Skip to main content

Ny bok avslører private brev

Ny bok om Fridtjof Nansen, «Nansen 2. Utfordreren», viser til en rekke brev polfareren skrev i profesjonell og privat øyemed.

Da Fridtjof Nansen fikk telegrammet om at han var tildelt Nobel fredspris i 1922, svarte han straks at vedtaket måtte gjøres om.

Nansen takket riktig nok for «den store påskjønnelsen», men mente det var uheldig å gi prisen til en nordmann to år på rad. I 1921 gikk den til Christian Lous Lange. Nansen foreslo at Nobelkomiteen skulle gi prisen til Robert Cecil i Folkeforbundet, for hans enestående innsats for fredssaken.

Dette kommer frem i et brev som datteren Liv skrev til familiens nabo på Lysaker, Henrik Werenskiold. Forfatter Harald Dag Jølle gjengir det i sin nye bok «Nansen 2. Utfordreren». Biografien inneholder brev som Nansen og kretsen rundt ham har skrevet.

– Nansen mottok Fredsprisen med blandede følelser. I takkeforedraget forteller han om planene om å vende tilbake til forskningen, men at han nå følte seg forpliktet til å videreføre hjelpearbeidet, sier Jølle.

Den nye boken om Nansen har så langt høstet gode anmeldelser: «Nærmere et historisk menneske og en tid kan vi ikke forvente fra en biograf og hans objekt», skriver litteraturkritiker Leif Ekle i NRK. «Nansen-portrett står som en påle», skriver VG, som gir terningkast fem.

Donerte bort penger

I 2014 tok Jølle doktorgrad på Nansen med en 500 siders avhandling, og i disse dager kommer 500 nye sider om mannen på Polhøgda, som trolig er verdens mest kjente bæring:

– Fridtjof Nansen fikk den posisjonen han hadde i kraft av å være seg selv. Nansen uttalte seg om alt fra politikk til internasjonalt hjelpearbeid. Han ble lyttet til, selv om han ikke var statsmann. Da er det vanskelig å sammenligne ham med andre, som kan oppnå berømmelse på grunn av sin posisjon. Det er også vanskelig å tenke seg at noen kan få den posisjonen igjen, sier Jølle.

Fridtjof Nansen var «kremmer» og tok godt betalt for foredrag. Men Nobel-pengene ga han bort til hjelpearbeid, sammen med en like stor donasjon.

– Kona Sigrun håpet å legge inn vann til hjemmet deres på Polhøgda, men alle pengene gikk til hjelpearbeid, sier Jølle. 

Forfatter Harald Dag Jølle har skrevet bok om Fridtjof Nansen. I tillegg har han doktorgrad på Nansen med en 500 siders avhandling.

Foto: Privat

Med bøkene ønsker han å lage et nært portrett av en fascinerende skikkelse med sterk rettferdighetssans, som har utrettet utrolige ting. Da har brevene vært viktige:

– I private brev skriver Nansen om tanker og følelser om det som skjer. Da kommer personligheten frem. Nansen har den nest største brevsamlingen i Nasjonalbiblioteket, og selv om utdrag er trykket tidligere, har det vært viktig for meg å lese hele brevet, sier Jølle.

Boken inneholder også lidenskapelige kjærlighetsbrev til Sigrun, både før og etter at de giftet seg i 1919. Som enke bosatt hun seg på Håkavik i Vollen. I forordet til boken takker forfatteren Sigrun for at hun holdt ut med Nansen.

– Kona mi heter Sigrun, så det er ikke problematisk om folk oppfatter dette dobbelt, sier Jølle.

Brev gir nærhet

Gamle brev var også sentralt da forfatter Marianne Storberg fra Høvik tok doktorgrad i historie på vennskap mellom menn på 1800-tallet.

– Du kommer veldig tett på personer gjennom brevene. Du merker hva de sliter med og hva som er alminnelig. Det er viktig å komme under huden på personer i en biografisk fremstilling, sier Storberg. 

Fridtjof Nansen og kona Sigrun poserer for fotografen.

Foto: Privat

Selv om håndskriftstyding er tidkrevende og brevpapiret tynt å arbeide med, mener hun brevsamlinger gir verdifulle innganger.

Storberg jobbet selv med Nansen og vennskapet med Hjalmar Johansen i sin doktorgrad.

– Det er publisert en rekke Nansen-bøker, trenger vi flere?

– Det er spennende når det kommer noe nytt om en person vi regner som en bauta i norsk historie, sier hun.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.