Datatyver kidnapper bilder og krever løsepenger

SIKKERHETSBEVISST SÅ DET HOLDER: Assistent Hanne Kanten på innbyggertorget i Heggedal styrer litt med e-post innimellom slagene på storkjøkkenet i rommet ved siden av. Enn så lenge har hun sett fint lite til digitale lurendreiere, men hun er kurset og klar med slettetasten dersom noe mistenkelig skulle ramle ned i innboksen hennes. – Det er vel bare et spørsmål om tid.

SIKKERHETSBEVISST SÅ DET HOLDER: Assistent Hanne Kanten på innbyggertorget i Heggedal styrer litt med e-post innimellom slagene på storkjøkkenet i rommet ved siden av. Enn så lenge har hun sett fint lite til digitale lurendreiere, men hun er kurset og klar med slettetasten dersom noe mistenkelig skulle ramle ned i innboksen hennes. – Det er vel bare et spørsmål om tid. Foto:

Hanne Kanten på innbyggertorget i Heggedal er forberedt på å bli angrepet gjennom sin egen skjerm. Både det offentlige og privatpersoner er mål for kriminelle som truer våre digitale liv.

DEL

Hanne Kanten taster brukernavn og passord på innbyggertorget i Heggedal. Derfra kommer den kommuneansatte kvinnen videre til sin egen brukerskjerm med bilde av samme vakre epletre fire ganger.

I Outlook venter én ny e-post: «Re: Møbelflytting». Hun vet at det finnes folk der ute som ønsker å lure henne. Tanken ligger alltid i bakhodet når hun bruker datamaskinen.

– Skal vi leve i en digital verden, må vi regne med at det er kjeltringer der også.

Når hun mottar en e-post hun synes ser litt suspekt ut, så åpner hun den rett og slett ikke. Hun vet hva hun skal se etter, privatmailen er full av den slags.

– Om jeg er mistenksom, varsler jeg min nærmeste leder, eller IT-avdelingen.

I fjor deltok hun, som kommunalt ansatt i Asker, på e-læringskurs om informasjonssikkerhet. Det var nyttige påminnelser. Hun føler seg stort sett stø.

– Det er ofte litt vanskelig i en hektisk hverdag. Så var det «Re: Møbelflytting». Det står at den er fra en som heter Sverre. Hanne tenker seg om. Det er bare Sverre som vet om de møblene.

– Den tør jeg.

Klikk.

Stadig nye avsendere som må blokkeres

I morges kom det en ny variant til Bærum kommune.

«God morgen. Vedlagt ligger nye bestillingslister,» løy e-posten.

Det som lå vedlagt, var en ny type «løsepengevirus».

KANSKJE DARTH VADER: Trond Sundby, sikkerhetsansvarlig i Bærum kommune, registrerer at det er mye og dels ondsinnet tull som ramler inn i Bærum kommunes tusenvis av e-postkasser. Konsekvensene begrenser seg stort sett til tapt arbeidstid, men kan være mye verre.

KANSKJE DARTH VADER: Trond Sundby, sikkerhetsansvarlig i Bærum kommune, registrerer at det er mye og dels ondsinnet tull som ramler inn i Bærum kommunes tusenvis av e-postkasser. Konsekvensene begrenser seg stort sett til tapt arbeidstid, men kan være mye verre. Foto:

IT-avdelingen i Bærum kommune gikk til aksjon. Straks var 200 virusbefengte e-poster identifisert og alle etterkommere utvist fra riket Bærum.

Og så er det bare å huke seg ned i skyttergraven igjen, for nye angrep kommer og kommer og kommer.

– Vi ser massive mengder med løsepengevirus. Vi ser «phishing». Vi ser direktørsvindel. Tjenestenektangrep, forsøk på å ta ned kommunale tjenester, ser vi også en del av, sier sikkerhetsansvarlig for digitalisering og IT, Trond Sundby.

SE ETTER TEGN: Fakturaen som dumpet ned i Budstikkas e-postkasse så proff ut, den. Men "Telnor" er ikke en bedrift vi har tro på. Og ikke den greske avsenderadressen heller.

