Skip to main content

I klasserommet satt elever som også var flyktninger. Rud-lærer Ingeborg innser først nå hvor lite hun forsto om dem

Rud-lærer Ingeborg Sveen har med to andre intervjuet elever som har flyktet. Resultatet er den læreboken de selv lette etter.
Rud-lærer Ingeborg Sveen har med to andre intervjuet elever som har flyktet. Resultatet er den læreboken de selv lette etter.
Foto: KNUT BJERKE

Rud-lærer Ingeborg Sveen og flere lokale elever har bidratt til en intervjubok hvor ungdommer som en gang var flyktninger, forteller sine historier. 

Sahara?

Jo, den eleven, han har vært der.

I små drypp forsto Rud-lærer Ingeborg Sveen at noen av ungdommene i klasserommet hennes satt på helt spesielle opplevelser. Før de ble elever i Bærum, hadde de vært flyktninger. 

Fra Eritrea gjennom Sahara, ut av Syria, Somalia, og mange andre land. 

Sammen med to andre lærervenner, Shilan Ahmadian og Camilla Næsmo, lette Sveen en kveld etter gode tekster om flukt, som kunne brukes i deres klasserom. 

– Jeg klarte ikke finne tekster som var korte, eller tilgjengelige nok, til å bruke i videregående. Så tenkte vi – vi vet jo om elever som har flyktet. Hva om vi bare prøver å snakke med noen, og ser hva det kan bli til? 

Skrev boken de trengte

Bok er det blitt – to år senere: «Fortellinger om flukt». 

Ti elever som for ikke lenge siden var flyktninger, forteller sine historier. 

– Jeg tror det vi har lært, er hvor lite vi i utgangspunktet visste. Det er kanskje litt klisjé. Hvor lite man vet om et annet menneske, sier lærer Sveen. 

Hun gikk til oppgaven med ærefrykt. 

– Det har vært gripende, rystende og sårt. 

Men ikke så rent uvanlig. 4,5 prosent av befolkningen i Norge har en gang vært flyktninger.

Torsdag ble det klart at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for 2022 anmoder Asker og Bærum om å ta imot henholdsvis 57 og 65 flyktninger, hvorav fire enslige mindreårige til hver kommune.

Under brusflasker, mot Sudan

Tre av elevene som er intervjuet i boken, kommer fra Asker og Bærum: «Losin», som flyktet fra Syria da hun var 15: «Ingen reiser fra et nybygd hus og fremtidsplaner, slik vi hadde, med mindre de vet at det er det eneste valget de har.»

«Amal» som hørte lydene av skudd, selv om moren skrudde barnefilmene på høyeste volum. Hun flyktet fra Somalia som 13-åring. «Jeg forsto nok ikke alltid hva jeg var redd for, men frykten spiste sakte opp hver eneste lille del av hvem jeg pleide å være.»

Og «Henok» fra Eritrea, som rømte Eritrea da han var 15, og flere år senere møtte lærer Ingeborg Sveen i et klasserom i Bærum. 

«Den første delen av flukten var i en lastebil full av Coca-Cola. Jeg tenker fortsatt på det hvis jeg drikker cola i dag, at jeg har ligget under kasser med sånne flasker, og hvordan den klirrende lyden skar i øra mine mens vi kjørte nordover mot Sudan.»

Forfatterne ser frem til å kunne bruke boken i undervisningen. Sveen tror stoffet kan være en god inngang til nye samtaler, både for elever og lærere. 

– Det er ikke så ofte vi lærere har tid til å tenke på alt alle har med seg i bagasjen, sier Sveen. 

Fint om læreren spør

Professor Ketil Eide ved Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på nyankomne flyktninger på skolen. Han minner om at flyktninger i klasserommene kommer med et vidt spekter av erfaringer – både hva gjelder flukten – og hva de hittil i livet har opplevd av skole. 

Professor Ketil Eide ved Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på nyankomne flyktninger, og anbefaler lærere å tørre å ta en prat de nok ofte synes er litt overveldende.
Professor Ketil Eide ved Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på nyankomne flyktninger, og anbefaler lærere å tørre å ta en prat de nok ofte synes er litt overveldende.
Foto: USN

– Det som er viktig, og særlig for nyankomne, det er at læreren tør å snakke med dem. Se på dem som enkeltpersoner med ressurser, og ikke bare en kategori av traumer og sårbarhet.

Det som er viktig, og særlig for nyankomne, det er at læreren tør å snakke med dem.
Professor Ketil Eide, Universitetet i Sørøst-Norge

I ett slikt eksempel, forteller professor Eide, viste det seg at eleven hadde vært selvstendig næringsdrivende i hjemlandet. Det ga læreren en ny forståelse av eleven.

