Reportasje om stillehavsøsters.
Vi blir med Gro Baastad og titter  i strandkanten for å se om vi kan finne noen av disse deilige slynglene.

Reportasje om stillehavsøsters. Vi blir med Gro Baastad og titter i strandkanten for å se om vi kan finne noen av disse deilige slynglene. Foto:

Her går Gro (58) i krigen (og den taper hun)

«Havets brunsnegle» er kjip på nesten alle måter. Nå invaderer den også Asker og Bærum.
Trine JøDal
Publisert
DEL
«Havets brunsnegle» er kjip på nesten alle måter. Nå invaderer den også Asker og Bærum.

Gro Sjølie Baastad (58) plukker raken ut av redskapsboden og våger seg barbeint ut ifra stranden ved hytta. Gjennom det klare vannet skimrer grågrønne stillehavsøsters, side om side med blåskjell.

– Det kryr jo av dem her.

Hun senker raken ned i vannet, tvinger til seg byttedyret, og plukker forsiktig opp krabaten som ikke har søkt Asker kommune om å få bo her i strandkanten på Brønnøya.

– Piggete som bare rakker’n. De fester seg på steinene, det er derfor de er så vonde å tråkke på, sier Baastad.

OG HER: Gro Sjølie Baastad plukker stillehavsøsters på egen tomt. Det er vinn-vinn for henne, for disse er gode å spise og uønsket i levende live.

OG HER: Gro Sjølie Baastad plukker stillehavsøsters på egen tomt. Det er vinn-vinn for henne, for disse er gode å spise og uønsket i levende live. Foto:

Fremmed, uønsket og plagsom

De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker.

Den fremmede arten har i Norge funnet (nok) et landskap uten naturlige fiender. Den kan ta over havbunnen og klumpe seg sammen til store rev, så tette at mennesker ikke lenger kan ferdes der.

– Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin.

Hans arbeidsgiver Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Miljødirektoratet overvåket østerspopulasjonen i Vestfold og Aust-Agder.

FORSKER: Torjan Bodvin beskriver en art som sprer seg fort og er veldig plagsom, både for dyr og mennesker.

FORSKER: Torjan Bodvin beskriver en art som sprer seg fort og er veldig plagsom, både for dyr og mennesker. Foto:

Ingen grunn til å tro at Asker og Bærum skånes

De beskriver en art med «et eksplosivt spredningspotensial», som konkurrerer med lokale arter om plass og føde.

I likhet med barnefamilier med sommerfri, trives stillehavsøstersen godt på grunt vann. Om deler av de langgrunne flatene i Tromlingene i Aust-Agder – en yndet badeplass – skriver Havforskningsinstituttet at det allerede i dag er «lite forsvarlig å vasse uten badesko,» da østersen har kanter «skarpe som glass» som «brekker av inne i såret dersom man tråkker på dem».

YouTube-videoen over er Episode 5 i serien "Havforskerne" fra Tv Agder. Den handler om Stillehavsøsters, og viser video blant annet fra Hui og Tromlingene.

Havforskerne spår at østersen kan gjøre hele området utilgjengelig for «denne typen friluftsaktiviteter».

– Det er ingen forhold i Indre Oslofjord som tilsier at stillehavsøstersen ikke skal komme i stort antall, sier havforsker Torjan Bodvin.

FØR VAR DET SAND: I 2008 registrerte Havforskningsinstituttet de første 500 østersene på Hui ved Tjøme. Nå ser det slik ut.

FØR VAR DET SAND: I 2008 registrerte Havforskningsinstituttet de første 500 østersene på Hui ved Tjøme. Nå ser det slik ut. Foto:

Klimaendringer gjør vannet varmt nok til gyting og reproduksjon

«Crassostrea gigas» kom til Norge med oppdrett på 1970-tallet, men ble ikke formelt registrert i vill tilstand før i 2005. I Kragerø, ifølge Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Nå finnes den fra Østfold til Nordmøre.

En dukket opp i Vollen i 2009.

8-årige Eleonore fra Nesøya med snorkelsett plukket opp et rart skjell utenfor Hvamodden i 2009.

Men etter dette gikk det to år før hun fant en ny stillehavsøsters, utenfor Brønnøya.

FAKSIMILE: Budstikka

FAKSIMILE: Budstikka

Nå trenger ingen hverken snorkel eller to år for å finne stillehavsøsters i Asker og Bærum.

Forsker Eli Rinde fra Eiksmarka har de siste somrene tøffet rundt i Oslofjorden sammen med en gruppe kolleger fra NIVA. Av syv fremmede funne arter var stillehavsøstersen den mest aggressive nykommeren. Sannsynligheten for å finne en slik en økte fra fire prosent i 2012 til 80 prosent i 2016.

Rinde forklarer dette med klimaendringer.