SE ETTER TEGN: Fakturaen som dumpet ned i Budstikkas e-postkasse så proff ut, den. Men "Telnor" er ikke en bedrift vi har tro på. Og ikke den greske avsenderadressen heller. Foto:

Utrolige mengder sprøyt i omløp

Hundre millioner e-poster ble sendt til Bærum kommunes 12.000 e-postmottakere i fjor.

95 millioner av disse e-postene var bare tull. De var spam og svindelforsøk av ulike typer. Og de gikk rett i nettet til Bærum kommunes it-avdeling.

Detaljer rundt sikkerhetsnettet misliker Sundby og sjefen hans igjen, Harald Hjelde, å snakke om.

De vil ikke tiltrekke seg oppmerksomheten fra feil type Budstikka-lesere. Dataangrep kan komme fra organiserte kriminelle, aktivister som spiller skittent, kids med tvilsom hobby, eller etterretningsfolk.

– Det er et kontinuerlig arbeid å forebygge uønskede hendelser. Så er det noen der ute som ønsker oss lykke til med dette ... og noen som ikke gjør det, sier Harald Hjelde, direktør for digitalisering og IT i Bærum kommune.

FØRE VAR: Harald Hjelde, direktør for digitalisering og IT i Bærum kommune.

FØRE VAR: Harald Hjelde, direktør for digitalisering og IT i Bærum kommune. Foto:

LES OGSÅ: Da mannen sa han kom med medisiner, fattet Oddmund (94) mistanke

Noen slipper gjennom, og da er det du som må tenke

AV OG TIL: Er det enkleste det beste. Andre ganger er det ordentlig fare på ferde. I IT-avdelingen til Bærum kommune takler de begge deler.

AV OG TIL: Er det enkleste det beste. Andre ganger er det ordentlig fare på ferde. I IT-avdelingen til Bærum kommune takler de begge deler. Foto:

Noen svindelforsøk er gode nok til å lure sikkerhetsprogramvaren. «Her er din faktura fra Telenor,» påstår én slik e-post som akkurat nå går Norge rundt og fikk Fornebu-bedriften til å varsle om løsepengeviruset i pressemeldinger. Språket er sjeldent godt – bare «utskrift» blitt til «utsikt», og avsenderen er «Telnor».

En annen var enda sluere: «Vennligst forbered en betaling på 31.700 euro» til dette utenlandske kontonummeret, lød en beskjed som kom til en ansatt i Bærum kommune, tilsynelatende fra vedkommendes sjef.

Dette kalles «Direktørsvindel». «E-mail meg med bekreftelse når betalingen er utført,» fortsatte e-posten. Trond Sundby klarer ikke la være å humre når han leser den siste hilsenen fra svindleren.

– Det er et ekstra stikk.

– Menneskene er det svakeste ledd

Siste stikk gikk til den ansatte som heldigvis luktet lunta.

– Vi kan gjøre mye med sikkerhetsløsningene, men på når alt kommer til alt er det mennesker som går på limpinnen. De har skjønt det nå. De bruker ikke så mye tid på å bryte gjennom sikkerhetsarkitekturen vår når det finnes mennesker. Menneskene er det svakeste ledd.

Løsepengevirus har eksplodert i omfang

«Ny stor spredning av ransomware,» varslet Norsk senter for informasjonssikring 22. februar. E-postene vil lure deg til å klikke på, eller laste ned programmer som regelrett kidnapper konfirmasjonsbildene og kunderegistrene dine, og krever penger for å slippe dem fri igjen.

ANGREPENES OPPHAVSLAND: Kartet viser hvor i verden dataangrep og forsøk på kartlegging av Bærum kommunes digitale infrastruktur kommer fra. Sikkerhetssjef Sundby presiseres at en angrep som oppgis å komme fra USA eller Vietnam - toppkandidatene nest etter Norge - like gjerne kan være bestilt av en fyr i Sibir, eller en gjeng fra Eiksmarka.

ANGREPENES OPPHAVSLAND: Kartet viser hvor i verden dataangrep og forsøk på kartlegging av Bærum kommunes digitale infrastruktur kommer fra. Sikkerhetssjef Sundby presiseres at en angrep som oppgis å komme fra USA eller Vietnam - toppkandidatene nest etter Norge - like gjerne kan være bestilt av en fyr i Sibir, eller en gjeng fra Eiksmarka. Foto:

– Løsepengevirus har i den senere tiden eksplodert, sier Vidar Sandland, seniorrådgiver i NorSIS.

