Skip to main content

Sugen på setninger

AKTUELL: Beate Grimsrud skifter språk på flyturen mellom Stockholm og Oslo, og føler seg hjemme der hun legger fra seg hatten, her fotografert på Baker Hansen, Stabekk.

Beate Grimsrud noterer ord hun vil ta vare på. Hun er sugen på setninger!

Et par festes til papiret ved kafébordet på Stabekk:

«Vil man være grenseløs, kan man omgås andre grenseløse. Da blir det ikke så dyrt» er en setning hun er veldig sugen på.

– Men hva er det egentlig hun vil si?

– Jeg vet det ikke på forhånd, ting utvikler seg undervegs, sier hun.

Beate Grimsrud normaliserer galskapen med forbløffende bilder, og viser igjen hvor suveren hun er, skriver Dagbladet om hennes siste bok «Evighetsbarna».

Aftenposten roser finstilt språkarbeid og berømmer henne for småskrudde tankebaner som gir god mening også for de fleste friske, og VG mener hun er helt normalt rar.

Flere anmeldelser

– Dette snakker til hele belønningssystemet mitt, smiler forfatteren.

Beate Grimsrud får mange hyggelige meldinger fortiden. Anmelderne kappes om superlativer når de omtaler romanen «Evighetsbarna». Den ferskeste er det forlaget som formidler via telefon under intervjuet med Budstikka:

«Beate Grimsrud er genial!» Mor og datter jubler.

Vivi Grimsrud (90) er glad for at datternes bøker blir så godt tatt imot.

– Men det er ingen stor overraskelse over at hun ble forfatter! sier hun fornøyd.

LES OGSÅ: Travel tid for Beate Grimsrud

Forfatteren ble født

Beate begynte å skrive før hun begynte på skolen. Da hadde hun i flere år holdt tvillingbroren våken med historier fra køyesenga hjemme i Kirkedalsveien på Haslum.

Men det var da hun syv år gammel og gråt seg gjennom Rondane, at endringen skjedde. Historiene erstattet tårer.

– Da ble forfatterne født, smiler Grimsrud og forteller at tvillingbroren gjenopplevde det hele under sommerens fottur med sine barn.

Galskap blir normalt

Hun er kjent for å skrive om galskap, med forbløffende bilder får hun det til å virke normalt. Hun er nominert til Nordisk råds litteraturpris for bøkene «Å smyge seg forbi en øks» og «En dåre fri», om psykisk sykdom og forsvar for det skapende.

Når «Evighetsbarna» lanseres denne uken, er det mange som undrer: Hvor mye distanse må hun ha til psykiske lidelser for å ikke bli dokumentarisk?

– Det er ikke interessant. Jeg er bare interessert i at folk skal få noe ut av bøkene mine. Jeg vil spre litteratur.

LES OGSÅ: Beate Grimsruds liv på tv

Fire liv krysses

«Evighetsbarna» handler om mennesker blir får livene sine flettet sammen ved at de krysser samme spor i Stockholm, byen i verden med flest alenehusholdninger.

Vi møter Siri som er innbilt gravid, og som vil anmelde legen til politiet fordi han ikke tror henne. Og André som sleper på en utstoppet katt i bånd. Det blir 45 flettverksfortellinger av små noveller.

– Jeg er interessert i hva de tenker. Noen tog har gått, og noen tog er igjen. Da er det bare å hoppe på det som går! Hun oppsummerer hovedpersonene som vanlig mennesker som ikke henger helt med, men som heller ikke har ramlet helt av. Her finner vi både svakhet og styrke.

Bøkene blir til på hytta i Roslagen ved Åland og i kontorfellesskapet i 1700-tallshuset på Södermalm. Det er mange år siden hun selv flyttet til Stockholm. Men hvor føler hun seg egentlig hjemme?

– Hjemme er hvor jeg legger hatten, svarer hun.

LES FLERE KULTURNYHETER HER

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.