Skip to main content

Kjent båtdesign skal få Oslofjordmuseet på rett kjøl

Per Olav Torgnesskar (t.h) med Linges barnebarn Eiril, Fridtjof og Marius Linge foran «Soling 1», den første av den kjente modellen. Barnebarnet Jørgen var ikke til stede.

Per Olav Torgnesskar (t.h) med Linges barnebarn Eiril, Fridtjof og Marius Linge foran «Soling 1», den første av den kjente modellen. Barnebarnet Jørgen var ikke til stede.   

Foto: TRINE JØDAL

Jan Herman Linge var en av Norges største båtdesignere med modeller som Windy, Fjordling og Yngling. Etter tøff tid åpner Oslofjordmuseet sitt Linge-år. 

Utenfor museet står nå Jan Herman Linges (1922–2007) aller første plastseilbåt «Soling I». Det er en av hans mest kjente båter og en av de, om ikke den, mest suksessfulle norskkonstruerte seilbåten noensinne. Soling var i mange år med i olympisk klasse, inntil Ynglingen overtok. 

Solingen er en av modellene Jan Herman Linge satte høyest.

Solingen er en av modellene Jan Herman Linge satte høyest.

Foto: KNUT BJERKE

Nå skal den restaureres på en nennsom måte og bli del av utstillingen på Oslofjordmuseet som skal hedre båtdesigneren i et helt år sammen med Norsk Maritimt Museum og Kongelig Norsk Seilforening. 

Fredag 28. januar samlet museet Linge-familien og andre med tilknytning til Linge for åpning av Linge-jubileet med ordfører Lene Conradi.

– Linges innholdsrike liv og omfattende virke vitner om en enorm kunnskap og en helt spesiell drivkraft. Han påvirket og gledet samfunnet og ettertiden. De elegante fartøyene beundres både av ekte sjøfolk og landkrabber. Jeg er en hybrid, tror jeg. Linge var med og satte sitt preg på en sterk Oslofjordkultur, sa ordføreren i sin tale.

Designet 20.000 båter

To forfattere er også i gang med bøker om Jan Herman Linge og hans liv. 

Han har designet i alt 10.000 seilbåtmodeller som er blitt satt i produksjon og 10.000 motorbåter som er spredt over hele verden. Hvem har ikke hørt om båtene som har -ling i avslutningen av navnet, i tillegg til de første Windy og Draco-modellene som han også har designet. Han er også kjent for krigsskipet Nasty som ble produsert og solgt til flere land. 

Morten Sørensen har bygget både Musling, Yngling og Fjordling-båter i Canada. 

– Jan hadde i hodet hvordan båten skulle bygges og balanseres. Han trengte ikke computer eller designprogrammer som benyttes i dag. Når han tegnet en båt, kunne du produsere den fra dag én. Det var ikke nødvendig å lage prototyper på forhånd eller endre detaljer. Han var en ener.

Yngling ble vedtatt som OL-båt dagen etter at solingen ble droppet. Begge båtene er konstruert av Hermann Linge på Vettre.

Yngling ble vedtatt som OL-båt dagen etter at solingen ble droppet. Begge båtene er konstruert av Hermann Linge på Vettre. 

FOTO: PRIVAT

Evig liv

Linges sønn Øyvin Linge (68) på Konglungen har fått tak i og restaurert den aller første plastbåten faren designet, og som ble satt i produksjon i 1955. Den har han kalt Barling, etter Barfot plastfabrikk som produserte den i Leangbukta. 

Selv har han en 25 år gammel Windy 8000, en av farens yndlingsbåter. Også barnebarn og oldebarn er stolt av båtarven. 

– Det er gøy å se at designet tåler tidens tann. Han var opptatt av at båtene skulle være tilgjengelig for alle. Det er også morsomt å se alle båtene som er i bruk i dag, sier barnebarnet Fridtjof Linge (35). 

Linges sønn Øyvin Linge har pusset opp den første plastbåten faren tegnet. Her med barnebarnet Fridtjof Linge (35) og oldebarna Sebastian (6) og Tobias (3) som alle bor på Konglungen.

Linges sønn Øyvin Linge har pusset opp den første plastbåten faren tegnet. Her med barnebarnet Fridtjof Linge (35) og oldebarna Sebastian (6) og Tobias (3) som alle bor på Konglungen.

Foto: NINA ABRAHAMSEN

– Han hadde veldig fokus på båtene, det var hans liv. Det ble ikke sydenturer på oss, vi dro opp og ned langs kysten til stedet deres på Søgne for å teste båter i feriene, forteller Øyvin Linge som også forteller om farens bravader under krigen.

Blant annet ble han tatt til fange under et fallskjermdropp som SOE-agent i Kompani Linge og sendt til Tyskland. 

Familien Linge foran «Soling I» sammen med avdelingsdirektør Per Olav Torgnesskar, Linges datter Martine Linge, hennes datter Eiril Linge, barnebarn Fridtjof Linge med sin kone Helle Aasen, barnebarn Marius Linge, sønnen Øyvin Linge, hans kone Siri og ordfører Lene Conradi.

Familien Linge foran «Soling I» sammen med avdelingsdirektør Per Olav Torgnesskar, Linges datter Martine Linge, hennes datter Eiril Linge, barnebarn Fridtjof Linge med sin kone Helle Aasen, barnebarn Marius Linge, sønnen Øyvin Linge, hans kone Siri og ordfører Lene Conradi.   

Foto: TRINE JØDAL

Men på Oslofjordmuseet blir det fokus på båtene. Museets ledelse etterlyser nå eiere av kjente Linge-båter som Soling og Yngling, Wesling og Windy som vil få båtplass i museumshavnen i sommer, til en utendørs utstilling. 

Det er stor interesse for å bevare og restaurere Linge-båtene og flere modeller har fått kultstatus. I august arrangerer Norsk Maritimt Museum og Oslofjordmuseet en båtkortesje med Linge-båter fra Oslo til Vollen. Museet håper også å få til et gratis kurs i restaurering av plastbåter for ungdom.

– Vi vil bruke jubileumsåret til å ta med Linge inn i fremtiden med utgangspunkt i ordene gjenbruk, innovasjon og bærekraft, sier avdelingsdirektør Per Olav Torgnesskar.

Vil snu skuta

Oslofjordmuseet har opplevd en nedgangsbølge fra toppåret 2018 med 11.800 besøkende til en bunnotering i fjor med 2.606 besøkende. Linge-året, nye utstillinger, flere arrangementer og besøkssenterstatus skal få museet på rett kjøl.

– Tallene er selvfølgelig sterkt preget av korona-nedstengning store deler av året. Vi er ikke tilfreds før besøkstallene er tilbake på nærmere 12.000 og helst over. 2022 blir en viktig målestokk på besøksutviklingen, men vi er som resten av kultursektoren forberedt på at vi ikke er oppe på normalen igjen før i 2023, sier Torgnesskar.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.