De fraråder sterkt å betale løsepenger.

– Da er du med på å finansiere organisert kriminalitet. Det er en grunn til at denne typen svindel eksploderer, og det er at de fleste betaler. Det må jeg si, jeg har egentlig forståelse for det. En liten virksomhet som får alle sine data kryptert, det kan bety konkurs. Vi ser også at de kriminelle har satt ned prisen drastisk. To til fire tusen kroner.

– Og da får de filene tilbake?

– Ja. Heldigvis. Eller dessverre. Ulempen er at folk stadig ikke forebygger som vi anbefaler. Gå igjennom backup-løsningen. Du må i dag forutsette at ansatte i en virksomhet vil få løsepengevirus.

4 tiltak som skal stoppe 90 prosent av dataangrep

Omfanget av dataangrep er ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet økende.

Akkurat nå er det løsepengesvindel som skyller over landet, men på nettvett.no kan du lære om ulike typer og finne skjema for anmeldelse.

NSM anbefaler fire tiltak som ifølge dem skal stoppe «opp mot 90 prosent av dataangrep».

1. Oppgrader program- og maskinvare. Nyere produktversjoner har tettet flere sikkerhetshull enn gamle. (Obs: noen svindelforsøk utgir seg for å være for eksempel programvareoppdateringer).

2. Vær rask med å installere sikkerhetsoppdateringer.

3. Ikke tildel sluttbrukere administrator-rettigheter.

4. Blokker kjøring av ikkeautoriserte programmer. Bare la brukerne kjøre godkjente programmer ved å bruke verktøy som Windows AppLocker.

Kilde: NSM

LES OGSÅ: To tiltalt for å ha svindlet DNB for 100.000 på fem dager

Mer sofistikert: Kan endre betalingsinformasjon

Den trendy «Direktørsvindelen» er et mer sofistikert ran.

– Da har tyvene satt seg inn i bedriftens organisasjonskart. Kanskje har de sneket seg til tilgang til e-posten.

Sandland har selv håndtert tilfeller hvor tyvene bryter seg inn i eksisterende avtaledokumenter og endrer IBAN-nummeret for utbetalingen.

Når innbruddet oppdages, er det bare én vei å gå, mener Sandland, og det er til politiet,

– Nå anmelder du ikke i den tro at du får tilbake pengene. Anmeldelsen er mer til å få en oversikt over problemet. I neste omgang forstår politikerne forhåpentligvis at vi må sette inn mer ressurser, for dette taper vi mye penger på i det norske samfunn, og sannsynligheten for å bli tatt er så liten.

LES OGSÅ: Slik svindles de eldre

Få anmeldelser, også lokalt

«Mørketallsundersøkelsen» fra Næringslivets sikkerhetsråd i 2016 viste at bare 9 prosent av svindlede virksomheter, hadde anmeldt. Politiet i Asker og Bærum har i kategorien «innbrudd i datasystem» registrert én anmeldelse i 2014, fire i 2015, og én i 2016. I to av sakene fra 2014 er det avsagt dom.

«Mørketallsundersøkelsen» antar de lave tallene skyldes at ofre ikke tror politiet klarer å fakke gjerningsmennene. «En angriper som holder til i Frankrike kan bruke utstyr i Kina til å angripe en norsk virksomhet og samtidig få det til å se ut som angrepet kommer fra Australia.» Konsekvensen er at «denne typen angrep mot norske virksomheter i [er] praksis straffefrie.»

Og, i de fleste tilfeller, hemmelige.

LES OGSÅ: Boom om tvilsomme katalogtilbud

Stjal 500 mill i Oslo - husker du?

– Kom dere ut av skapet, anbefaler fagdirektør for sikkerhetskultur, Roar Thon hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet på Kolsås.

Rådet går til alle de små og store bedriftene som taper penger på lureri per e-post, som ifølge Thon er «angrepsvåpen nummer én».

I april i fjor kunne VG fortelle om det som trolig er Norgeshistoriens største ran. En svindler utga seg på e-post for å være toppsjefen i et internasjonalt selskap. Den falske toppsjefen fikk medarbeidere i den norske avdelingen til å overføre en halv milliard kroner. Ranet ble oppdaget tidsnok til å redde mye av summen, men de kriminelle satt igjen med hundre millioner kroner. «Til sammenligning kom NOKAS-ranerne seg unna med drøyt halvparten,» poengterer Mørketallsundersøkelsen.

