Skip to main content

Rive eller restaurere: – Vi gikk nesten på låveveggen

Simen Fossum og Gyda Askestad har selskapslokale i bygningen bak, de har også gårdsbutikk og utleieenheter. Paret har flere planer for utvikling av gården.

Simen Fossum og Gyda Askestad har selskapslokale i bygningen bak, de har også gårdsbutikk og utleieenheter. Paret har flere planer for utvikling av gården. 

Foto: EVA GROVEN

På Syverstad gård i Asker fikk eierne laget selskapslokale i gamlefjøset, men prosessen var tøff.  – Det må bli større rom for hva som er tillatt, mener ekspert. 

Før påske var drøyt 100 gårdbrukere og saksbehandlere samlet på Oslofjordmuseet i Vollen for å lære hvordan man kan få nytt liv i ubrukte låver og uthus – og hva som er lov å gjøre. 

Her fortalte gårdbruker og tømrer Simen Fossum og lærerkona Gyda Askestad fra Syverstad gård i Asker om hvordan de fikk gjort om gamlefjøset til et populært selskapslokale med støtte fra Kulturminnefondet og Innovasjon Norge. 

Simen Fossum på Syverstad har gjort om gamlefjøset sitt fra 1700-tallet til selskapslokale med plass til 100 gjester. Her med datteren Julie i 2018.

Simen Fossum på Syverstad har gjort om gamlefjøset sitt fra 1700-tallet til selskapslokale med plass til 100 gjester. Her med datteren Julie i 2018.

Foto: KNUT BJERKE

– Du kan si vi nesten gikk på låveveggen underveis. Før vi satte i gang ba vi Asker kommune om informasjon om hva som skulle til. «Det vet søker» var det generelle svaret. Vi forsøkte så godt vi kunne å orientere oss, men fikk flere overraskelser i etterkant som kostet oss mye penger og ekstraarbeid. Vi ba også om en forhåndskonferanse, men det fikk vi ikke, forteller paret. 

Vær forberedt

Virksomhetsleder for byggesak i Asker, Malvin Bjorøy, kjenner ikke Syverstad-parets sak i detalj, men synes det er trist at de har hatt negative opplevelser. 

– Det er sånt vi må lære av og stadig forbedre prosessene våre. Vi er kommunalt ansatte og skal være på innbyggernes side. Vi skal gå foran og koste vekk glasskår og steiner i veien, men må også vise hvor det er glatt og vanskelig, sier Bjorøy.

Kommunene har rettledningsplikt jfr. paragraf 11 i forvaltningsloven og plikt til å opplyse saken så godt som mulig ifølge paragraf 17. Bjorøy mener kommunen har to valg, enten invitere til en forhåndskonferanse eller gi informasjon på annen måte. 

Han advarer mot «å først grave seg ned i en drøm», men heller kontakte en seriøs ansvarlig søker, arkitekt eller bygningsekspert, som kan regne på hva som er mulig. 

Det ligger ofte store drømmer i bunnen og mange er usikre på hva som er mulig.
Ole Jakob Holt, rådgiver i Akershus fylkeskommune
Syverstad-paret ønsker å rive et forfallent stabbur og erstatte det med et lite overnattingssted.

Syverstad-paret ønsker å rive et forfallent stabbur og erstatte det med et lite overnattingssted. 

Foto: EVA GROVEN

– Før en forhåndskonferanse må du ha tegnet en del og satt deg inn i regelverket så du kan spisse spørsmålene. Noen saker vil alltid være kronglete, mens andre er «rød løper». Vi sier ja til rundt 98 prosent av alle byggesaker i Asker, sier han og gir råd:

  • Begynn med å gå inn på kartsidene og sjekk reguleringsplanen for ditt område. 
  • Kommer du godt forberedt til forhåndskonferanse med kommunen er du kommet langt.
  • På kommunens nettside ligger nå en sjekkliste med 50 punkter for vanlige byggesaker.

Ny næring? 

Akershus bygningsvernsenter foretar ca. 150 befaringer i året, den første er gratis. Senteret holder kurs i alt ifra vindusrestaurering til hvor og hvordan du kan søke midler. Ekspertene er bekymret for alle gamle uthus og rødlåver som forsvinner. 

Dette lille huset har Syverstad-paret pusset opp og fått godkjent som boenhet.

Dette lille huset har Syverstad-paret pusset opp og fått godkjent som boenhet. 

Foto: EVA GROVEN

– Regelverket for hva som er lov å gjøre i gamle bygninger er begrenset, og kommunene har ulik praksis på hva de tillater. Gårdstun blir ofte redusert til våningshus, dobbeltgarasje og stabbur. For å forsvare vedlikehold kan en tilleggsnæring være løsningen for mange. Da blir også de gamle bygningene tatt vare på, sier leder Margret Lie Wessel.

– Folk ønsker seg en bedre prosess og at kommunens representanter både fra landbruk, byggesak og plan møter søkere samlet på en forhåndskonferanse. Det må bli større rom for hva som er tillatt av næring inne i bygningene, ikke kun det som er landbruksbasert. Samtidig må det tas hensyn til kulturminner og kulturlandskap, så det for eksempel ikke blir oppbevaring av campingvogner utenfor, sier hun.

Mange gir opp

Rådgiver Ole Jacob Holt i Bygningsvernsenteret mener måten man blir møtt på, er avgjørende. 

 – Det ligger ofte store drømmer i bunnen og mange er usikre på hva som er mulig – og om de skal rive eller restaurere. Ofte kommer de til kommunen med ønske om å skape noe. Det er mange krav – og måten man blir møtt på gjør at mange gir opp. 

Avdelingsdirektør fra Landbruks- og matdepartementet Geir Dalholt siterte Victor Hugo i sitt innlegg på Oslofjordmuseet: «Det er to sider ved en bygning, bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, og skjønnheten resten av verden»

Han erfarer en økt interesse for ressursene som finnes i ubrukt bygningsmasse på gårder og tun, ikke minst er byggene ofte nedbetalt. Han viser til veilederen Garden som ressurs og mener kommunene har mer handlingsrom enn mange vet:

– Det viktige for saksbehandlere er å finne ut hvilke ambisjoner som ligger til grunn og hvordan legge til rette, i stedet for å spørre seg «hvordan kan vi hindre dette?».

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.