– Det er blitt så varmt at den kan reprodusere seg på egen hånd. Stillehavsøstersen må ha 18 grader i et par uker for å gyte, og det får den nå. Vi har vært veldig trege til å skjønne at dette kan være et problem. Kysten som vi kjenner den i dag kan bli veldig annerledes.

Ønsker at alle skal plukke og registrere

Det finnes en nasjonal plan mot stillehavsøsters, og det finnes en regional plan til bekjempelse av 117 fremmede arter (pdf, eksterne lenker).

En av disse er stillehavsøstersen. Tiltak er fjerning på utvalgte steder, og informasjon.

– Henvendelser tyder på at det er blitt mer stillehavsøsters, og vi ser det selv, sier seniorrådgiver Catrine Curle hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

BRØNNØYA: August 2017.

BRØNNØYA: August 2017. Foto:

De ønsker at den som finner en stillehavsøsters skal registrere funnet på Artsobservasjoner.no. (ekstern lenke)

«Dine observasjoner kan være avgjørende når for eksempel forvaltningen skal gjøre kunnskapsbaserte beslutninger,» skriver Fylkesmannen på sine hjemmesider. Men vil du lese mer bør du søke på «fremmede arter» og ikke på «stillehavsøsters».

– Vi oppfordrer publikum til å plukke i sine nærområder. Vi har vel ikke noen tro på at man klarer å fjerne den helt, men begrense den, og særlig i de områdene hvor de kan utgjøre en trussel mot blåskjellbanker, ålegressenger, men selvfølgelig også på badestrender. 

115 funn av inntrengerne er registrert i Asker og Bærum, mange av forskere på tokt, færre av privatpersoner.

En del kan være feilregistreringer som oppgir adresse for eksempel i Sandefjord.

Samtidig er for eksempel Brønnøya ikke registrert med noen treff. Brønnøya-veteranen Øyvind Berven bekrefter på telefon at han har observert østers på stranden ved søndre brygge de siste tre årene, men «ingen voldsom økning».

KNIVBLAD PÅ KALVØYA: Artsobservasjoner.no har ett treff fra Kalvøyas østside. Denne er fra vestsiden, og arten var å finne hele veien til den sørlige tuppen.

KNIVBLAD PÅ KALVØYA: Artsobservasjoner.no har ett treff fra Kalvøyas østside. Denne er fra vestsiden, og arten var å finne hele veien til den sørlige tuppen. Foto:

LOKALE ØSTERSREGISTRERINGER: Artsdatabanken, skjermbilde 11. august 2017

LOKALE ØSTERSREGISTRERINGER: Artsdatabanken, skjermbilde 11. august 2017 Foto:

Fylkesmannens handlingsplan gir kommunene «det primære ansvaret for overvåkning, kartlegging og bekjemping av fremmede skadelige arter innenfor kommunens grenser».

Dette står ikke på kommuneagendaen, hverken i Bærum eller i Asker.

– Vi jobber ikke noe spesielt med stillehavsøsters. Vi vet at det finnes stort sett over alt. Jeg kan ikke helt se hva kommunen kan makte å gjøre med dem, annet enn å oppfordre folk til å plukke dem opp og spise eller kaste dem, sier rådgiver Thomas Vestli i Bærum kommunes avdeling for Natur og idrett.

Kineserne vil spise danskenes problem

I den danske Limfjorden har stillehavsøstersen tatt over strender. Da den danske ambassaden i Kina fortalte om plagen på “Weibo”, et kinesisk variant av Facebook og Twitter, gikk kinesiske gourmeter av skaftet. Tusenvis av kinesere tilbød seg å komme og gulpe i seg danskenes problem – og foreslo å opprette et eget østers-visum med ti års varighet, skrev The New York Times.

“ ... og nu er Limfjorden pludselig det mest attraktive sted i Danmark for kinesiske turister at besøge,” oppsummerer ambassaden etter at historien ble lest 6,5 millioner ganger og kommentert 40,000 ganger.

FAKSIMILE: Facebook

FAKSIMILE: Facebook Foto:

Det nederlandske havforskningssenteret Nioz har kunnet observere østersens fremmarsj gjennom 45 år. Særlig de siste 25 har den økt voldsomt, skriver forsker Herman Hummel på e-post.

– Siden den er en fremmed art, hadde den egentlig ingen fiender, hverken rovdyr eller parasitter, og det kan ha vært grunnen til den grenseløse veksten. Nå ser vi smått om senn at noen fugler begynner å klare å knuse skallet til stillehavsøstersen. Vi ser dessuten at noen infeksjoner vokser frem. Det hjelper også til å bremse veksten.