LES OGSÅ: Politiet: – Stanset gigasvindel

STEMNINGSFULLT: Illustrasjonsfoto fra Nasjonal sikkerhetsmyndighets operasjonssenter på Bryn i Oslo. Slik ser det ut når de slår av lyset. NSMs hovedkontor ligger på Kolsås.

STEMNINGSFULLT: Illustrasjonsfoto fra Nasjonal sikkerhetsmyndighets operasjonssenter på Bryn i Oslo. Slik ser det ut når de slår av lyset. NSMs hovedkontor ligger på Kolsås. Foto:

Anbefaler åpenhet til fellesskapets beste

Den tidligere politimannen Thon møter mange triste og beskjemmede bedriftsledere.

– Det blir en ond sirkel. Siden man ikke leser om det, tror man at man er den eneste som rammes. Da blir man flau. Om vi ikke snakker høyt om svindelforsøk, går vi glipp av muligheten til å lære. Det er til fellesskapets beste, mener Thon, som roser Telenor for sin åpenhet rundt disse problemene.

I tillegg kan selve fellesskapet rammes.

– Det kan ha alvorlige konsekvenser – bortfall av tjenester som vann, strøm, sykehus, og internett, eller informasjon om norske borgere på avveie. Slik angår angrep på det offentlige individet. Samtidig er individet inngangen til samfunnets sårbarhet.

Nå omtales «cyber» som en egen våpengren i Norge. Deler av «Cyberforsvaret» ligger også på Kolsås.

– Vi er et av verdens mest digitaliserte land, sier kommunikasjonssjef Mona Strøm Arnøy fra Asker.

SLUSER: Sikkerhetsarkitektur er viktig, men fagdirektør Roar Thon og infosjef Mona Strøm Arnøy hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet på Kolsås erfarer at det ikke er nok, om ikke menneskene også er obs på at mange er ute etter å lure dem. – E-post er angrepsvåpen nummer én, sier Thon.

SLUSER: Sikkerhetsarkitektur er viktig, men fagdirektør Roar Thon og infosjef Mona Strøm Arnøy hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet på Kolsås erfarer at det ikke er nok, om ikke menneskene også er obs på at mange er ute etter å lure dem. – E-post er angrepsvåpen nummer én, sier Thon. Foto:

Flere og flere offentlige tjenester digitaliseres

Søppelhenting varsles per app, barnehage søkes på nett, og denne uken fikk Askers innbyggere «kjernejournal» fra «Direktoratet for e-helse». Stadig flere offentlige tjenester får digital styring.

– Vi drives jo frem av nye muligheter. Vi skal det. Men det offentlige må ta et særskilt ansvar. Ta helse som et eksempel. Samhandlingsreformen legger opp til å flytte tjenester nærmere brukerne, ut i kommunene. Hvis det settes opp hjertemonitorer hjemme, som er koblet til internett, så skal vi vite at det er sikkert, sier Ragnar Husum, prosjektleder for «Digitale Asker 2020».

Opplæring: – Vi jobber med å gi kunnskap slik at man i en travel hverdag ikke klikker på den linken, sier Ragnar Husum og Ole-Kristian Tangen som jobber med digitale tjenester og sikkerhet i Asker kommune. Tangen er utviklingsdirektør og Husum er prosjektleder for Digitale Asker 2020.

Opplæring: – Vi jobber med å gi kunnskap slik at man i en travel hverdag ikke klikker på den linken, sier Ragnar Husum og Ole-Kristian Tangen som jobber med digitale tjenester og sikkerhet i Asker kommune. Tangen er utviklingsdirektør og Husum er prosjektleder for Digitale Asker 2020. Foto:

Helsetjenester er også tema i rapporten «Digital sårbarhet – sikkert samfunn» (NOU 2015:13). «Hvis systemer blir borte noen timer, kan liv gå tapt.»

Løsepengevirus nevnes som konkret trussel.