Forskningen viser at en del lærere ønsker mer kompetanse om elever med flyktningbakgrunn.

– Det er greit å spørre oss

Elevene som har medvirket i boken ønsker å være anonyme i Budstikka, på samme måte som de er det i boken, men svarer gjerne på spørsmål om hva de ønsker at klassekameratene i Asker og Bærum skal forstå, når det kommer en flyktning i klassen. 

Bildet er fra en flyktningleir i Nord-Irak, men både forskeren og unge flyktninger selv minner om at denne typen foto bare er ett av veldig mange ulike fluktopplevelser.

Bildet er fra en flyktningleir i Nord-Irak, men både forskeren og unge flyktninger selv minner om at denne typen foto bare er ett av veldig mange ulike fluktopplevelser. 

Foto: FLYKTNINGHJELPEN

«Henok» fra Eritrea forteller at han ønsket at flere hadde kommet til ham med spørsmål. 

– Jeg satt ofte alene i klasserommet. Jeg hadde lyst til å prate med andre, men jeg turte ikke. For jeg var redd for at jeg ikke skulle ønskes velkommen. Når jeg sitter alene og stille, betyr det ikke at jeg er ensom eller har sosial angst, jeg bare har det litt vanskelig inn i meg. Jeg har det litt vanskelig hjemme, sliter litt økonomisk og klarer ikke å bli vant til å leve her. Jeg føler meg bare voksen, mer voksen enn de i klassen min, og samtidig vil jeg leve alderen min, akkurat som alle andre, være ungdom, skriver han til Budstikka. 

Jeg hadde lyst til å prate med andre, men jeg turte ikke.
Henok, flyktet fra Eritrea

«Amal» fra Somalia synes det alltid er greit å bli spurt om sin bakgrunn, kultur, eller religion. 

– Det er alltid positivt å tørre å spørre, for det viser at de vil bli kjent med oss og vår kultur. Dette gjør det enklere for både dem og oss å bli inkludert.

Hun har observert at mange i hennes situasjon ikke rekker opp hånden i timen. 

– Det betyr ikke at de ikke vil prate med dem, ikke liker dem og heller ikke at de ikke er flinke på skolen, men det er fordi at språknivået deres er lavere enn majoriteten i klassen og derfor er de redde å feile foran alle. 

Da kan medelevene gjerne bidra ved å prøve å trekke dem inn i diskusjonen, mener Amal. 

– De fleste som flyttet til Norge er tøffe, flinke, kan mye ting som dere ikke kan. De er ikke dumme, men bare nye. Tenk positivt om flyktninger fordi mange flyktningene her i Norge tenker positivt og er positive, opplever hun. 

De fleste som flyttet til Norge er tøffe, flinke, kan mye ting som dere ikke kan.
Amal, flyktet fra Somalia

«Losin» fra Syria skriver at det er viktig at elevene i Asker og Bærum forstår at hun på mange måter er som dem. 

For tiden er Sveen i mammaperm med datteren sin, men hun ser frem til å bruke boka hun selv har vært med å skrive i undervisningen, her på Rud videregående skole i Bærum.

For tiden er Sveen i mammaperm med datteren sin, men hun ser frem til å bruke boka hun selv har vært med å skrive i undervisningen, her på Rud videregående skole i Bærum. 

Foto: KNUT BJERKE

– Jeg vil ikke at noen skal bli overrasket når jeg får høyere karakterer enn dem og har opplevd og sett mye fine ting i mitt liv og i verden. De tror de er de eneste som har hatt det bra, og at vi har vært fattige og alltid har vært i nød, skriver Losin. 

De tror de er de eneste som har hatt det bra, og at vi har vært fattige og alltid har vært i nød
Losin, flyktet fra Syria

Hun har inntrykk av at disse ideene er medieskapt. 

– Men man kan ha det ganske bra i familien sin og i det landet og miljøet man har bodd i, og likevel, på grunn av regjeringen og politiske grunner og straffer måtte migrere og forlate alle de fine husene, bilene, klærne og gode minnene for å overleve. Det er viktig at de vet at ikke alle var veldig fattige, og levde på gata og ikke har gått på skole, eller ikke har noe kunnskap, eller aldri har hatt fine klær. Vi levde i fred og likte landet vårt. Ingen trodde at alt dette skulle bli borte en dag.

Vi levde i fred og likte landet vårt. Ingen trodde at en dag alt dette skulle bli borte.
Losin, flyktet fra Syria
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.