Skip to main content

«Sjefen» med det store hjertet

OPPMANN, DUGNADSSJEF, BARNEVAKT OG SJELESØRGER: – Julaften har jeg fri, men ellers er jeg bortom banene hver dag. Jeg blir her til jeg må bæres bort, sier Ingar Bekke.
OPPMANN, DUGNADSSJEF, BARNEVAKT OG SJELESØRGER: – Julaften har jeg fri, men ellers er jeg bortom banene hver dag. Jeg blir her til jeg må bæres bort, sier Ingar Bekke.

Over 40 år i fotballen har gitt Ingar Bekke (61) mye glede, og han har gledet andre. Men han har en bekymring rundt fremtiden.

– Jeg setter utrolig stor pris på å vinne denne kåringen. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle nå helt opp blant så mange gode kandidater, sier Bekke om at han ble kåret til Årets bankende hjerte av Budstikkas lesere.

I over 40 år har Bekke vært leder og altmuligmann. Det har stort sett vært bare moro.

– Jeg er blitt lei et par ganger i løpet av 43 år, men det går over når jeg får sovet på det. Jeg har sagt opp på kvelden, men begynt igjen neste morgen, smiler Bekke.

Kjemper for dugnadsjobbing

Av ungene i Lommedalen kalles 61-åringen bare «Sjefen».

– De spør Ingar om han eier banen, forteller daglig leder Marianne Fjelberg i Lommedalens IL.

Hun har vært Bekkes parhest de siste årene. Etter at Lommedalen en periode «var nede», for å bruke Bekkes egne ord ble hun ansatt som daglig leder.

– Da ble det sving på sakene, og mye lettere å jobbe. Vi slet med å få ledere til hovedvervene, det er ikke noe problem nå lenger, sier Bekke.

Og dette med dugnadsarbeid er viktig for prisvinneren. Selv har han ikke oversikt over hvor mange timer han selv har lagt ned på vegne av fotballen i Lommedalen, annet enn at det er «mange». Samtidig er dette en av de største bekymringene Bekke har med tanke på fremtiden.

ARBEIDSKAMERATER: Ingar Bekke bor ved siden av banene i Lommedalen. Dermed er veien kort når det blant annet skal jobbes med traktoren.
ARBEIDSKAMERATER: Ingar Bekke bor ved siden av banene i Lommedalen. Dermed er veien kort når det blant annet skal jobbes med traktoren.

– Dugnadsarbeidet i idretten må fortsette, ellers har ikke mange foreldre råd til å la ungene delta. Men jeg tror dessverre ikke det blir lettere å få med folk fremover, og det er synd at man ikke ser verdien av dugnadsjobbing, sier en sjeldent alvorlig Ingar Bekke.

Sier aldri nei

Det er ikke lett å stoppe kjeften på mannen som nærmest er Lommedalen fotball personlig, her går det på inn- og utpust. Men når samtalen dreier inn på ham selv og hans betydning for lokalmiljøet, kan det gå opptil flere sekunder mellom ordene.

– Jeg må muligens ha gjort en god jobb, er Bekkes egenkonklusjon etter en kort tenkepause.

Marianne Fjelberg må ikke tenke.

– Lommedalen uten Ingar ville vært kjedelig. Han gjør så mye, og trenger ikke bli fortalt hva som må gjøres. Ingar er snill og god, vil hjelpe alle og sier aldri nei, sier hun. Vinnere av Årets bankende hjerte

SJÅFØR: – Jeg har det i meg at jeg må hjelpe, sier Bekke som kjører Servicelinjen på dagtid.
SJÅFØR: – Jeg har det i meg at jeg må hjelpe, sier Bekke som kjører Servicelinjen på dagtid.

Greta Bekke (63) har heller aldri sagt nei til mannens engasjement for fotballen.

– Det er helt greit at han bruker så mye tid på fotballen. Hadde han fått nei fra meg, ville han bare blitt sur og gretten, sier hun som måtte akseptere å komme som nummer to på prioriteringslisten, bak fotballen, da de giftet seg.

Dropper joggedressen

Det er to ting Ingar husker bedre enn noe annet fra sin tid i Lommedalen, cupkampen mot Stabæk i 2012 og tilbudet om å bli oppmann i Bærum Sportsklubb.

– Vi tapte mot Stabæk, men hadde 2.500 publikummere. Folk kom i traktor med sofa på gaflene så folk skulle få se, og hele gamlehjemmet kom med rullatorer. Alt som kunne krype å gå i Lommedalen var der.

– Til Bærum har jeg bare svart at de har feil gulfarge på draktene, smiler Bekke som får tildelt beviset på at han er Årets bankende hjerte under Budstikkas generalforsamling i april.

FEIL FARGE: Da Bærum Sportsklubb prøvde å få tak i Ingar, svarte han at gulfargen var feil.
FEIL FARGE: Da Bærum Sportsklubb prøvde å få tak i Ingar, svarte han at gulfargen var feil.

Men det er én ting som plager ham rundt det å skulle motta pris.

– Jeg hater å ha på meg dress. Joggebukse er antrekket. Men jeg kan vel alltids gjøre et unntak. Ingar Bekke

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.