Skip to main content

Otto (96) var internert på Grini – nå er fangebrakka blitt museum

Otto Borchgrevink satt på Grini fra høsten 1944 til frigjøringen i mai året etter. Mandag denne uken var han tilbake for å overvære den offisielle åpningen av Grinimuseet med kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Otto Borchgrevink satt på Grini fra høsten 1944 til frigjøringen i mai året etter. Mandag denne uken var han tilbake for å overvære den offisielle åpningen av Grinimuseet med kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Foto: KNUT BJERKE

Høsten 1944 ble motstandsmannen Otto Borchgrevink (96) fengslet på Grini. 77 år senere var han tilbake i fangebrakka for å overvære åpningen av det nye museet.

De første fangene kom i juni 1941. 

Før frigjøringen fire år senere ble til sammen over 20.000 personer internert på Grini, kvinner og menn, i det som skulle bli Norges største fangeleir.

En av dem var Otto Borchgrevink. Den tidligere Asker-mannen havnet på Grini høsten 1944, bare 19 år gammel. Tyskerne hadde tatt han og flere andre motstandsmenn på fersken under en illegal våpenøvelse i Østmarka. 

– Mange klarte å komme unna, de løp fort, husker Otto.

Selv var han ikke like heldig.

– Jeg satt her helt til frigjøringen. Vi var heldige som ikke ble sendt videre til Tyskland. 

Nå er en av de gamle fangebrakkene blitt museum. 77 år senere er Borchgrevink tilbake for å overvære åpningen.

– Vi var heldige som ikke ble sendt videre til Tyskland, sier Otto Borchgrevink som satt på Grini fra høsten 1944 til frigjøringen.

– Vi var heldige som ikke ble sendt videre til Tyskland, sier Otto Borchgrevink som satt på Grini fra høsten 1944 til frigjøringen.

Foto: KNUT BJERKE

Rekonstruert fangerom

Grini-museet åpnet første gang i 1996, i det som var kommandantboligen i den gamle fangeleiren. Nå er både lokaler og drivere skiftet ut.

I den gammel fangebrakke er det blitt et moderne museum med flere utstillingsrom, men fortsatt sitter historien i veggene. I panelet kan det flere steder sees innrissede fangenumre og navn.

I den gammel fangebrakke er det blitt et moderne museum med flere utstillingsrom, men fortsatt sitter historien i veggene. I panelet kan det flere steder sees innrissede fangenumre og navn.

Foto: Kine Thorsen

Mandag denne uken ble det åpning for andre gang. Det nye Grinimuseet holder til i en autentisk fangebrakke som ble flyttet tilbake til området i 2014. Brakken inneholder en rekonstruksjon av et fangerom, auditorium og utstillingsrom. På bakgrunn av fangehistorier, innsamlede gjenstander og tegninger, er det laget utstillinger om livet i leieren.

Fortsatt er det spor av tidligere innsatte i veggene, fangenummer og navn som er risset inn kan fortsatt sees.

 Kulturminister Anette Trettebergstuen sto for den offisielle åpningen.

– Dette var en av de første forespørslene jeg fikk på mitt bord, sa Trettebergstuen, før hun erklærte museet for åpent

– Det skulle bare mangel at jeg ikke ville komme hit.

Frem til 2016 ble Grinimuseet drevet av frivillige krefter, flere av dem tidligere fanger, via Stiftelsen Grinimuseet. Deres arbeid er en vesentlig del av grunnlaget for det nye Grinimuseet, som er en del av MiA – Museene i Akershus.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) sto for den offisielle åpningen.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) sto for den offisielle åpningen.

Foto: KNUT BJERKE

20.000 historier 

De 20.000 enkeltskjebnene har vært rettesnor for utviklingen av museet. Utstillingen forteller historier om straff, tortur, fortvilelse og sult, men også om samhold, humor og håp.

Ungdom er hovedmålgruppe for museet som har inngått samarbeid med den kulturelle skolesekken.

– Den som ikke kjenner historien kan heller ikke prege fremtiden. Alle har vært i Krakow, men hvem har vært på Grini? sa direktør Cecilie Øyen i MiA under åpningen.

– Veien videre blir å jobbe for at brakka blir del av et større museum.

Flere tidligere Grinifanger var til stede under åpningen. Deriblant de to Asker-mennene Otto Borchgrevink (foran til Høyre) og Hans Jakob Matthiasen (bakerst til høyre).

Flere tidligere Grinifanger var til stede under åpningen. Deriblant de to Asker-mennene Otto Borchgrevink (foran til Høyre) og Hans Jakob Matthiasen (bakerst til høyre).

Foto: KNUT BJERKE

– Datter av en offiser og en motstandsmann

 Flere sentrale personer fra den gamle stiftelsen var til stede under åpningen, sammen med gjenlevende Grinifanger.
– Veldig hyggelig å se at alt arbeidet vi har gjort har båret frukter, sier Lars Hvardal (89) fra stiftelsen Grinimuseet.

Også ordfører Lisbeth Hammer Krog var på plass, og innrømmet et sterkt personlig engasjement i arbeidet med å sikre det nye museet.

– Jeg er datter av en offiser og en motstandsmann, sa hun til de fremmøtte.

– Kampen for frihet og demokrati var en del av praten rundt middagsbordet.

– Et unikt nasjonalt museum, sa ordfører Lisbeth Hammer Krog under åpningen.

– Et unikt nasjonalt museum, sa ordfører Lisbeth Hammer Krog under åpningen.

Foto: KNUT BJERKE

I år er 80 år siden fangeleiren åpnet, og 25 år siden museet for første gang så dagens lys.

 – Dette er et unikt nasjonalt museum for motstandskampen, ikke bare et lokalt, sa ordføreren.

– Det er et minnested for å formidle historien om fangeleiren, men samtidig et lærested om menneskerettigheter og demokrati. Det er ingen selvfølge lenger at alle kjenner historien, sa ordføreren. 

– En drabelig fest

Ved krigens slutt var det nesten 5.500 fanger på Grini. 

En av dem var Borchgrevinch. Mandag ble 96-åringen ledsaget av datteren Lise. 

– De som var her frigjøringsdagen kom ut puljevis, far ikke før 9. eller 10. mai. Det syntes han var helt greit for i mellomtiden hadde de en drabelig fest her, sier Lise.

– Da han slapp fri sa morens hans hun aldri ønsket å bli så lykkelig igjen. Hun hadde vært forferdelig redd for å miste ham.

Grinimuseet åpner for publikum 18. november.

Grini fangeleir ved løslatelsen av fangene på frigjøringsdagen mai 1945.

Grini fangeleir ved løslatelsen av fangene på frigjøringsdagen mai 1945.

Foto: Rigmor Dahl Delphin/ Digitalt museum
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.