Flere politikere har minnet oss på at det i år er lokalvalg, og at borgerplikten venter.

Store ord om demokrati kan oppleves fjernt når du prøver å holde balansen på glatta eller på en morgen da ungen absolutt måtte en ny tur på do da vi akkurat hadde fått på klær og var klare for barnehagen. Men politikken er nærmere hverdagen enn vi tror.

Det siste året har jeg møtt frivillige lag, organisasjoner, bedrifter, næringsliv, idrett, foreldre og lærere som alle har et stort engasjement for kommunen vår. Mange lever gode liv i Bærum, nettopp takket være innsatsen til de frivillige lagene, bedriftene, lærerne og foreldrene som er engasjerte i sine nabolag.

Dette er grunnmuren i vårt sterke fellesskap. Men de har, sammen med meg, større ambisjoner.

Mange foreldre bekymrer seg for at SFO-ene er først og fremst blitt et sted å oppbevare ungene. Høyt press på skolearbeid utenfor skoletiden har allerede skapt store, varige forskjeller mellom de som får hjelp til lekser hjemme, og de som ikke får det.

Foreldre er bekymret for at skjermene tar for mye tid, at lærerne blir terapeuter, og at ungdom som trenger en god prat, går altfor lenge alene.

Vi må styrke laget rundt eleven, men også læreren. Det betyr skoleledere med bedre rammer, assistenter som jobber fulltid, og flere helsesykepleiere og miljøterapeuter.

Vi ønsker oss en helhetlig skole med mer hjelp til å bli ferdig med leksene på skolen og i SFO, hvor fysisk aktivitet blir en del av verktøykassen og gode matopplevelser gir mette unger klare for å lære.

Vi vil ha vaktmestre til stede på alle skoler.

Dessuten er vi glade i skolebyggene våre og vil ha vaktmestre til stede på alle skoler.

Press på ressurser gjør også at vi må tenke smartere når vi bruker pengene på våre tjenester og ansatte. På to år har Bærum gått fra å bruke 8 millioner til 260 millioner på innleide vikarer kun i pleie og omsorg.

Vi trenger åpenbart flere folk på jobb slik at sykepleiere og helsefagarbeidere skal kunne bygge gode fagmiljø.

Vi må rett og slett bruke pengene på å øke grunnbemanningen. Slik kan vi gi fagfolkene våre tid og tillit. Dessuten er det veldig godt å kjenne igjen de som kommer på døra hjemme for å gi deg både pleie og omsorg.

Det kan være skremmende å tenke på at vi er siste generasjon som kan gjøre noe med klimakrisen. Men vi kan ikke bli overveldet.

Kommunen og næringslivet må samarbeide for å gjøre det enklere å ta grønne valg. Ikke alle kan la bilen stå, men for de som kan det, må vi vinterrydde sykkelveier, sette opp flere bussavganger innad i kommunen og sikre gratis innfartsparkering.

Samtidig som vi gjør hverdagen enklere for flere, kan vi ta noen valg som gir store utslag raskt. La oss allerede nå verne naturområder som Lysakervassdraget, Løkkeåsen, Engervannet og Tanumplatået i sin helhet for fremtiden.

I høst når du står med stemmeseddelen i neven og lurer på hva det papiret skal lede til, så tenk på hva valget vil bety for hverdagen din. Bli med og løft ambisjonene for kommunen vår.