Fikk historietime på skøyteturen
Mio Andreas (7) tok seg en pause i skøyterunden da han fikk mulighet til å prøve isskjæring med sag.
– Det var vanskelig og tungt. Kanskje det hadde vært bedre uten skøyter på beina, undrer Mio Andreas Håndlykken-Michaelsen fra Vardåsen i Asker.
Han var en av flere hundre som la lørdagsformiddagen til Verkensvannet på Dikemark. Etter to års pause, grunnet mild vinter og korona, kunne endelig Isfestivalen arrangeres igjen.
– Jeg visste om arrangementet, for vi bor rett i nærheten. Når jeg og mamma likevel var på skøytetur forbi, så stoppet vi. Jeg har noen kompiser her også, forteller 7-åringen mens han drar den røslige sagen opp og ned i den rundt 50 centimeter tykke isen.
Lurt med trening
Niåringen Siran Wang fra Drengsrud var på isfestival med familien. Hun grep også muligheten til å sage i isen.
– Det er skikkelig tungt. Men fordi jeg spiller fotball, trener jeg ofte. Det tror jeg kan være lurt hvis man skal drive med dette, sier hun.
Trening har definitivt de fire voksne karene som hugger og skjærer noen få meter unna Siran og Mio Andreas.
Der er kvartetten «Askerlaget», med Sigurd Aspaas, Hans Fredrik Aaby, Christopher Nilsen og Kristian Pedersen, i ferd med å få den tolvte og siste isblokka opp av vannet.
– Jeg skal ta med øks til Oppsjø å trene, konkluderer Mio Andreas i det de fire herrene løfter hendene over hodet som seierherrer i konkurransen etter 30 minutters hardt arbeid.
Viktig å vise frem
Hans Fredrik Aaby gleder seg over seieren, men synes det er vel så viktig at Asker-historien blir formidlet.
– Dette er bygdas historie og kulturarv. Og en skikkelig manndomsprøve, konstaterer han.
Hele vinnerlaget mener Asker museum og de andre som er med å arrangere Isfestivalen fortjener betydelig med godord.
– Det er ekstremt viktig å vise frem det som var en stor industri i området her. Utenfor Asker er det svært få som vet hva isskjæring er, sier Hans Fredrik Aaby.
- De viktigste isdistriktene med de største leveransene i Norge var Indre Oslofjord med Asker, Røyken, Nesodden og Frogn; og strekningen fra Risør til Larvik.
- I Indre Oslofjord var isen en naturgitt ressurs som bøndene etter hvert ble flinke til å utnytte. Gårdbruker Martin Blakstad i Asker var tidlig ute (1852) med å sikre seg rettigheter til isdrift fra naturlige vann. Men det var da grosserer og iseksportør Søren A. Parr fra Drøbak fikk overdratt rettighetene i Røyken, Asker, Nesodden og Frogn, at det på begynnelsen av 1860 ble fart på sakene.
- Fra 1870 til 1914 så etter hvert mange i Asker og Røyken mulighetene til fortjeneste som lå i den nye næringen. For å få produsert mest mulig is, ble mange kunstige isdammer anlagt.
- Isbrukene endret landskapet fordi det ble bygd isdammer, veier, ishus, isrenner, staller, arbeiderboliger, brygger og smier. Det ble arbeid å få for mange yrkesgrupper. Istrafikken trengte svært mange arbeidere. Lønnen var god og mange fikk råd til å kjøpe seg egen gård.
Museumsbestyrer Fredrikke Hegnar von Ubisch er også opptatt av at flest mulig skal bli oppmerksomme på Askers historie med isdammer og isskjæring.
– Dette er en fantastisk måte å gjøre det på, stråler hun om kapp med sola og speider utover folkehavet på isen.
Felles historie
Det var planlagt en tydelig markering av industrihistorien på Isfestivalen for to år siden, i forbindelse med kommunesammenslåingen. Men slik gikk det ikke, og siden har korona og usikker is umuliggjort arrangementet.
– Mange har spurt om når neste festival blir. Det har kostet å komme i gang igjen, men det er verdt det, mener von Ubisch.
Ordfører Lene Conradi sier det er viktig med denne festivalen fordi den tar for seg en felles historie for Asker, Røyken og Hurum.
– Isen sørget for inntekt, slik at man kunne kjøpe seg en gård. Den har stor betydning for utviklingen av bygda, og det er viktig at dagens barn og unge ser hvordan det var før i tiden, mener hun.