Denne artikkelen ble først publisert sommeren 2016.

___________________________

Og mannen som først sa 24 etasjer:

– Det var vel rett og slett meg, sier direktør Carl Brynjulfsen i Ferd Eiendom.

Han satt på kontoret. En kollega var innom. Ferd Eiendom hadde nettopp kjøpt Strandveien 4-8 midt i det travle Lysaker-krysset.

Da «kom tanken over ham». Her kunne det passe å bygge høyt. Høyere enn Bærum kommune noensinne har tillatt.

– Hvordan reagerte kollegaen din?

– Det var med en smule begeistring.

– Hva betyr det? Trampeklapp, eller?

– Nei. En smule begeistring, gjentar Brynjulfsen.

– Vi er litt nøkterne i Ferd Eiendom, vet du.

LES OGSÅ: Delte meninger om høye hus 

 

Tillot 14 etasjer på 60-tallet

«Lysaker tårn» er den siste i en lang rekke drømmer om høyhus i Asker og Bærum. Hittil er det blitt med drømmen. Skjønt én gang gikk det nesten.

Det var på 1960-tallet. Fabrikkbygget på Kjørbo i Sandvika (som senere ble Inforama og i dag er del av storsenteret) ville sommeren 1968 stå klart til å ta imot 450 ansatte. Det var byggetrinn 1. To millioner kroner hadde Radionette allerede i 1966 betalt for fundamentene til byggetrinn 2, en 10–12 etasjer høy blokk, av Budstikka kalt «den gigantiske skyskraperen på Kjørbo», ned 2–4 etasjer i forhold til estimatet fra to år før. Der Thon Hotell Oslofjord står i dag, skulle «Bærums første skyskraper» stå.

– Det ble støpt dype og solide søyler for et høybygg. Men bygget ble aldri bygget, tegnet eller sendt på anbud. Radionette hadde ikke økonomi til det, husker den gamle økonomisjefen, Kåre-Jarl Andbo (83).

 

For en gangs skyld var det pengene, og ikke politikerne som bremset festen. 14 etasjer hadde de fått lov til å bygge.

Artikkelen fortsetter under bildeserien.

Bildeserie

Se forslagene til høyhus 2002 til i dag

 

Fremskrittet var høye hus

– Ja, men da trodde man på fremskrittet, vet du, sier førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Høyskolen Kristiania.

Fremskrittet var manifestert med høye blokker. Først senere ble de uttrykk for det umenneskelige,

Om han skulle skissere et symbol på fremskritt per 2016, måtte det være:

– Et velfungerende gateliv der syklene og de gående, sammen med en raskt, stilig og ren trikk dominerer, der du finner brede fortau, alt dette som viser at det leves et liv i byen.

Minus trikken er dette ikke rent ulikt tegningene av det planlagte tårnet på Lysaker. Som Dokk Holm mener er en god plass for et tårn, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Men mange hensyn veies mot hverandre når høyhusene debatteres i et lokalsamfunn.

– Det er vel slik at det er bygget mange høyhus som ikke er noe fine. Også er det mange som ikke liker bebyggelse som stikker seg ut. Det er også slik at høyhus gir en veldig sterk assosiasjon til by. Hvis man har en forestilling om at man er en bygd, så får man en konflikt. Det er legitimt å være imot, men jeg har vært i debatter hvor jeg synes det har vært presentert dårlige argumenter. Kvalitet er ofte noe vi ikke har hatt i de diskusjonene. Vi har bare snakket om høyde.

LES OGSÅ: Bærum kommune dro på studietur for å løse Fornebus videre utvikling 

- Naturlig del av byutviklingen

Signalbygg, fortrinnsvis på steder som Lysaker, tror Dokk Holm vil komme, som en naturlig del av byutviklingen og konsekvens av at tomteprisene stiger. Til og med i Asker.

– Er du landets femte største kollektivknutepunkt, så må du etter hvert forstå at du må utvikle deg til by.

Dette mener også NHO. Sist sommer var de ute og sa sin mening om hvordan Asker sentrum burde se ut for å takle befolkningsveksten. Det var med flere hus på opptil 20 etasjer.