I mellomtiden har samfunnet prøvd å finne løsninger på en plagsom situasjon. Det drives sanking og salg av østers, og Hummel forklarer at fiskerne av og til kutter de skarpe kantene av østersen for å gjøre dem tryggere å håndtere for kunden.

– Og deler av havbunnen mudres rent for alle østers for at det fortsatt skal være mulig å bruke den til fritidsformål. Østersen dumpes da på dypere vann.

Husmorstranda: Her har det alltid vært greit med badesko

– Dette er perlen.

Reidun Rachlew (70) fra Kolsås har prøvd andre strender, men Husmorstranda er for henne uslåelig.

Reidun og ektemannen Haakon (75) har, som kjentfolk på denne steinete biten av Høvik, pakket med seg både fluktstoler og plastsandaler.

– Det er greit å ha på seg disse, vifter han med føttene.

HAR SETT ØSTERS: Og til og med plukket dem, men bare døde. Haakon (75) og Reidun Rachlew (70) visste ikke at de var en invaderende art.

HAR SETT ØSTERS: Og til og med plukket dem, men bare døde. Haakon (75) og Reidun Rachlew (70) visste ikke at de var en invaderende art. Foto:

Slik var det også før stillehavsøstersen kom: Bunnen er først steinete, deretter mykt mudder, og så kommer dypet. De kantete skjellene finnes med jevne mellomrom i vannkanten.

Reidun Rachlew visste ikke at den var en uønsket art, men har ofte plukket opp de tomme skjellene. Ett var så pent at hun har tatt det med hjem. Nå står det på skrivebordet hjemme. Planen er å bruke den til å pakke inn en ring som skal gis i gave.

Agder-foreninger får betalt for plukking

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har i to år operert med østers-dusør: Foreninger og lag har kunnet tjene maksimalt 20.000 kroner for rydding av stillehavsøsters, fra Risør til Søgne, en kyst som er del av Raet nasjonalpark. Seks tonn ble destruert i fjor.

Assisterende miljøverndirektør Ingunn Løvdal sier dugnadene er både infokampanje og opprydningseksperiment.

– Vi forsøker å se om det er mulig å holde stillehavsøstersen unna ved å plukke. Vi vet ennå ikke hva som skjer når man plukker rent.

Et lignende prosjekt er på vei i Vestfold, ifølge Østlandsposten. Men her er lokale krefter allerede i gang. Hver torsdag i sommer har Nevlunghavn vel arrangert plukkedugnad.

– Vi har sett mange tilfeller der badende har skåret seg stygt på de sylskarpe skjellene, forteller Nils Jacob Gustavsen til Østlandsposten. (ekstern lenke)

Storstilt dugnad har ikke vært aktuelt for våre farvann.

– Oslo og Akershus har både flest truede arter og flest fremmede, skadelige arter i Norge. Vi har i mange år prioritert landlevende arter, da det er den største trusselen mot verneverdiene i våre naturreservat, sier Catrine Curle hos Fylkesmannen.

SVARTELISTET ROSE: Gaute Hagen, Vegard Vestli og Henrik Villadsen fjerner Rynkerose fra holmen Katterumpa på oppdrag av Fylkesmannen og Statens naturoppsyn i 2011. I likhet med stillehavsøsters er rynkerose en svartelistet art.

SVARTELISTET ROSE: Gaute Hagen, Vegard Vestli og Henrik Villadsen fjerner Rynkerose fra holmen Katterumpa på oppdrag av Fylkesmannen og Statens naturoppsyn i 2011. I likhet med stillehavsøsters er rynkerose en svartelistet art. Foto:

Pilotprosjekt på Hvaler

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Statens naturoppsyn satt i gang et pilotprosjekt på Hvaler i fjor høst. Oppsynsmann Haakon Braathu Haaverstad fra Stabekk var med å plukke 5.000 østers som lå fordelt på 180 kvadratmeter i et trangt sund med mudderbunn.

Over er en YouTube-video fra pilotprosjektet. 

Målet er å sjekke hvor godt en slik rensking funker – og se effekten i forhold til hvor arbeids- og tidkrevende innsatsen er. Nærmere september skal Haaverstad tilbake og sjekke fasiten.

HVALER: Pilotprosjekt. Statens naturoppsyn plukket denne posen full med stillehavsøsters, og rensket med det en hardt rammet bukt. Nå, ett år senere, skal gjengen snart tilbake og sjekke hvor effektiv aksjonen var.

HVALER: Pilotprosjekt. Statens naturoppsyn plukket denne posen full med stillehavsøsters, og rensket med det en hardt rammet bukt. Nå, ett år senere, skal gjengen snart tilbake og sjekke hvor effektiv aksjonen var. Foto:

"Det nye dopapiret"

Havforsker Torjan Bodvin synes det er skummelt å se at den nå sprer seg raskt, ikke bare på myk bunn, som lenger sør og i land som Danmark og Nederland, men også på stein og fjell, noe vi har i rikelig monn.

