Skip to main content

Hun blir nedringt under pandemien

Lege og spesialist på immunforsvar, Anne Spurkeland, opplevde plutselig at faget hennes ble hett. Nå ligger «Frisk nok» på salgstoppen. Tidligere har hun gitt ut boken «Immun» og kakeboken «Frie kaker», for mennesker som ikke tåler alt.

Lege og spesialist på immunforsvar, Anne Spurkeland, opplevde plutselig at faget hennes ble hett. Nå ligger «Frisk nok» på salgstoppen. Tidligere har hun gitt ut boken «Immun» og kakeboken «Frie kaker», for mennesker som ikke tåler alt.

Foto: NINA ABRAHAMSEN

Lege og spesialist på immunforsvaret, Anne Spurkeland, opplever plutselig at «alle» ville lære mer om faget. Nå ligger boken «Frisk nok» på salgstoppen. 

Du har sette henne i nær sagt alle kanaler og programmer der temaet er immunforsvaret knyttet til covid-19. Så har da også professor Anne Spurkland (60) fra Hvalstad i Asker forsket på immunologi siden hun var 24 år og legestudent. 

– Det ble helt vilt og sånn har det fortsatt. Jeg har snakket med 263 journalister siden 12. mars i fjor. Med webinarer, podkaster og samtaler med privatpersoner og firmaer er antall henvendelser nå oppe i 340. 

Nylig fikk hun Universitetets formidlingspris: «Hun evner å fremstille komplisert stoff på en pedagogisk, engasjerende og klar måte, både til studenter, til kolleger og til allmennheten.», skriver juryen blant annet. 

Skriver blogg

Spurkland skriver også blogg om immunforsvaret og ble bedt om å lage håndboken «Frisk nok». Etter én uke lå den på salgstoppen hos to bokhandlerkjeder og nytt opplag er bestilt. Dagbladets anmelder gir sekser på terningen. 

Jeg ser at noen ønsker å la seg smitte for å sikre seg vaksinepass. Det er ikke å anbefale.
Anne Spurkeland

– Pandemien er forferdelig for mange. Men for min del er det, faglig sett, kjempegøy at immunologi er satt så ettertrykkelig på dagsorden. Før måtte miljøet vårt streve for å få oppmerksomhet, sier professoren, som mener den største misforståelsen er at immunforsvaret kan styrkes.

– Immunforsvaret ligger i genene og kan ikke endres, men du kan hjelpe det ved å spise næringsrikt, bevege deg og ha en god døgnrytme. Et for sterkt immunforsvar kan være farlig.

Må snylte

– Mennesker har kun 25.000 gener, som er veldig lite. Like mange som en liten mus og ikke mange flere enn rundormen som spiser råtne epler i hagen. Den har 17.000 gener. Med så få gener må vi snylte, forklarer hun. 

– Det gjøre vi ved å spise planter som har andre gener enn vi har – og som lager stoffer vi trenger. Slutter vi å spise disse stoffene, går det ut over immunforsvaret. Det å velge mat som inneholder lite næringsstoffer, annet enn kalorier, er derfor ukokt og fører til fedme. 

Spurkland er på linje med forfatter Michael Pollans råd: «Spis mat, ikke for mye og mest planter.» «Ikke spis mat som oldemoren din ikke ville gjenkjent som mat.»

Hun advarer også dem som tror de må få i seg masse antioksidanter, eksempelvis i pilleform.

– For mye antioksidanter kan være skadelig. Det beste er å spise antioksidanter sammen med energi, altså en plante, bær eller frukt. Har du valget mellom et glass sukkervann, et glass jus eller et eple, så velg eplet og ta deg et glass vann i stedet, sier hun og fortsetter:

– Går du deg en tur eller holder på i hagen, blir immuncellene hjulpet til å komme inn i vevet – overalt i kroppen. Det beskytter mot kreft og hjelper dem som har kreft til å være friske lenger og få bedre effekt av behandling. 

Skitt og spriting

– Trenger immunforsvaret å trenes opp?

– Ja, det kan du si. Har vi det for rent rundt oss, begynner immunforsvaret å reagere mot det som er ufarlig, som støv og pollen. Det å ha det litt skittent rundt seg, er sunt. All spritingen vi holder på med, kan ha en bakside og muligens gi mer allergi, astma og hudplager senere. 

Det å stresse med at små barn sitter i sandkassen og putter skitne fingre i munnen, er å gjøre dem en bjørnetjeneste, mener Spurkland. 

Fra forskningen ser hun at det siste barnet i søskenflokken får minst allergi. Årsaken er at det får smitte fra søsken, og foreldrene er kanskje blitt litt slappere med renholdet. 

Også de som vokser opp på gård har mindre allergi. Vaksiner er også en måte å forberede immunforsvaret mot potensielt farlige sykdommer. 

 – Hvorfor blir menn sykere enn kvinner?   

– Det handler om at genene våre skal føres videre. For å sette det hele på spissen: Det hannkjønn trenger, er å finne en kvinnelig partner å fusjonere med. Kvinnens ansvar er å bære individet frem, mens mannens kropp allerede har lyktes med sitt formål. Kjønnsforskjeller sees også hos bananfluer og mus. 

Nedsiden hos kvinner er at de oftere får autoimmune sykdommer, påpeker hun.

– En trøst for mennene er at de har bedre dreperceller, som raskere tar seg av akutte skader.

– Hva er forskjellen på immuniteten ved å ta vaksine mot korona og selve smitten?

– Ethvert virus med respekt for seg selv, vil forsøke å lure immunforsvaret. Spesielt gjelder dette korona. Det kan gjøre at immuniteten ikke nødvendigvis blir så sterk ved smitte som den blir ved vaksine, der immunforsvaret får jobbe mer uforstyrret. 

Professoren har fått med seg at mange begynner å bli utålmodige.

– Jeg ser at noen ønsker å la seg smitte for å sikre seg vaksinepass. Det er ikke å anbefale.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.