- Vi nekter ingen barn å være med, selv når foreldrene ikke betaler

FORSTÅR: - I Asker og Bærum er det ikke så lett å si at man ikke har penger til alt, sier daglig leder i VUL, Roar Sundbø. I år søker idrettslaget for første gang støtte for å dekke ubetalte regninger.

FORSTÅR: - I Asker og Bærum er det ikke så lett å si at man ikke har penger til alt, sier daglig leder i VUL, Roar Sundbø. I år søker idrettslaget for første gang støtte for å dekke ubetalte regninger. (Foto: )

VUL søker for første gang midler til å dekke ubetalte regninger.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

BAKGRUNN: Klarer ikke henge med de rike: - Jeg føler at jeg ikke strekker til for barna mine

– Det som skjer hos oss skal ikke være basert på familens økonomi, sier Roar Sundbø, daglig leder i VUL.

Han vil - og mener - at idretten «utjevner sosiale forskjeller».

Det koster penger å gå på ski, spille fotball eller håndball i Vollen ungdomslag. Det hender regninger ikke blir betalt.

– Vi nekter ikke barn å være med selv om mor og far ikke betaler regningen. På et punkt må vi si fra til mor og far. Men vi holder barna utenfor uansett.

LES OGSÅ: Pengestøtte til idrett: – Jeg tror ingen vet om dette

I år søker VUL for første gang midler fra Asker idrettsråd pott til støtte for økonomisk vanskeligstilte. Basert på hvor mange som ikke betalte i fjor, vil klubben kunne hjelpe eventuelle nye som ikke klarer å betale regningen for aktivitetene.

– Når vi ser at penger ikke kommer inn, så er lokalsamfunnet kanskje så åpent at man kan tenke seg hvem som ikke har evne til å betale og hvem som ikke har giddet.

Egen turneringsstøtte

VUL oppretter også nå en ordning hvor lagene kan be om støtte dersom de skal delta på turneringer som vil kreve penger utover den faste kontingenten.

Da kan lagene få dekket en tredel fra VUL, dersom den neste tredelen beviselig er dekket ved dugnadsvirksomhet - så vil den siste tredelen måtte betales av barnas foresatte.

– Sikkert ikke enkelt

Sundbø forstår at det nok er foreldre, også i VULs nedslagsfelt, som strever med å få endene til å møtes.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– I Asker og Bærum er det ikke så lett å si at man ikke har penger til alt. Jeg pleier å si at jeg som alenefar og klubbleder kan stå fra og si at det ikke er sikkert at jeg har råd til alt som barna skal være med på. Men det er få som fronter at man er i en situasjon hvor man ikke har råd til alt mellom himmel og jord.

«Alle andre»

I Asker og Bærum snakker man først og fremst om «relativ fattigdom», det vil si en manglende evne til å gjøre som «alle andre».

Fritidsaktiviteter for barn og unge er en noe i hvert fall de fleste driver med.

Ungdomsundersøkelsen fra 2014 viser ifølge Bærum kommunes fattigdomsplan at Bærumsungdommen har høy deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter.

71 prosent av ungdomsskoleelevene er med i en fritidsorganisasjon. På landsbasis gjelder dette 65 prosent.

Tallet for videregående-elevene er lavere, 52 prosent, og her er Bærum på linje med resten av landet.

Både i Asker og Bærum vedtas i disse dager planer om bekjempelse av fattigdom, med særlig vekt på barnefattigdom.

Særlig skal lett tiltang til fritidsaktiviteter for alle skal kunne viske ut forskjeller mellom barn med ulik økonomisk bakgrunn.

For det har vi Asker og Bærum: Våre kommuner er blant de med størst inntektsulikhet i hele Norge, bare slått av Oslo og Sola.

Økonomi kan holde barn utenfor

I følge Fafo-forsker Tone Fløtten finnes det forskning som viser at mange foreldre strekker seg langt for å dekke barnas behov, på bekostning av sine egne.

Asker kommune påpeker i sin fattigdomsbekjempelsesplan at det er tilfeller hvor familiens svake økonomi gjør at barna holdes utenfor fellesskapet.

« I dag er det aktiviteter i tilknytning til barnehagen og på skolen/SFO arrangert av foreldrene og/eller FAU som forutsetter egeninnsats og/eller pengebidrag til turer og aktiviteter. Selv om kostnadene ikke er store, skjer det likevel at barn/unge ikke deltar fordi foresattes økonomi ikke tillater det. Det er også slik at noen barn i Asker ikke går i fødselsdagsfeiringer og lignende, fordi de vet at deres familie ikke vil kunne arrangere tilsvarende.»

Artikkeltags