Stillehavsøstersen er for delikatesse å regne, men Bodvin mener østers som sitter som limt på svaberg vil være lite attraktiv for fiskere, ettersom de blir skadet når de fjernes. Her vil man måtte fri til dugnadsånden. «Havets brunsnegle» kan bli «det nye dopapiret».

– Isskrape fra Biltema. Du må skrape dem helt bort, ellers blir det sittende igjen masse skarpe pigger. Det er ikke sånn at dette er en jobb du gjør ett år, og så er du ferdig.

Forskeren er usikker på effekten, men han påpeker baby-østersens forkjærlighet for å vokse på større, levende østers.

– Ved å plukke den, får den ikke bygget opp de store revene. Jo tidligere man går i gang med rydding, jo mindre rydding får du.

HUSMORSTRANDA: Bildet er tatt sommeren 2016.

HUSMORSTRANDA: Bildet er tatt sommeren 2016. Foto:

Tror ikke det funker å gjøre ingenting

En real omgang østersherpes svekket den norske bestanden betydelig for et par år siden, men forskeren har ingen tro på at en ny pest vil dale ned fra oven og løse problemet.

– Nei. I størrelsesorden 120 land er i samme situasjon. Vi vet hvor vi havner hvis vi ikke gjør noe, advarer Bodvin. 

Stillehavsøstersen blir kjønnsmoden ett år gammel. De legger hundre millioner egg hver.

– Dette er en krig, og det er ikke en krig vi kommer til å vinne totalt. Men hvis vi ikke tar den, så mister vi hele kysten. Det er ramme alvor, sier Bodvin.

TRE TREFF: Forsøk på å dampe deler av fangsten fra Brønnøya. Havforsker Torjan Bodvin lurer litt på om det øverst til venstre kanskje er en flatøsters, og ikke en stillehavsøsters, mens det grå nederst til venstre helt sikkert er en stein, men de tre andre er helt klart inntrengere.

TRE TREFF: Forsøk på å dampe deler av fangsten fra Brønnøya. Havforsker Torjan Bodvin lurer litt på om det øverst til venstre kanskje er en flatøsters, og ikke en stillehavsøsters, mens det grå nederst til venstre helt sikkert er en stein, men de tre andre er helt klart inntrengere. Foto:

Lokal dame spiser sine plageånder

Gro Baastad på Brønnøya skal sjekke blåskjellvarselet, og hvis det er grønt skjell hos Matportalen, tar hun seg en jafs i kveld.

– Med tabasco og rå løk, det passer bra for nybegynnere.

Det er godt. Litt oppskrytt. Smaker vel mest sjøvann.

– Men kjempemoro å finne. Jeg har ikke vokst opp med å plukke østers. Hvis det blir veldig mye av den, da blir det ikke moro.

PLUKKE: Og plukke og plukke og plukke, sier Gro Baastad på Brønnøya. For eksempel denne.

PLUKKE: Og plukke og plukke og plukke, sier Gro Baastad på Brønnøya. For eksempel denne. Foto:

Hun liker jo blåskjell enda bedre. Dessuten liker hun å bade, og gå barbeint på stranden. 

– Her blir det opprydding. Her kan man bare gå og plukke og plukke, sier Baastad.

Hun bøyer seg ned etter nok et skjell.

– Og plukke og plukke og plukke.

DEN SOM LER SIST: Men hvem er det? Gro Baastad vant slaget mot dagens fangst. Men dette var nok ikke siste gangen hun må ut og rydde vannet for stillehavsøsters.

DEN SOM LER SIST: Men hvem er det? Gro Baastad vant slaget mot dagens fangst. Men dette var nok ikke siste gangen hun må ut og rydde vannet for stillehavsøsters. Foto:

Naturvernforbundet ser hvite skjellflekker overalt

- Det er bare å vende blikket til fjæresonen hvor som helst, så er de der med sine hvite skjellflekker. I helt ekstreme tilfeller nesten som en hvit "pyntelist" i vannkanten, skriver Anne Gøril Aas, leder i Naturvernforbundet i Bærum.

De ser en tydelig økning fra 2015, med "enkelte forekomster", til i dag "hvor de nærmest er overalt".

- Artskart fra Artsdatabanken er således svært mangefullt på stillehavsøsters, trolig fordi det er få som legger skjellfunn inn, skriver Aas.

- En kjenner ikke nok til effekten østers har på økosystemene våre, men dette er under utforskning nå. Budskapet må være å oppfordre alle til å sanke og spise østers (hvis de er ok, sjekk mattilsynet) for å holde bestanden nede for å opprettholde biomangfoldet i kystsonen, og for å kunne gjøre friluftsaktiviteter.

Artikkeltags