Det brøt sommerdvalen. Det var nei fra Venstre, nei fra høyre, nei fra kommuneplansjef Tor Arne Midtbø, «helt klart nei» fra Tandberg Eiendom, som eier store deler av sentrum, og «hva var det jeg sa» fra Ole Jacob Johansen i Frp, som mente at det NHO la frem var i tråd med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, hvor Asker vitterlig var utpekt som viktig fortetningskandidat, og som Frp hadde gått imot. Ordfører Lene Conradi (h) ville «balansere hensynet til gode bokvaliteter», og «ivareta vårt særpreg og vår identitet».

LES OGSÅ: – Asker er velegnet for høyhus

LES OGSÅ: Obos-veteran om Asker-forslag: – Høyhus løser lite

 

Asker identitet som bygd

– Jeg tenker at vi skal ivareta vår identitet som bygd. Med tettsteder med gode urbane kvaliteter som vi ikke lenger må reise til Oslo for å finne, sier Conradi.

– Ingenting er så urbant som en skyskraper?

– Én skyskraper kan ha estetisk kvalitet. Mange skyskrapere har jeg ikke tro på.

– Hvorfor kan ikke Asker ha både skyskrapere og åkre?

– Vi er ikke Oslo. Vi er Asker. Folk som flytter hit, verdsetter nettopp at vi ikke er en stor by, men noe midt imellom. Selve sentrum kan tåle noe høyere og tettere, vi har jo knutepunktet Asker stasjon, sier ordføreren, og nevner nye Føyka med opp til syv etasjer.

Lista ligger høyt i Bærum

For Bærum vil Ole Kristian Udnes (h) ikke helt avvise høyhus i Bærum.

– Forutsetningen er at det må være spennende arkitektur. Det må være unikt for at vi skal vurdere det, sier varaordføreren og planutvalgslederen.

Lista skal ligge høyt. Udnes har vært på reise og sett fantastisk høyhusarkitektur. Eiffeltårnet i Paris, dette egget som står opp i London ...

– Agurken?

– Ja, det var det.

Disse husene er attraksjoner. Det kan Udnes unne Bærum. Men tenk om det blir stygt. Da sitter Bærum der med skjegget fullt av postgirobygg. Risikabelt, mener Udnes.

Han vil ikke være med på å klubbe igjennom en hvilken som helst høy bygning «med fire vegger og et tak», og særlig ikke mange høyhus.

– Hvorfor ikke det?

– Da vil vi bli New York.

– Hvorfor vil vi ikke det?

– Nei, jeg tror ikke det er naturlig for Bærum å bli en by, rent arkitektonisk. Vi er en landkommune i utgangspunktet.

Sjokk og vantro på Hvalstad

Men den som intet våger, intet vinner. Arkitektene Geir Grung og Georg Greve vakte i romjulen 1961 oppsikt og harme da de tegnet boligblokker med 10 etasjer i Hvalstadåsen. Grung og Greve er døde, men deres kollega, sivilarkitekt Finn Hannestad (82) fra Østerås, tegner fortsatt.

– I utgangspunktet var forslaget dødfødt. Men Grung var alltid optimist. Hvis vi ikke prøver, får vi heller ikke noe godkjent, sa han.

Hvalstad vels formann var i Budstikka sjokkert over at noen kunne foreslå høyblokker som Hans Majestet Kongens nærmeste nabo.

– Man kan tenke seg hans refleksjoner. Vi kan ikke gjøre annet enn å protestere med nebb og klør mot denne planen, slik at vi får senket den langt ute på Holmenbukta.

«Skyskraperne» på Hvalstad fikk ifølge Hannestad «en kort og brutal skjebne».

Grung satte andre spor i åsene. For eksempel hans eget hjem, glasshuset på Jongskollen, som krevde 16 dispensasjoner fra bygningsloven og senere har vært omtalt som en «arkitekturskatt».

– Han hadde spesielle ideer og var ikke redd for å vise dem frem. Vi hadde mange spennende dager på kontoret. De fleste ideene havnet i skuffen. Men det kom jo høye boligblokker på Hagaløkka ganske kort tid etter.

 

Vind og skygger

Høyhus kan være kjipe naboer. De skygger langt, særlig om vinteren. De stjeler utsikt. Det blåser rundt beina på dem. Utover det fysiske har høye boligblokker har det siden 1970-tallet voldt bekymring for høytboende barns manglende kontakt med uteområder, og foreldrenes manglende sosial kontroll over det som skulle skje langt der nede på lekeplassen.

– Også kommer det an på hva som skal være i bygget. Mange arbeidsplasser kan skape mye ekstra trafikk, sier Tor Medalen.