LES OGSÅ: Ida (58) fikk svindelbrev fra seg selv

Det var da Asker kommune fant løsepengebrevet

I januar gikk utbruddsalarmen igjen hos Asker kommune. Den som oppdaget det først, var den kommuneansatte selv. Hun hadde surfet på noe hun var sikker på var trygge sider, men plutselig ble hun sendt videre til noen russiske sider. Så sluttet pc-en å virke.

– Hun var fortvilt, husker Kolbjørn Johansen, konstituert IKT-sjef i Asker.

Men hun reagerte prisverdig kjapt: Kontaktet IKT-avdelingen og fikk maskinen av nettet for å hindre videre spredning. Johansen og gjengen tok pc-en inn til gjenopplivning.

Det var da de fant løsepengebrevet, i form av en tekstfil i hennes maskin: Betal oss – ellers sletter vi filene dine, truet utpresserne.

FUNNET I INFISERT DATAMASIN: Dette er et eksempel på løsepengebrev som Asker kommune har funnet i sine brukeres systemer. Utpresserne krever penger, stort sett utbetalt i sporløse «bitcoins», mot å låse opp igjen filene.

FUNNET I INFISERT DATAMASIN: Dette er et eksempel på løsepengebrev som Asker kommune har funnet i sine brukeres systemer. Utpresserne krever penger, stort sett utbetalt i sporløse «bitcoins», mot å låse opp igjen filene. Foto:

I stedet var det IKT som slettet alt, reinstallerte, og gjenopprettet filer fra backup. Johansen vet ikke om kvinnen hadde private filer lagret lokalt som ikke var sikkerhetskopiert. I så fall gikk de tapt.

– Asker kommune betaler ikke løsepenger, sier han.

LES OGSÅ: – Nettsvindlerne er ofte unge og involvert i annen krim

Nye trusler krever nye sikkerhetsrutiner.

– For noen år siden handlet informasjonssikkerhet mye om å «lukke døren bak seg» – huske å låse pc-en sin når man går til lunsj, og ikke dele kontoer med andre ansatte, husker Ole-Kristian Tangen, utviklingsdirektør i Asker kommune.

Nå kan døren ikke lenger stenges. Både publikum og de ansatte forventer tilgjengelighet.

– Der man ønsket å stenge av mot verden, kan vi ikke gjøre det lenger. Vi jobber med å gi kunnskap slik at man i en travel hverdag ikke klikker på den linken, sier Ragnar Husum.

I informasjonssikkerhetsmåneden (oktober) i fjor, sendte Asker kommune ut e-poster med små kursøkter og linker til en e-læringsguide.

– Noen var da så bevisst faren for svindel at de ikke turte å klikke på linken, husker Husum.

ANTAS REELT: Lokalavisen hadde fått med seg at det var noe som het datavirus («skiller seg klart fra et sykdomsvirus ved at det er et menneske som konstruerer viruset»), og at ett slikt virus het «Friday 13th», tidsinnstilt til den dagen. Artikkelen var trykket torsdag 12. oktober. «Nær sagt alle som har en PC på pulten frykter fredagen og mange tar sine forhåndsregler».

ANTAS REELT: Lokalavisen hadde fått med seg at det var noe som het datavirus («skiller seg klart fra et sykdomsvirus ved at det er et menneske som konstruerer viruset»), og at ett slikt virus het «Friday 13th», tidsinnstilt til den dagen. Artikkelen var trykket torsdag 12. oktober. «Nær sagt alle som har en PC på pulten frykter fredagen og mange tar sine forhåndsregler». Foto:

Anmelder ikke alt

Det siste halvannet året har Asker kommune opplevd flere ulike angrep. Fire tilfeller av aktive løsepengevirus, sammen med tre tjenestenektangrep og ett tilfelle av direktørsvindel. Politiet er informert, men det er bare direktørsvindelen som er anmeldt.

For øvrig utsettes kommunen for store og små fremstøt hver eneste dag.

– Skal du anmelde alt, kan du ansette en egen person til å skrive anmeldelser, tror jeg, sier Husum.

På innbyggertorget i Heggedal skal assistent Hanne Kanten gå videre til kjøkkenet. Hun har mer med mennesker enn med skjermer å gjøre i hverdagen sin.

LES OGSÅ: Drømmeveske ble svindel-mareritt

Retro-triks: Hva med en telefon?

– Alt er så sentrert rundt dette her nå, sier Hanne Kanten, og peker mot den e-postprogrammet på skjermen sin.

