: – Vi gjør hverandre gode når vi er så mange motiverte studenter samlet på ett sted, mener Andreas. (Foto: )

– Du har valgt petroleumsfag. Hva tenker du om fremtiden nå når en kriserammet oljenæring sier opp ansatte i fleng?

– Jeg er ikke bekymret. Markedet vil alltid være preget av konjunkturer, bransjen er inne i et generasjonsskifte. Det trengs ingeniører for å kunne skape det grønne skiftet, sier Andreas, som ved siden av teknofagene tar en bachelorgrad i økonomi, for å ha flere ben å stå på.

Flytter hjem etter studietiden

Til tross for at han roser NTNU og studentbyen Trondheim opp i skyene, er han soleklar på én ting: Når fem år med studier er omme, skal han flytte. Hele kollektivet tenker seg sørover. De fleste vil helst bo i Asker, Bærum eller Oslo.

Det vil også avtroppende pr-sjef Fridtjof.

– For meg er Trondheim ensbetydende med studentmiljøet. Det ville blitt trist å bli igjen når de andre drar.

STUDENTER FRA ASKER OG BÆRUM

1.331 personer fra Bærum og 678 personer fra Asker begynte å studere i høst.

Nær 10.000 personer fra Asker og Bærum studerer i Norge, nær 2.000 i utlandet. På landsbasis er antall studenter i Norge og utlandet drøyt 272.000.

Bærum har Norges høyeste utdanningsnivå: Mer enn 50 prosent av innbyggerne her har høyere utdanning. 17.991 personer over 16 år hadde lang utdanning, og 29.248 hadde kort utdanning fra universitet eller høyskole, viser SSB-tall fra 2014.

Oslo og Asker har nest høyest utdanningsnivå i landet med henholdsvis 48 og 47 prosent. Landssnittet er på drøyt 30 prosent.

Mange unge i alderen 16 til 29 år fra Asker og Bærum flytter ut, men en stor del av dem kommer tilbake til hjemkommunen etter at de runder 30 år, viser en rapport fra Akershus fylkeskommune.

Kilde: SSB/Samordna opptak/Lånekassen

Artikkeltags