Nå er han professor ved institutt for byforming og planlegging på NTNU. Før jobbet Medalen i Asplan Viak, med kontorer i Brambanigården i Sandvika – tvers over gata for rådhustårnet, som enkelte av Bærums politikere har ønsket å bevare som vår bys høyeste punkt.

– Landemerker er veldig viktige som orienteringspunkt og som identitetsskapere. Det gamle rådhuset er kanskje den flotteste bygningen i Sandvika. Men det er jo lavt. Jeg kom stort sett av toget, og når jeg gikk av, hadde jeg ikke sjans til å se rådhuset. Det er nesten slik at Sandvika kunne trengt et høyhus som ga det en ny identitet. Sandvika er jo en by, men en merkelig by. Norges største bygdeby.

– Synlige hus er merkevarebyggere

Medalen mener vi godt kan tenke på slike bygninger som merkevarebyggere.

– Tenk på Sidney, før og etter operahuset. Den nye operabygningen er en attraksjon i seg selv.

– Hva gir Sandvika identitet i dag?

– Haha. Det er ikke godt å si. Et sted hvor køen begynner? Et kryss på veien til Hallingdal? Kanskje det fortsatt er rådhuset. Men mange vil nok si at det er det der grusomme kjøpesenteret.

Skyskraperens tid kommer i storsenterets by også, det tror arkitekt Jan Georg Digerud.

Tiden var ikke inne i 2007. Digerud, nå professor emeritus ved Arkitekthøgskolen, utformet da for grunneier Kristoffer Andenæs et 22 etasjer høyt hotell, så tynt at opphavsmennene døpte det «Nålen».

Fortsatt kan han ikke helt forstå det at noen kunne si nei til prosjektet.

– For meg er det så logisk. Jeg er bare så sikker på at disse tingene kommer.

Ville hjelpe Sandvika

Nei, det skulle ikke være noe signalbygg. Digerud hater det ordet. Et brautende ord. Det skulle være et nyttig bygg – for Sandvika – og innbringende for investor og nabolag.

– Jeg ville hjelpe Sandvika å bli urban. Turister som kommer til Oslo kan like gjerne ta toget noen få minutter til og bo i Sandvika. Så har vi en magnet midt i gamle Sandvika. Kjøpmannsstanden, som Sandvika lever av, ville dra nytte av hotellet. Dessuten er det da et sted hvor et høyhus godt kunne stå, rett ved siden av jernbanestasjonen.

Sy Lysaker sammen igjen

Rett ved siden av jernbanestasjonen på Lysaker står Ferd Eiendoms direktør, Carl Brynjulfsen. På andre siden av E18 ligger også bussholdeplasser og T-bane.

– Det vi har sendt inn, er ikke noen byggesak. Vi kaller det høyttenkning. Et friskt forslag. Vi må jo høre hva kommunen tenker.

Brynjulfsen vet hva Bærum kommune har tenkt om høye tanker i fortiden. Det friske forslaget er sendt til kommunen i forbindelse med «VPOR», Oslo og Bærums felles «Veiledende plan for offentlige rom» på Lysaker og Lilleaker. Ferd Eiendom mener et høyt Lysaker Tårn blir et gode, både for Lysaker og omegnen, fordi mange flere arbeidsplasser vil få tilknytning til et stort trafikk-knutepunkt. Arbeidsplasser i høyden, frigjør plass på bakken. Her har arkitektene tegnet bredere og enklere passasje mellom stasjonsanlegget og sjøsiden. Slik skal det lille samfunnet som motorveien kløyvde i to, sys sammen igjen.

Sterk i troen

Tårnet vil være et signalbygg for Lysakerbyen. Den slags er hyggelig å eie, men bare om prosjektet er lønnsomt, noe det ifølge Ferd kun kan bli om de får tillatelse til å bygge litt ordentlig høyt. Ellers er det ikke verdt å rive og bygge om arealer som tross alt er bringer inn penger allerede i dag.

Godt er det, for dette er et langt lerret å bleke. Ti-femten år, minst. Nåværende leietaker har lang kontrakt.

– Tror du egentlig at dette kommer til å skje?

Direktør Carl Brynjulfsen titter ut i luften.

– Ja? sier han.

Ordet vipper opp i enden, som et lite spørsmålstegn.

– Om det ikke blir 24 etasjer, så kanskje 15–20 etasjer. Hvis Bærum ønsker et flott, høyt bygg som markerer at Lysaker er mer by enn bygd. Da tror jeg det er mulig.