Unni Lindell har lett i årevis etter kjær barndomsvenn
Da Unni Lindell (64) vokste opp på Haslum, var det én jente som hadde stor betydning for henne. I dag er venninnen som sunket i jorden.
«Jeg har prøvd alt. Søkt etter henne på Facebook og nett; når jeg har vært i Tyskland med bøkene mine, har jeg bedt tyske forleggere om hjelp» skriver Unni Lindell.
Historien om venninnen Sylvi er en av flere historier forfatteren presenterer i juleheftet «Juledamer» som Lindell har skrevet sammen med Anne B. Ragde. Det er tredje året på rad de to deler nye noveller, personlige historier, skråblikk og såre opplevelser i et felles hefte.
Lindell og Ragde har tidligere utgitt «Juleengler» og «Julestjerner» som ifølge forlaget er blant juleheftene som er mest etterspurt. Årets utgave har et opplag på 58.000.
Lindell, som i dag er bosatt på Høvik, tror noe av årsaken kan være de personlige historiene hun og Ragde byr på.
– Som da jeg mistet min beste venninne da jeg var åtte år, sier Lindell.
Norsk tradisjon
Ifølge sjefredaktør i Egmont, Kjetil Johnsen, er julehefter fortsatt «en tradisjon som står fjellstøtt i Norge».
– Salget er litt mindre enn for noen år tilbake, men det har ikke vært en stor nedgang. Samtidig har vi en mye større variasjon i julehefter i dag enn for bare noen år tilbake, sier Johnsen.
Der juleheftene med Knoll og Tott og Stomperud var de som dominerte, har det nå kommet flere andre varianter, som ikke er basert på tegneseriefigurer. Siden artisten Herborg Kråkevik lanserte sitt hefte Juleroser for syv år siden, har denne trenden eksplodert, sier Johnsen.
Han tror det kan ha bidratt til at flere, som tidligere ikke kjøpte julehefter, har funnet sine favoritter.
– Det er nesten utrolig, men vi ser at det er et fremtidsrettet marked for disse, sier han.
Viktige barndomsår
I sitt julehefte forteller Unni Lindell om hvordan det var å vokse opp i et byggefelt, der ungene klatret i stillaser, trillet nabobabyer på «stripa», lekte i grøftekantene og «elsket mødrene våre».
– Det var unge barnefamilier som flyttet inn her, så det var mange lekekamerater i blokka. Dessverre er mange av «barna» døde i dag, men jeg har fortsatt god kontakt med noen, sier hun.
Den 64-åringen likevel husker aller best, er Sylvi, jenta fra etasjen over familien Lindell. I historien «Engel savnet» beskriver forfatteren hvordan den to år eldre jenta stadig hjalp henne ut av vanskelige situasjoner på skolen og hvordan de to sammen møtte barndommens utfordringer: «Men alt det fine skulle kollapse et sted der i fremtiden», skriver Lindell.
I 1966 flyttet Sylvi hjem til Tyskland, der hennes mor kom fra. Venninnene skal ha tatt gråtende farvel og brevvekslet i en periode, men så opphørte kontakten. I dag sitter Lindell igjen med en liten lekehund hun fikk i gave og en julestjerne de to lagde sammen.
– Stjernen tar jeg frem hver jul fortsatt, sier hun.
Leter fortsatt etter Sylvi
Den kjente forfatteren bodde på Løkeberg fra hun var fire år til hun flyttet hjemmefra som tyveåring.
Om venninnen Sylvi lever eller er død, vet ikke Lindell.
Som voksen har forfatteren gjort flere mislykkede forsøk på å spore opp Sylvi, så langt uten hell.
– Hvis du hadde møtt henne i dag, hva skulle du sagt til henne?
– Jeg ville fortalt henne hvor mye hun betydde for meg. Og jeg vet at det var gjensidig.