Hun har et temmelig gammeldags triks hun bruker om hun føler seg usikker på om den e-posten egentlig var fra den og den, eller om beskjeden i det hele tatt var til henne.

– I det øyeblikket jeg stusser, da tar jeg en telefon. Vi er blitt så redde for å prate med hverandre. Det forstyrrer ikke veldig, det tar bare et halvt minutt.

Fra Nettvett.no: Ulike typer svindel

Falske e-post kampanjer

(Linkene i overskriftene sender deg videre til mer info på Nettvett.no)

Denne veiledningen viser eksempler på falske e-poster som har hatt til hensikt å få mottakeren til å laste ned et vedlegg med ondsinnet programvare. De som står bak kan være kriminelle som er ute etter penger eller statsmakter som er ute etter informasjon. Angrepene fra statsmakter blir gjerne omtalt som veldig avanserte, men når det kommet til stykket har den som mottar e-posten muligheten til å stoppe angrepet. Selve e-posten man mottar er ikke nødvendigvis mer avansert selv om en statsmakt står bak.

Falske konkurranser på Facebook

På Facebook legges det ofte ut konkurranser hvor du skal like, dele og skrive noe i kommentarfeltet. Dette kan videre føre deg inn på sider som fremmer svindel. Andre konkurranser kan gi deg en telefon til 10 kr. Dette kan være korrekt, men ofte må du i tillegg tegne et abonnement. Månedsavgiften her blir ofte ikke oppgitt eller er tilnærmet umulig å se. Denne er ofte skyhøy og abonnementet er ofte vanskelig å komme ut av.

Microsoft-svindel

Svindel hvor kriminelle ringer og utgir seg fra å være fra Microsoft har pågått i mange år. Svindleren forklarer at maskinen din har blitt infisert av virus. Dette må du ordne opp i raskt.

Direktør-svindel (CEO-fraud)

Direktør-svindel, eller CEO-fraud kan defineres som svindel utført ved hjelp av e-post eller SMS fra personer som utgir seg for å være i ledelsen i bedriften.

Spam

Spam er e-post du ikke har bedt om å motta, og kalles på norsk søppelpost. Ofte inneholder spam reklame- og lokketilbud.

Løsepengevirus

Løsepengevirus er en type skadevare som låser eller krypterer hele eller deler av innholdet på datamaskinen. Målet er å få brukeren til å betale løsepenger til angriperen. For at brukeren skal få tilgang til innholdet på egen datamaskin igjen, krever angriper at man betaler løsepenger, ofte i form av bitcoin.

Phishing

Ved phishingangrep kontaktes offeret som regel via en e-post, hvor avsenderen fremstår som en reell virksomhet, for eksempel en bank. Offeret lures videre til å åpne et vedlegg eller klikke seg inn på en falsk nettside for å ”logge seg inn”, eller oppgi annen sensitiv informasjon, som konto- eller kredittkortnummer. Dette misbrukes siden av bakmennene.

Sosial manipulering

Sosial manipulering utnytter menneskelig kontakt og sosiale evner for å få tak i eller påvirke informasjon. Vi snakker her om "menneskelig informasjonssvindel". Forretningshemmeligheter, personopplysninger og informasjon om IT-systemer kan være verdifulle for andre og misbrukes til svindel eller kriminelle handlinger.

Skjema for anmeldelse av datakriminalitet

Anmeldelse av datakriminalitet er svært viktig for bekjempelse. Kriminaliteten rammer mange forskjellige typer ofre på mange forskjellige steder og på forskjellige tider. Det kan være avgjørende for oppklaringen av en sak å kunne se sammenhengen mellom hendelser og gjerningspersoner. Kripos anbefaler alle å anmelde både kriminalitet og forsøk på kriminalitet.

Mal for anmeldelse av CEO-svindel (Direktørsvindel)

Under følger en rekke punkter som politiet ønsker belyst ved en anmeldelse av CEO-svindel. Mulighetene for å oppklare forholdet økes ved at punktene under belyses tilstrekkelig. Det er dog viktigere at en mangelfull anmeldelse blir levert, enn at ingen anmeldelse blir levert.

Anmeldelsen leveres i utgangspunkt til lokalt politidistrikt hvor virksomheten hører hjemme.

Artikkeltags